English version
	MALMDATABASEN
	5058 - 015 Fosdalen
	(Objekt Id: 37005) (Sist oppdatert: 14.05.2019)

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Light, tuffite schist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Keratophyre	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :255 / 80	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :255 / 80	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vestmalmen i Fosdalen gruve, som ble utdrevet i siste halvdel av 1970-årene, strekker seg fra Malm og ca. 6 km vestover, omtrent til innsjøen Holden. (Nåværende brytning pågår på Østmalmen, mer enn 3 km øst for Malm). Mineraliseringen på Aunekammen, vest for luftesjakt, er utgående av Vestmalmen. Det er her noen få gjengrodde grøfter, nærmest uten blotning. For nærmere omtale, se NT0179 Fosdalen. Ved søk i NGUs referansearkiv får en opp 24 rapporter og 15 kart som beskriver Fosdalen-forekomsten.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Flood, B.; Thorsnes, T. , 1988

	Prospektering i Fosdalenstrøket 1987 - resultater fra geologisk- geokjemiske arbeider og vurderinger.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.087;30 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver metoder og resultater fra et prospekteringsprogram i Fosdalenstrøket, Nord-Trøndelag, vesentlig konsentrert på edelmetaller. Prospekteringen har dels foregått i nærområdene til Fosdalens Bergverks- aktieselskap, og dels i områdene VSV for Fosdalen. Undersøkelsene i Fosdalen konkluderer med at det ikke fins noe potensial for edelmetaller i tilknytning til de båndete jernformasjonene som det drives på i gruven. I områdene VSV for Fosdalen opptrer Au-mineraliseringer i tilknytning til sulfidrike litologier og steile skjærsoner i en sekvens med båndete amfibolitter og sure metavulkanitter. Det anbefales at evt. videre prospektering etter edelmetaller lokaliseres til disse områdene.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0176.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained magnetite mineralisation. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på malmprovins: Fosdalen

(Objekt Id: 37005 15,00,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Åfjord (5058)

Kart 1:50000:

Holden (1623-2)

Kart 1:250000:

Namsos

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

582495 m.

Nord:

7094106 m.

Lengdegrad:

10.6845860

Breddegrad:

63.9641280

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe Cu

Borkjerner: Fosdalen

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Åfjord (5058)

Kart 1:50000:

Holden (1623-2)

Kart 1:250000:

Namsos

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

607719 m.

Nord:

7107842 m.

Lengdegrad:

11.2089930

Breddegrad:

64.0804120

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe Cu

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:	35500 tusen tonn

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Co (i pyritt-konsentrat)	0.25 %	04.06.1997
	Cu	0,06 %	15.06.2001
	Fe	30 %	04.06.1997
	S	2,2 %	15.06.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1907 - 1997	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Fosdalen Bergverk A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	250 / 70	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Fosdal

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Hornblende	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Kalkspatmarmor	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Kalkholdig kvartsitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Sandstein
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Biotittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Keratofyr	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Porfyrisk grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Andesitt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Primær lagning	Strøk/Fall :250 / 70	Syn-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Fosdalenforekomsten ble funnet i 1906 og ble drevet kontinuerlig frem til 1997. Til sammen er det tatt ut mer enn 35 mill. tonn malm fra gruva. Malmen inneholdt 50-70 % magnetitt, som var hovedproduktet, 3 % koboltholdig pyritt (gjennomsnittlig 0,25 % Co i pyrittkonsentratet), og mindre mengder kobberkis. I perioden 1906 til 1912 ble det produsert bare stykkmalm. I 1913-1914 ble det bygget oppredningsverk for produksjon av magnetittkonsentrat. Pyritt- og kobberkiskonsentrater ble produsert i enkelte perioder. Fosdalsmalmen opptrer som lag i en malmførende enhet som har et kjent strøklengde (ØNØ) på ca. 150 km, med en lang rekke tilsvarende mineraliseringer langs strøket. I Fosdalen har driften foregått over en strøklengde på ca. 12 km. Forekomsten har form av to parallelle linjalformede malmkropper med steilt sydøstlig fall. Aksestupningen er svakt mot sydvest i den nordøstlige delen av forekomsten, mens den flater ut mot sydvest. Malmen har en tykkelse på 5 til 8 m. Den øvre malmkroppen har en bredde i fallretningen på 50-100 m, den nedre er inntil 250 m bred. Forekomsten har blitt delt i flere blokker på grunn av forskyvninger langs en rekke forkastninger som faller steilt mot vest-nordvest. Inntil 1969 foregikk driften utelukkende i den såkalte Vestgruva. Siden har det meste av malmen blitt tatt ut i Østgruva, som tilhører samme stratigrafiske nivå men er forkastet 700 ned langs en stor forkastning i selve Fosdalen. På nordsiden av malmen, i liggen, består sidebergartene av grønnstein og mindre mengder kalkspatmarmor samt kalkholdig kvartsitt. I hengen finnes hovedsakelig felsiske metavulkanitter (keratofyr) i veksling med porfyrisk grønnstein og biotittskifer. De felsiske metavulkanittene har vært tolket som krystalltuffer og grovere pyroklastiske avsetninger. En tynn sone av fattig magnetittmalm finnes ca.5-6 m opp i hengen, og båndet magnetitt-hornblendeskifer samt andre magnetittrike skifre finnes flere steder både i heng og ligg. Selve malmsonen er ofte båndet, med lag av massiv magnetitt i veksling med magnetitt-hornblendeskifer og mer eller mindre pyrittrik magnetittmalm. Gangarten er hovesakelig hornblende, kvarts, karbonat og epitdot, med små mengder granat, apatitt og titanitt. Magnetitt og pyritt danner ofte en porfyroblastisk tekstur. Kalkholdig eller kvartsrik magnetittmalm finnes også, og lokalt opptrer tynne lag av båndet granat-magnetittskifer med 2-3 mm store krystaller av spessartingranat. Malmsonen har ofte en relativt skarp liggkontakt og en mer gradvis overgang mot fattig magnetittmineralisering i en kvarts-glimmer-karbonatrik bergart mot hengen. Gjennomsnittlig kjemisk sammensetning av malmen er ukke kjent, men Smith (1995) oppgir at Fe/Mn-forholdet er jevnt høyt med gjenommsnitt Fe/Mn=600 og MnO-verdier opp til 0,4%; fosforinnholdet er lavt med under 0,14% P2O5; Cr, Ti og V er meget lavt medkonsentrasjoner på noen titalls ppm. Thorsnes (1988) oppgir at bulk kiskonsentrater fra perioden 1953-1970 inneholdt 0,52% Cu, 9 ppm Pb, 138 ppm Zn, 2,3 ppm Ag, 250 ppm As, <1 ppm Sb , 4 ppm Bi, 1720 ppm Co og 81 ppb Au. Gullet fulgte kobberkisen, og kobberkiskonsentrater fra perioden 1971-1983 inneholdt gjennomsnittlig 725 ppb Au.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Falck-Muus, Rolf , 1919

	Fosdalen Gruber A/S

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 279;27 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en detaljert beskrivelse av bergverket. Feltets geologi og malmens mineralogi og opptreden blir viet stor oppmerksomhet likeså avbygningen av gruva. Rapporten er håndskrevet og inneholder flere fotografier.

Vogt, J.H.L. , 1918

	Fosdalens Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1;28 sider

Abstrakt:

Forekomsten ble funnet og satt i drift i 1906 og det ble da produsert skeidemalm som inneholdt ca 52 % Fe og 2,25 % S. I 1914 ble et magnetisk separasjonsverk tatt i bruk og fra da ble det produsert slig med ca 66,4 % Fe og svovelkiskonsentrat. Malmen forekommer som magnetitt med noe svovelkis (ca 2,5 % ) og ca 0,09 . 01 % fosfor. Kobberkis opptrer i små mengder og magnetkis mangler helt. Rapporten gir en nøye beskrivelse av de to gruvene, Malmo gruve og Nygruva og andre forekomster som Aunekammen og Storhaugen. Oppredningsverket og malmens oppredningsegenskaper blir omfattende behandlet. Rapporten inneholder en rekke analyselister og tabeller.

Welde, Harald , 1933

	Fosdalsgrubens malmforekomst mellom Fosdalen og Holdenvann.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Schøyen, Niels , 1919

	Geologisk-bergteknisk beskrivelse av Fosdalen grube med opberedningsanlæg.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Carstens, Carl W. , 1942

	Geologiske undersøkelser fra Fosdalen grube.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Vokes, Frank M. , 1960

	Mines in South and Central Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;EKSKURSJONSGUIDE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.212m;1-73 sider

Thorsnes, Terje , 1987

	Strukturgeologisk undersøkelse i Malm, Verran kommune, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.070;47 sider

Abstrakt:

Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift. Alle enhetene er plyfasalt deformert, og metamorfosert under lav grad forhold. Flere sett normal- og reversforkastninger kutter bergartene, og disse har vertikale bevegelser opptil ca. 600 m.

Flood, B.; Thorsnes, T. , 1988

	Prospektering i Fosdalenstrøket 1987 - resultater fra geologisk- geokjemiske arbeider og vurderinger.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.087;30 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver metoder og resultater fra et prospekteringsprogram i Fosdalenstrøket, Nord-Trøndelag, vesentlig konsentrert på edelmetaller. Prospekteringen har dels foregått i nærområdene til Fosdalens Bergverks- aktieselskap, og dels i områdene VSV for Fosdalen. Undersøkelsene i Fosdalen konkluderer med at det ikke fins noe potensial for edelmetaller i tilknytning til de båndete jernformasjonene som det drives på i gruven. I områdene VSV for Fosdalen opptrer Au-mineraliseringer i tilknytning til sulfidrike litologier og steile skjærsoner i en sekvens med båndete amfibolitter og sure metavulkanitter. Det anbefales at evt. videre prospektering etter edelmetaller lokaliseres til disse områdene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Smith, P. 1995: Geological setting of mineralization along the Verran Fault Zone, central Norway. Unpubl. Ph.D thesis. University of London. 304 pp.

Logn, Ø. 1964: Exploration for deep magnetite ore. Geoexploration 2, 74-106.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse