English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
3427 - 031 Kvikne | |||||
(Objekt Id: 37004) (Sist oppdatert: 14.05.2019) |
Navn på malmprovins: Kvikne |
(Objekt Id: 37004 31,00,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Innlandet | Kommune: | Tynset (3427) |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 573198 m. | Nord: | 6936355 m. |
Lengdegrad: | 10.4233750 | Breddegrad: | 62.5508550 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn |
|
Lokalisering |
Fylke: | Innlandet | Kommune: | Tynset (3427) |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 573401 m. | Nord: | 6936241 m. |
Lengdegrad: | 10.4272760 | Breddegrad: | 62.5497940 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 250 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 2.36 % | 13.03.2024 | |
Zn | 1.8 % | 13.03.2024 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1632 - 1677 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kvikne Kobberverk | |
1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1974 - 1977 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
Strøk/Fall: | 20 / 30 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :12 / 35 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Minerallineasjon | Retn./Stupn. :100 / 35 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Kvikne gruvefelt ligger ca. 5 km østsørøst for Yset sentrum i en bred dalsenkning sør for Ya. En bilvei fra Yset går rundt Kaltberget helt fram til gruveområdet som består av en rekke gruver og skjerp. Geologisk sett er det naturlig å dele feltet inn i fire forekomster; HE10146 Kviknegruvene, den østligste sonen inkluderer de gamle hovedgruvene (Gaben Gottes, Segen Gottes, Banken, Gruve 1707 og Storbekken skjerp) - HE0147 Vangsgruvene, den vestligste sonen (Øvre og Nedre Vang, Vangsberget gruve, Odden I og Odden skjerp) - HE0148 Dalsgruva, mellom disse hovedsonene (Dalsgruva og Odden II) - HE0149 Estenvangen, en rekke små skjerp i vest og sørvest (Estenvangen I og II, Kojan, Grubeåsen og Berstjern I, II og III). Gruvene er blant de eldste i landet (Voss 1983). Driften startet i 1629 i Prestens gruve som utgjør de øvre deler av Segen Gottes som ble startet opp noe senere. Rikere kobbermalm ble påvist ca. 200 m lengre sør og Gabes Gottes kom i drift i 1632. Etter noe problem med framstilling av garkobber i begynnelsen bedret lønnsomheten seg. Kong Christian IV besøkte gruva i juni 1635. Sehesteds synk ble avsenket ned til den i 1642, mens drifta ble avsluttet i Gabes Gottes i 1677 etter at gruva raste sammen. Segen Gottes fortsatte da som hovedgruva i feltet noen år framover. Gammelsjakten hadde blitt drevet ned til den i 1666. Fram mot århundreskiftet ble det dårligere tider og driftshvile. Drifta kom i gang igjen først på 1700-tallet og Gruve 1707 og Banken ble også satt i drift i denne perioden. I perioden 1732-39 ble Nysjakten avsenket ned til Segen Gottes for å lette transporten og bedre ventilasjonen. Drifta fortsatte fram til 1789 da gruvene ble fylt av vann under storflommen i forbindelse med snøsmeltinga på våren. Videre drift fortsatte omkring 1795 i Vangsgruvene og Dalsgruva fram til 1812 da ordinær drift ble avsluttet i feltet for sist gang. Senere undersøkelser inkluderer skjerping nær Øvre Vang i 1869-70, og tyske interesser utførte undersøkelsesarbeider ved Dalsgruva samt Odden I og II i perioden 1909-12 (Berg 1912). En rekke beskrivelser og vurderinger av feltet ble gitt på denne tida (bl.a. Witt mfl. 1909, Holmsen 1914 og C.H. 1919). I 1945 ble det vurdert om de store tippene (volumanslag 147.600 m3) kunne utnyttes (Smith 1945) samtidig med at geofysiske målinger ble utført (Brækken & Singsaas 1946). Sulfidmalm A/S gjennomførte geologisk og geofysisk kartlegging samt kjerneboring i 1974 og 1977 (Sivertsen & Hansen 1977). Nilsen & Mukherjee (1972) har gitt en detaljert geologisk beskrivelse av området og mineraliseringene, og oppgir at totalt ble 7343 tonn kobber produsert. Kvikneforekomstene ligger i metasedimenter i nær kontakt med mafiske metavulkanitter som tilhører Gulagruppen. Strøket til foliasjonen og skifrigheten i gruveområdet er nordnordøst-sørsørvest (20°-30°) med moderat fall mot øst (20°-35°). Metasedimentene består av karbonat- eller kalsilkatførende, psammittiske kvarts-biotitt skifre, i veksling med kvarts-sericittskifre som gjerne opptrer nær sulfidmalmene. Smale amfibolitter finnes nær den østlige malmsonen gjennom Kviknegruvene. De øvrige malmene er tilknyttet en mektigere amfibolitt som finnes mellom malmsonene gjennom Kviknegruvene og Vangsgruvene og indikerer at disse ligger på ulike tektonostratigrafiske nivå. Massiv sulfidmalm dominerer men disseminasjon og aggregater av sulfider i ulik grunnmasse finnes også Fra eldre rapporter er malmenes mektighet oppgitt å variere fra 0,5 til 5-6 m og inkluderer da sannsynligvis soner med disseminasjon og aggregater av sulfider. De massive sulfidmalmene opptrer langs kontakten mellom skifre og amfibolitter eller i skifre, og gjerne i tilknytning til tynne (< 1m) kvartsittiske benker. De kan representere silisifiserte sidebergarter eller omdannede ekshalitter da de har varierende innhold av granat og amfibol (hornblende og/eller cummingtonitt). Inn mot malmen er biotittskifrene omvandlet til sericittskifre, mens amfibolittene blir mer granatførende. Nilsen & Mukherjee (1972) delte malmen inn i to hovedtyper: pyritt-kobberkis og magnetkis malm, hvor førstnevnte antas å ha vært den økonomisk interessante. Befaringen i 1998 indikerer at pyritt dominerer i Kviknegruvene, mens magnetkis er dominerende jernsulfid i Vangsgruvene. I begge malmsonene varierer innholdet av kobber sterkt, og stedvis finnes også sinkblenderik malm. Sulfidsonene i Estenvang-sonen består i hovedsak av massiv magnetkis med svært lavt innhold av basemetaller. Gabes Gottes Gabes Gottes var hovedgruva de første driftsårene inntil taket raste ned i 1677. Den var da drevet 120 m langs strøket og 200 m langs fallet. En synk, Sehesteds synk, ble avsenket i 1642 for å lette transporten. Inngangen til den gjenraste gruva ligger rett øst for Gruvehagen setervoll og vest for den vestre Gruvebekken som renner gjennom gruvefeltet fra sør mot nord. Malmen har moderat fall mot øst. De øvre deler av malmen var pyrittrik, mens de nedre deler var mer rik på kobberkis og magnetkis (Nilsen & Mukherjee 1972). Mektigheten til malmen var 0,5-6 m, og i gjennomsnitt 3 m. Årsproduksjonen kom opp i over 100 t garkobber i 1653. Koordinatene er angitt til inngangen til den nedraste gruva rett vest for vestre Gruvebekken. I nordveggen av dagåpningen, som har sidevegger på 3x3 m, er en 1,2 m mektig malmsone blottet. Malmsonas orientering er 20°/30°. Den består nederst av en 40 cm mektig kvartsitt med svak sulfiddisseminasjon. Over denne følger 60 cm med kraftig kobberkis-pyritt disseminasjon i kvartsitt med kvartslinser og grovkornete amfibolaggregater (prøve HE0146.05). En 20 cm mektig massiv pyritt ligger øverst. Granat-glimmerskifer ligger under malmsona i vest, mens kvarts-glimmerskifer følger over den. En smal sone med kraftig disseminasjon av kobberkis finnes nederst i hengen. Representative malmprøver er innsamlet fra blokker i denne dagåpningen (HE0146.01-.04). Det er mulig at Gabes Gottes har bestått av to parallelle malmsoner for 10-12 m lengre vest og 8 m høyere i terrenget finnes en annen dagåpning hvor en prøve av massiv pyrittmalm er innsamlet (HE0146.06). Denne sona faller ned under den østre åpningen. Øst for dagåpningene fram mot bekken dominerer sericitt-rik glimmerskifer. Videre øst for bekken ligger de store tippene omkring den gjenraste Sehesteds synk. Materialet på tippene er i hovedsak kraftig forvitret. Friskere blokker av sinkblende-rik pyrittmalm og årenettverk av magnetkis-kobberkis i grovkornet amfibolbergart er prøvetatt nede ved Gruvebekken (HE0146.09-.10). Gabes Gottes II Dette representerer en stollinngang mot sør til Gabes Gottes rett vest for Gruvebekken. I østveggen står det igjen en linseformet opptil 30 cm bred sone med massiv magnetkis-kobberkis (prøve HE0146.07) omgitt av sericitt-rik skifer. Linseforma massiv pyrittmalm finnes i forlengelsen av malmsona vest for inngangen. Gabes Gottes III Dette representerer en annen stollinngang mot øst til Gabes Gottes. Den ligger rett øst for Gruvebekken og 10 m lengre ned (mot nord) enn Gabes Gottes I. Gruvebekken renner delvis inn i gruva. I øvre del av stollinngangen er det en vakker 70 cm mektig malmsone som består av båndet pyritt-sinkblende-kobberkis i kvartsittisk grunnmasse (prøve HE0146.08). Sidebergart er glimmerskifer som dels er granatførende. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Voss, J. F. , 1790 |
Avskrift av Johan Frederic Voss:Forsøk til en norsk bergverks- historie. Antagelig skrevet 1783-1790. Kvikne Kobberverk. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1693;2 sider |
Abstrakt: | |
Historisk beskrivelse av gruvene med opplysninger om drift på 1600 og 1700 tallet. |
Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
(Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
Holmsen, H. , 1914 |
Rapport over Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 31;11 sider |
Abstrakt: | |
Omfangsrik rapport med oppsummering av beliggenhet, historie, transportforhold og vannkraft. Deretter er generell geologisk beskrivelse. Kismalm finnes langs eller nær grensen mellom skifer og amfibolitt. Malmen er knyttet til kvartsganger eller finnes som impregnasjon i skifer. Flere malmsoner er påvist. Rapporten inneholder detaljert beskrivelse av flere forekomster. Til slutt diskuteres mulighetene for forsøksdrift. Det anbefales at så sant eierforholdene er klarlagt, bør topografisk og geologisk kartlegging gjøres før en eventuell forsøksdrift settes i gang. |
C. H. , 1919 |
Resume over Kvikne kobberverk. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2183;9 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke gruver og skjerp og rapporten gir en beskrivelse av de enkelte forekomstene. Felles for alle er at malmen består av kobberholdig svovelkis og/eller magnetkis. |
Smith, H. H. , 1945 |
Kvikne gruvor. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
Singsaas, P.; Brækken, H. , 1946 |
Elektromagnetisk undersøkelse Kvikne Gruber, Kvikne. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.43;7 sider |
Abstrakt: | |
Oppgaven var i første rekke å undersøke om det gjenstår malm i de gamle grubene. Videre skulle udersøkes om det i de nærliggende områder, og da spesielt i grubesonens fortsettelse i strøkretningen, finnes hittil uoppdagete malmer. Feltet var geologisk undersøkt av dr. Harald Bjørlykke. Malmen i gamle Kvikne kisgrube ligger i kvartsganger i glimmerskifer nær grensn mot over- liggende amfibolitt. Gruben har vært drevet på to malmer adskilt ved en for- kastning. Det forekommer grafittskifer i feltet. Det ble foretatt el.magn. målinger (Turam) på vanlig måye. Målingene viser at det opptrer ledende soner i størstedelen av feltet som er 5,75 km2 stort. Sonene har vekslende lednings- evne og utstrekning. De fleste indikasjoner skyldes magnetkis- kobberkis- impregnasjoner (rustsoner) i amfibolitten. Hovedgrubens malmsone ga svake indikasjoner. I spørsmålet om mulig gjenstående malm i gruben ga målingene ingen sikre holdepunkter. |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Sivertsen, R. & Hansen, R. 1977: Investigation in the Kvikne region 1977. Geological, geophysical investigations and diamond drilling at the Kvikne mines. Bergvesenet rapport BV 320, 10s. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0146.01 | Tipprøve |
|
||||
HE0146.02 | Tipprøve |
|
||||
HE0146.03 | Tipprøve |
|
||||
HE0146.04 | Tipprøve |
|
||||
HE0146.05 | Fastfjell |
|
||||
HE0146.06 | Tipprøve |
|
||||
HE0146.09 | Tipprøve |
|
||||
HE0146.10 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Innlandet | Kommune: | Tynset (3427) |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 573088 m. | Nord: | 6936822 m. |
Lengdegrad: | 10.4214290 | Breddegrad: | 62.5550660 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis Co |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1795 - 1812 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kvikne Kobberverk | |
1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
Elektromagnetiske målinger | |||
1974 - 1977 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1974 - 1977 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
Strøk/Fall: | 10 / 20 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Kvarts-biotittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :10 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :40 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Kvikne gruvefelt ligger ca. 5 km østsørøst for Yset sentrum i en bred dalsenkning sør for Ya. En bilvei fra Yset går rundt Kaltberget helt fram til gruveområdet som består av en rekke gruver og skjerp. Vangsgruvene er den vestligste sonen i Kvikne gruvefelt og inkluderer følgende gruver og skjerp; Øvre og Nedre Vang gruve, Vangsberget gruve, Odden I og Odden skjerp. Øvre og Nedre Vangsgruve ligger sør for Storbekken, henholdsvis ca. 60-70 m og 5-10 m høyere enn bekken og ca. 700 m nordvest for den første hovedgruva i Kviknefeltet, Gabes Gottes. Vangsgruvene kom i drift ca. 1795 etter at hovedgruvene i Kviknefeltet (Segen Gottes) ble oversvømt under vårflommen i 1789. De ble trolig drevet langs samme malmhorisont, og beskjeden produksjon (ca. 8 t garkobber/år) fortsatte fram til 1812 (C.H. 1919). For nærmere beskrivelse av gruvehistorien og berggrunnen for Kviknefeltet henvises til forekomst HE0146 Kviknegruvene og Nilsen & Mukherjee (1972). Vangsgruvene er i eldre rapporter beskrevet som kobberrike med mektigheter på malmsonene fra 1 m og opptil 3-4 m (C.H. 1919). Koordinatene til Øvre Vangsgruve er gitt til inngangen til en skråsynk som ligger 10 m høyere og 30 m sørvest for tippen. Over denne ligger et mindre skjerp og i samme nivå som tippen en stollinngang. Den svære tippen (4000 m3, Smith 1945) i skråningen nedenfor viser at det er utført betydelig arbeid på forekomsten. En 20-30 cm mektig malmsone med orientering 10°/20° er blottet ved inngangen til skråsynken. Den består av strenger og bånd av magnetkis og kobberkis i kvartsittisk grunnmasse (prøve HE0147.01) som omgir en 5-10 cm mektig linse med massiv magnetkis og kobberkis (HE0147.02). Malmsona ligger over en 20-30 cm mektig kvartsitt med svak sulfiddisseminasjon (HE0147.03). Sidebergart er kvarts-biotittskifer som også fører muskovitt/sericitt over malmsona. Inngangen til en gjenrast stoll ligger i samme høyde som tippen og er trolig hovedinngangen til Øvre Vangsgruve. En finkornet amfibolitt som dels er skifrig og fører svak sulfiddisseminasjon finnes ved inngangen. Den overlagres av kvarts-biotittskifer, som dels er sericittførende. På toppen av den svære tippen ligger utskeida malmstuffer (prøve HE0147.05-.08). Massiv magnetkis med varierende mengder kobberkis og sinkblende dominerer. Et mindre skjerp ligger opp mot toppen av brattskråningen, ca. 30 m sørvest for inngangen til skråsynken i Øvre Vangsgruve. Den består av en 1x2 m grunn, vannfylt grop. Kvartsittisk bergart med varierende innhold av amfibol, granat og sulfider dominerer. I en mindre skeidehaug finnes massiv magnetkis sammen med sinkblende og noe kobberkis (prøve HE0147.04). |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
(Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
Holmsen, H. , 1914 |
Rapport over Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 31;11 sider |
Abstrakt: | |
Omfangsrik rapport med oppsummering av beliggenhet, historie, transportforhold og vannkraft. Deretter er generell geologisk beskrivelse. Kismalm finnes langs eller nær grensen mellom skifer og amfibolitt. Malmen er knyttet til kvartsganger eller finnes som impregnasjon i skifer. Flere malmsoner er påvist. Rapporten inneholder detaljert beskrivelse av flere forekomster. Til slutt diskuteres mulighetene for forsøksdrift. Det anbefales at så sant eierforholdene er klarlagt, bør topografisk og geologisk kartlegging gjøres før en eventuell forsøksdrift settes i gang. |
C. H. , 1919 |
Resume over Kvikne kobberverk. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2183;9 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke gruver og skjerp og rapporten gir en beskrivelse av de enkelte forekomstene. Felles for alle er at malmen består av kobberholdig svovelkis og/eller magnetkis. |
Smith, H. H. , 1945 |
Kvikne gruvor. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Singsaas, P.; Brækken, H. , 1946 |
Elektromagnetisk undersøkelse Kvikne Gruber, Kvikne. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.43;7 sider |
Abstrakt: | |
Oppgaven var i første rekke å undersøke om det gjenstår malm i de gamle grubene. Videre skulle udersøkes om det i de nærliggende områder, og da spesielt i grubesonens fortsettelse i strøkretningen, finnes hittil uoppdagete malmer. Feltet var geologisk undersøkt av dr. Harald Bjørlykke. Malmen i gamle Kvikne kisgrube ligger i kvartsganger i glimmerskifer nær grensn mot over- liggende amfibolitt. Gruben har vært drevet på to malmer adskilt ved en for- kastning. Det forekommer grafittskifer i feltet. Det ble foretatt el.magn. målinger (Turam) på vanlig måye. Målingene viser at det opptrer ledende soner i størstedelen av feltet som er 5,75 km2 stort. Sonene har vekslende lednings- evne og utstrekning. De fleste indikasjoner skyldes magnetkis- kobberkis- impregnasjoner (rustsoner) i amfibolitten. Hovedgrubens malmsone ga svake indikasjoner. I spørsmålet om mulig gjenstående malm i gruben ga målingene ingen sikre holdepunkter. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Sivertsen, R. & Hansen, R. 1977: Investigation in the Kvikne region 1977. Geological, geophysical investigations and diamond drilling at the Kvikne mines. Bergvesenet rapport BV 320, 10s. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0147.01 | Fastfjell |
|
||||
HE0147.02 | Fastfjell |
|
||||
HE0147.03 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Innlandet | Kommune: | Tynset (3427) |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 573321 m. | Nord: | 6936792 m. |
Lengdegrad: | 10.4259540 | Breddegrad: | 62.5547530 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1909 - 1912 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Tyske interesser | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Vulkeks | Form: | ||
Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Cummingtonitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Skifrighet | Strøk/Fall :30 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :54 / 25 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Kvikne gruvefelt ligger ca. 5 km østsørøst for Yset sentrum i en bred dalsenkning sør for Ya. En bilvei fra Yset går rundt Kaltberget helt fram til gruveområdet som består av en rekke gruver og skjerp. Dalsgruva og Odden II er skilt ut som en egen forekomst som ligger mellom Kviknegruvene og Vangsgruvene. Trolig var det prøvedrift i Dalsgruva samtidig med drift av de andre hovedforekomstene i feltet, mens kum mindre undersøkelsesdrift er gjennomført i Odden II. For nærmere beskrivelse av gruvehistorien og berggrunnen for Kviknefeltet henvises til forekomst HE0146 Kviknegruvene og Nilsen & Mukherjee (1972). Dalsgruva ligger ved sammenløpet av Storbekken og Gruvebekken og består av to vannfylte synker i en avstand av 15 m. Den sørligste av disse har sidevegger på 5x5 m. En 20-30 cm mektig malmsone med massiv magnetkis med noe sinkblende og kobberkis (prøve HE0148.01) er blottet i nordøst. Den overlagres kvartsittisk bergart med svak disseminasjon av sulfider og kvarts-glimmerskifer. Videre østover følger en 50-60 m bred sone med finkornet amfibolitt. På malmtippen dominerer disseminasjon av magnetkis og kobberkis i grunnmasse dominert av kvarts-plagioklas (HE0148.02) og grovkornet cummingtonitt (HE0148.05), samt massiv magnetkis-sinkblende malm (HE148.03). Den nordre, vannfylte synken har vegger på 4x5 m og skal være opptil 8 m dyp. Kun svært rustfarget, kvartsittisk bergart er blottet i den østre veggen. Relativt få sulfidmineraliserte blokker finnes på tippen (100 m3) og kraftig disseminasjon av magnetkis og kobberkis i kvarts-plagioklas rik grunnmasse er mest vanlig (prøve HE0148.04). |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Witt, Otto; Norman, J. G.; Elvesæter, E. , 1909 |
(Foruten norsk, finnes engelsk og tysk verson) Rapport over kopperkisforekomster i Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 253;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten har først en kort historisk oversikt. Malmen består av kobber, svovel og mangnetkis i skifer. En lang rekke gruver og skjerp blir beskrevet. Forf- vurderer framtidsutsikktene for malmfeltet og betegner disse som gode. En ny undersøkelse av området blir anbefalt. |
Holmsen, H. , 1914 |
Rapport over Kvikne gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 31;11 sider |
Abstrakt: | |
Omfangsrik rapport med oppsummering av beliggenhet, historie, transportforhold og vannkraft. Deretter er generell geologisk beskrivelse. Kismalm finnes langs eller nær grensen mellom skifer og amfibolitt. Malmen er knyttet til kvartsganger eller finnes som impregnasjon i skifer. Flere malmsoner er påvist. Rapporten inneholder detaljert beskrivelse av flere forekomster. Til slutt diskuteres mulighetene for forsøksdrift. Det anbefales at så sant eierforholdene er klarlagt, bør topografisk og geologisk kartlegging gjøres før en eventuell forsøksdrift settes i gang. |
Smith, H. H. , 1945 |
Kvikne gruvor. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2407;11 sider |
Abstrakt: | |
Gruvefeltet består av en rekke forekomster og rapporten gir en bred beskrivelse av disse. Felles for feltet er at malmmineraliseringen forekommer i hovedsak som magnetkis og med varierende innhold av svovel- og kobberkis og opptrer både som massiv og impregnasjonsmalm. Ved flere gruver ligger det store berghaller av utdrevet malm. Det blir gitt anvisninger på videre undersøkelser bl.a. ved utnyttelse av berghallene. |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0148.01 | Fastfjell |
|
||||
HE0148.02 | Tipprøve |
|
||||
HE0148.03 | Tipprøve |
|
||||
HE0148.05 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Innlandet | Kommune: | Tynset (3427) |
Kart 1:50000: | Kvikne (1620-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 573001 m. | Nord: | 6936373 m. |
Lengdegrad: | 10.4195470 | Breddegrad: | 62.5510580 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
Element(er): | Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Semi-massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Gula Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Gula | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Biotitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Kvartsitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Kvarts-biotittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :336 / 40 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Kvikne gruvefelt ligger ca. 5 km østsørøst for Yset sentrum i en bred dalsenkning sør for Ya. En bilvei fra Yset går rundt Kaltberget helt fram til gruveområdet som består av en rekke gruver og skjerp. Estenvangen forekomsten består av en rekke små skjerp vest og sørvest i Kviknefeltet; Estenvangen I og II, Kojan, Grubeåsen og Berstjern I, II og III. De er i hovedsak små magnetkismineraliseringer i amfibolittiske bergarter selv om skifer også finnes ved de nordligste skjerpene. Det er ikke klart når det var aktivitet ved disse skjerpene. For nærmere beskrivelse av gruvehistorien og berggrunnen for Kviknefeltet henvises til forekomst HE0146 Kviknegruvene og Nilsen & Mukherjee (1972). Navnsettingen til Nilsen & Mukherjee (1972) er i hovedsak fulgt i beskrivelsen av denne forekomsten. Estenvangen I ligger 25 m sør for den gamle gruveveien over fjellet. Det er en liten vannfylt skråsynk med sidevegger på 4x2 m orientert nordvest-sørøst. I sørvest finnes granatførende kvarts-glimmerskifer med foliasjon 336°/40°. Liknende skifer opptrer også i nordøst. Under denne følger granatførende kvartsitt. En minst 30 cm mektig sone med tilnærmet massiv magnetkis (prøve HE0149.04) ligger i kvartsitten som også dels fører striper og disseminasjon av sulfider (HE0149.05). Amfibolitt med foliasjon 350°/35° er blottet ved veien vest for skjerpet. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Nilsen, Odd; Mukherjee, Ananda Deb , 1972 |
Geology of the Kvikne mines with special reference to the sulphide ore mineralization. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.52 (2);151-192 sider |
Abstrakt: | |
The Kvikne group of mines and prospects lies within strongly folded metasediments and metavolcanics in the central Norwegian Caledonides. In general, the sulphide ore bodies are stratabound in nature, and have a ruler shape with parallel alignment and F2 linear structure. They occur adjacent to and at the border between a thin horizon of amphibolite (Gula greenstone) and calcsilicate bearing biotite schists (Gula schists). A short range metasomatism has affected the ore-bearing border zone bringing about a deprivation of lime and thereby a relative enrichment of Al, Mg and Si, giving rise to cummingtonite/anthophyllite-, garnet-, and quartz-bearing wall rocks. The ores have been broadly classified into pyrrhotitic ores and pyritic/chalcopyritic ores. A probable epigenic origin is suggested, depending on the trace element distribution and micromineralogy. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HE0149.04 | Fastfjell |
|
||||
HE0149.05 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |