(Sist oppdatert: 24.09.2019)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| 1149 - 001 Vigsnes | |||||
| (Objekt Id: 37006) (Sist oppdatert: 24.09.2019) |
|||||
Navn på malmprovins: Vigsnes |
| (Objekt Id: 37006 1,00,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 286399 m. | Nord: | 6584035 m. |
| Lengdegrad: | 5.2436470 | Breddegrad: | 59.3408660 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| The Vigsnes province comprises part of Karmøy ophiolite complex in the southwesternmost part of the Norwegian Caledonides. The complex is part of an immature arc–supra-subduction zone (SSZ) ophiolite sequence of Laurentian affinity that includes the Karmøy–Bømlo–Hardanger area (Grenne et al. 1999). The ophiolite is assumed to have formed at a spreading axis in a marginal basin positioned above a subduction zone, as the result of back-arc spreading or arc rifting, and is thus a SSZ ophiolite (Pedersen & Furnes 1991). The sequence upwards from ultramafic and mafic intrusive, sheeted dykes, pillow lava, pyroclastic rock, volcanoclastic rock, pillow lava and sedimentary units is well exposed. Several Cu-Zn deposits, mostly of VMS category, and a few vein deposits, are mainly confined to the lower pillow lavas and the sheeted-dyke complex (Visnes Group). The most significant VMS deposits are Vigsnes and Rødkleiv, which are located only 650 m apart. The Vigsnes deposit was discovered in 1865 and a Belgian company already commenced production in the following year. In 1880, when French interests took over, it was the largest mining company in Norway, with 3 000 persons directly or indirectly occupied, but mining ceased in 1894 due to the declining Cu content of the ore. Small-scale production took place in 1970–71. Small-scale test mining was carried out on the Rødkleiv deposit before regular production started in 1910. The mine closed in 1971. The ore bodies at both Vigsnes and Rødkleiv are in a 50–60 m wide zone dominated by chlorite-rich greenschist that represents sheared dykes and lava of the Visnes Group. The shearing is assumed to post-date the formation of the massive sulphide bodies (Scott 1992). The strike of the sequence is NW–SE with a steep dip towards the NE and across the island. The stratigraphy of the hosting sequence from footwall to hanging wall: greenstone, chlorite schist, ore, chlorite schist, greenstone with minor intercalations of felsic metavolcanic rocks and magnetite, and chert (Geis 1957). At the Vigsnes mine, six cigar- or plate-shaped ore bodies were exploited to a depth of 732 m. The two largest of these were 400–450 m long, up to 175 m wide and with thicknesses of the order of 5–30 m. At Rødkleiv, two ore bodies were mined, the West and East ore bodies, separated by a fault. The western ore body was ruler shaped and exploited from the surface to a depth of 400 m, whereas the eastern ore body was more irregular and was discovered at a depth of 210 m. The possible easterly extension of the eastern ore body was exploited from the minor Hinderaker mine. The massive sulphide ores are banded and pyrite rich. In the Vigsnes deposit, chalcopyrite and sphalerite are enriched in the upper parts of the sulphide bodies, and chalcopyrite is also enriched in the thinner part of these. Minor stringers or veinlets and dissemination of chalcopyrite also occur in the hanging wall. The Rødkleiv ore is dominated by pyrite with thin bands of sphalerite with more irregular enrichments of chalcopyrite, especially on the hanging-wall side. Several minor massive sulphide deposits exist to the SE, along strike from Vigsnes and Rødkleiv, for example, Hinderaker, Sletthei, Knoff/Huelva and Jordan. The Sørstokke deposit is located at the SE side of Karmøy (total production of 7300 t with 0.5–0.6 % Cu) (Geis 1957). Both massive and disseminated pyrite-chalcopyrite occurrences are in doleritic greenstone in the lower part of the ophiolite complex. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, Hans Peter , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.3116 A,B;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting. De dominerende malmmineralene er svovelkis, sinkblende og kobberkis. Malmsonen ved Vigsnes er den eneste økonomisk interesante og her forekommer Gamle Vigsnes gruver og Rødklev gruver. Begge er imidlertid utdrevet. I tillegg er syv andre malmsoner beskrevet. Rapporten gir en utredning om malmens genese og erfaringer ifm. kjerneboringer. Det ble ikke funnet drivbar malm ifm. undersøkelsene. Rapporten inneholder en rekke fotografier, diagram og tabeller. Rapport 3116 B inneholder avhandlingens tegninger. |
| Grenne, T.; Ihlen, P.M.; Vokes, F.M. , 1999 |
| Scandinavian Caledonide metallogeny in a plate tectonic perspective. |
| ;Springer;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Mineralium Deposita; No.34 (5/6);422-471 sider |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 286580 m. | Nord: | 6584659 m. |
| Lengdegrad: | 5.2462010 | Breddegrad: | 59.3465570 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
| Element(er): | Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1956 - 1957 | Geologi | ||
| 2001 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Sprekkefylling | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Visnes | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Epidot | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :324 / 90 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| En rekke gruver og skjerp er anlagt i strøkforlengelsen av malmsonene i Rødklev og Hinderaker videre mot østsørøst. Utbredelsen av disse langs strøket antyder at det i hovedsak kan være to parallelle soner med forekomstene Jordan-Enebakk i nord og Schipio-Sletthei-Knoff/Huelva III/IV i sør. Detaljerte beskrivelser om disse forekomstene er sparsomme. De fleste forekomstene ligger i et flatt og myrlendt terreng og rett nord for en crossbane for motorsykler. Ingen av disse forekomstene antas ha økonomisk interesse i dag. Sletthei gruve ligger 50 m sør for Jordan gruve. Den består av en 3x3 m vannfylt synk som er godt sikret med et høyt gjerde. Det er anlagt i grønnstein med dels hyppig epidotknoller. Tippen er relativt liten, men det er mulig at noe av massen er lagt sammen med tippen fra Jordan gruve. Representativ prøve fra tippen består av svak disseminasjon av pyritt i bleket grønnstein (prøve .02). |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Gvein, Ø. 1977: Rapport vedrørende A/S Sydvaranger avd. Vigsnes kobbergruber, Rogaland. Bergvesenet rapport BV 1384. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0094.02 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 287684 m. | Nord: | 6583805 m. |
| Lengdegrad: | 5.2664300 | Breddegrad: | 59.3394530 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
| Element(er): | Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 2001 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Sprekkefylling | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Albittisering |
| Strøk/Fall: | 305 / 45 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Torvastad | Formasjon: | Midtøy |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Skifrighet | Strøk/Fall :305 / 45 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :314 / 50 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| På eiendommen til gården Fiskå er det angitt flere skjerp (Munster 1904, Egge 1908 og Geis 1957). Det største var en opptil 10 m dyp synk, og smal, men rik kobberkis mineralisering skal ha vært påvist. I dag sees kun to mindre skjerp nordøst for Fiskåvannet. De ligger 5 m fra hverandre i bunnen av nordskråningen til en kolle og bare ca. 60 m sør for hovedveien ut til flyplassen. De påviste sulfidmineraliseringene har ingen økonomisk interesse. Det vestre skjerpet er en 3x2 m vannfylt grop med 1,5 m høy skjæring i vest. I denne sees en 0,5 m bred rustsone som ligger i skifrig og bløt grønnstein med foliasjon 314°/50°. Rustsona er ikke tilgjengelig, men svak til moderat disseminasjon og korte stikk av pyritt finnes på tippen i mer kvarts- og feltspat-rik grønnstein (prøve .01) Det østre skjerpet er et 2,5 m lang og 2 m bredt innslag i en nabbe. Mer skifrig grønnstein dominerer. Svært svak disseminasjon av pyritt finnes i en 10-15 cm bred, mer felsisk sone i grønnsteinen (.02). Denne er parallell skifrigheten 305°/45°. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Munster, C.A. , 1904 |
| Knoff's grube og Fiskaa myrskjærp, Karmøen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 477;1 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten er et brevkopi. Ved Knoffs gruve opptrer en fattig kisimpregnasjon og det er foretatt geofysiske målinger (SP?) som bekrefter at det ikke finnes kis av nevneverdige dimensjoner. Også ved Fiskå myrskjerp er det bare antydninger til malm. Forekomstene er uten økonomisk interesse. |
| Egge, A. , 1908 |
| Rapporten over Kobberskjærpene ved Fiskaa. Karmøen, Stavanger amt. Norge. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1733;3 sider |
| Abstrakt: | |
| Ved gården Fiskå finnes tre skjerp på kobberholdig kis. Skjerpene er imidlertid igjenfylt, men det blir oppgitt at de fører striper av kobberkis. For å bedømme forekomstene er det nødvendig med opprenskning og tømming for så å ta ut representative prøver. |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0095.01 | Tipprøve |
|
||||
| RO0095.02 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 286599 m. | Nord: | 6584714 m. |
| Lengdegrad: | 5.2464970 | Breddegrad: | 59.3470600 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu Zn |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1899 - 1899 | Prøvedrift | ||
| 1917 - 1919 | Prøvedrift | ||
| 1929 - 1930 | Prøvedrift | ||
| 1956 - 1957 | Geologi | ||
| 2001 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Sigar | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | 340 | ||
| Feltstupning: | 40 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Visnes | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :308 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| En rekke gruver og skjerp er anlagt i forlengelsen av malmsonene i Rødklev og Hinderaker videre mot østsørøst. Utbredelsen av disse langs strøket antyder at det i hovedsak kan være to parallelle soner med forekomstene Jordan-Enebakk i nord og Schipio-Sletthei-Knoff/Huelva III/IV i sør. Detaljerte beskrivelser om disse forekomstene er i hovedsak sparsomme. De fleste forekomstene ligger i et flatt og myrlendt terreng og rett nord for en crossbane for motorsykler. En eventuell tredje sone enda lengre nord med forekomstene Kleven-Hutte-Huelva I/II i Tårnfjellområdet ble ikke gjenfunnet i 2001. Jordan gruve ligger vel 300 m østsørøst for Hinderaker gruve. Det har vært aktivitet ved denne i fire perioder; 1899, 1917-1919, 1929-1930 og 1956-1957. Gruva er 40 m dyp med en rekke orter og tverrslag på ulike dyp. På 20 m's dyp ble det påvist en blyantformet malmkropp med akse 340°/40° (Geis 1957). Åpningen til den 2x2,5 m synken er godt sikret med et høyt gjerde. I sørsørvestveggen (i ligg) finnes grønngrå, felsisk bergart med svak til moderat disseminasjon av pyritt og tynne klorittårer. Malmsona er ikke tilgjengelig, men hele østveggen ser ut til å være bra mineralisert. Pyrittårer med kloritt-rik randsone er vanlig. I heng er grønnsteinen mer skifrig og kloritt-rik, og foliasjonen er orientert 308°/60°. Tippen er relativt stor og det er lett å finne ulike malmtyper: Tilnærmet massiv pyritt-kobberkis malm i kvarts (prøve .01) eller kvarts-kloritt matriks (.02). Kobberkis-pyritt årer og aggregater i felsisk metavulkanitt (omvandlet grønnstein?) (.03/.04) og i grågrønn grønnstein (.05). Kobberinnholdet varierer fra 0,7 - 2,5 % Cu, men innholdet av sink er lavt. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Gvein, Ø. 1977: Rapport vedrørende A/S Sydvaranger avd. Vigsnes kobbergruber, Rogaland. Bergvesenet rapport BV 1384. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0097.01 | Fastfjell |
|
||||
| RO0097.02 | Tipprøve |
|
||||
| RO0097.03 | Tipprøve |
|
||||
| RO0097.04 | Tipprøve |
|
||||
| RO0097.05 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 285799 m. | Nord: | 6585070 m. |
| Lengdegrad: | 5.2321080 | Breddegrad: | 59.3498360 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 2646 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 0,78 % | 12.06.2007 | |
| S | 22,1 % | 12.06.2007 | |
| Zn | 1,71 % | 12.06.2007 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1866 - 1866 | Røsking | ||
| 1872 - 1872 | Røsking | Selskap/Institusjon:Sakfører Johansen | |
| 1899 - 1909 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| 1910 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| Eier: Chr. Michelsen & Co | |||
| 1924 - 1971 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| Gruva ble i 1953 overtatt av Ferdinand Egeberg & Co, og fra 1960 ble Lysaker kjemiske Fabrikk og Norddeutsche Affinerie nye medeiere. | |||
| 1972 - 1976 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger | |
| Selskapet drev prospektering i og omkring gruva. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Sigar | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | 36 | ||
| Feltstupning: | 45 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Visnes | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Klorittskifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Grønnstein | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Kvarts-serisitt skifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gruva ligger på vestsida av Karmøy, ca. 650 m østsørøst for Gamle Vigsnes gruve. Gruveanlegget ligger rett vest for Visnesvatnet, og de fleste bygningene eksisterer fortsatt. Det benyttes i dag som oppsamlingsplass for gamle biler. Tipper med malm finnes ikke. En større nord-sør orientert forkastning går under vannet og deler forekomsten i to, Vestkisen og Østkisen. Forekomsten ble første gang mutet i 1866 av et konsortium fra Stavanger, men ble raskt oppgitt. I 1872 ble den mutet av sakfører Johansen fra Stavanger og mindre arbeider ble gjennomført uten at drivverdig malm ble påvist. A/S Vigsnes Kobberverk ble dannet i 1899 og ny forsøksdrift i Rødklev kom i gang. Synken ble forlenget til 25 m's dyp og 5 m mektig malm ble påvist i et tverrslag ut fra denne. Videre oppfaringsarbeider fortsatte i de følgende årene, men regulær drift kom først i gang etter at firmaet Chr. Michelsen & Co overtok gruva i 1909. Etter driftstans i årene 1920-24, ble Østkisen påvist i 1930 og gruvas beste driftsperiode fram mot 1945 ble innledet. Flotasjon av malmen kom i gang i 1938. I 1953 ble gruva overtatt av firmaet Ferdinand Egeberg & Co og samtidig ble tidligere avgang fra gamle Vigsnes gruve utnyttet og omfattende propekteringsarbeid påbegynt. Nye medeiere ble Lysaker kemiske Fabrikk og Norddeutschee Affinerie fra 1960. Gruva var i drift fram til konkursen i 1972. Etter dette gjennomførte A/S Sydvaranger videre undersøkelsesarbeider i og omkring gruvene fram til 1976, men drift er senere ikke gjenopptatt. Driften kom først i gang på Vestkisen som var en linjal- til sigarformet kropp som ble fulgt fra dagen og ned til ca. 400 m's dyp. Malmaksen stupte i øvre del ca. 45° med retning 36°, og ble fra nivå 250 noe steilere med stupning ca. 60° langs 345°. Malmens gjennomsnittelig mektighet var 1-2 m, lokalt opptil 15 m. Østkisen ble påvist øst for forkastningen under Visnesvatnet på nivå 210 og består av to malmkropper med innbyrdes avstand ca. 25 m. Deres form og utstrekning var mer uregelmessig enn Vestkisens. Hengmalmen besto av en pilspissforma plate som var 200 m lang med lengste akse orientert 310°/22°. Dens største bredde var 70 m og mektighet opptil 5 m. Liggmalmen hadde mer uregelmessig plateform med lengde langs malmaksen (315°/70°) på 200 m og største bredde 170 m. Malmen som ble avbygd i Hinderaker gruve er antatt å representere den østlige forlengelsen av Østkisen. Malmen ligger i den såkalte Vigsnesskifer (Geis 1957) som er en 50-60 m bred sone som i hovedsak består av klorittrik grønnskifer: Grønnskiferen representer omdannete ganger, lava og i mindre grad gabbro dannet langs en større skjærsone innenfor øvre deler av gangkomplekset i Karmøy ofiolittkompleks. Skjærsonen er antatt å være senere enn dannelsen av sulfidmalmen (Scott 1992). Vertsbergarter til malmen er i hovedsak basaltiske ganger og i mindre grad putelava. Den lokale stratigrafien likner forholdene ved Vigsnesmalmen og er fra ligg mot heng (Gvein 1977): grønnstein ¿ kvartskeratofyr ¿ klorittskifer ¿ kvarts-serisittskifer ¿ malm ¿ klorittskifer ¿ grønnstein. Kvartsserisitt skifer med disseminasjon av pyritt dominerer også mellom hengmalmen og liggmalmen i Østkisen. Malmen besto i hovedsak av massiv pyritt med sinkrikere bånd. Innholdet av kobberkis varierte sterkt, men var i hovedsak anriket i malmens hengside eller som årer i hengen. Metallinnholdet i råmalmen varierte, og oppgitte gjennomsnittsverdier for perioden 1960-1969 er 0,78 % Cu og 1,71 % Zn (Gvein 1977). |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
| Geis, Hans-Peter , 1965 |
| 100 jahre Vigsnes Kobberverk. |
| ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi; No.8-9;194-202 sider |
| Abstrakt: | |
| The Vigsnes Copper Mine, which is situated on the island of Karmøy, on the western coast of Norway, is celebrating its 100th anniversary this year. The author gives an account of the geology of the district and the history of the mine. |
| Sturt, B. A.; Thon, A.; Furnes, H. , 1980 |
| The geology and preliminary geochemistry of the Karmøy ophiolite, S.W. Norway. |
| ;Cyprus Geological Survey Department;ARTIKKEL;Ophiolites; Proceedings International Ophiolite Symposium, Cyprus; 1979.;538-554 sider |
| Abstrakt: | |
| (Forkortet) The Karmøy Ophiolite of SW. Norway contains a >6 km thick sequence through pre-Middle Ordovician oceanic crust. The lowest part of the pseudostratigraphy contains both highly deformed and cumulate ultramafics, cut by gabbros. From the basal zone upwards, a complex sequence of mainly cumulate gabbros (2-3 km thick), cut by tholeiitic metabasalt dykes and more rarely microgabbro, ultramafite and trondhjemite, occurs. The dyke density increases upwards until a true sheeted dyke complex (1.5 km thick) is encountered. The dykes fed a thick (>1 km) sequence of non-vesicular and variolitic pillow lavas and pillow breccias. These tholeiitc basalts, i.e. dykes and extrusives, comprise the Visnes Group. A small nickel deposit is associated with the upper part of the plutonic zone, and several copper deposits occur near the boundary between the sheeted dykes and pillow lavas. |
| Pedersen, Rolf-Birger Svarstad , 1982 |
| The Karmøy Ophiolite plutonic suite. |
| ;UiB Geologisk inst. Avd. A;AVHANDLING |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Gvein, Ø. 1977: Rapport vedrørende A/S Sydvaranger avd. Vigsnes kobbergruver, Rogaland. BV 1384. |
| Scott, J.L. 1992: Mineralization in the Karmøy ophiolite, Southwest Norway. M.Sci. Thesis, Memorial University of Newfoundland, 221 pp. |
| Osland, E. et al. 1986: Gruve-driften på Vigsnes 100 år/Perioden 1965-1972/Perioden 1972-1982. Kobberverkets venner, 76 s. |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 285249 m. | Nord: | 6585449 m. |
| Lengdegrad: | 5.2220790 | Breddegrad: | 59.3529610 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 1440 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 1,66 % | 12.06.2007 | |
| Zn | 1,4 % | 03.01.2022 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1865 - 1865 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Antwerpen Grube-Compagni | |
| Direktør Charles Defrance, belgisk bergingeniør | |||
| 1866 - 1880 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Antwerpen Grube-Compagni | |
| Direktør Charles Defrance, belgisk bergingeniør | |||
| 1880 - 1894 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Societe des Mines de Cuivre de Vigsnæs | |
| Franske eierintereser. Direktør Charles Defrance, belgisk bergingeniør | |||
| 1970 - 1971 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| Eid av Ferdinand Egeberg & Co, Lysaker kemiske Fabrikk (Elkem) og Norddeutschee Affinerie | |||
| 1972 - 1976 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Sigar | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 300 / 72 | Retning: | 0 | |
| Feltstupning: | 73 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Visnes | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Klorittskifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Grønnstein | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Kvarts-serisittskifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :4 / 36 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gruva ligger på vestsida av Karmøy rett øst for Grønneviken. Den var det største bergverket i Norge omkring 1880 med ca. 3000 personer direkte eller indirekte tilknytta driften og på den tiden en av de viktigste kobbergruvene i verden. Gruvemuseet gir et godt innblikk i gruvas historie og driftsforhold, og på gruveområdet sees mange rester etter aktiviteten; ruiner fra smeltehytta, andre bygninger, kaianlegget etc. Av de mange historier omkring verket kan nevnes at kobberet i Frihetsstatuen i New York kommer fra Vigsnes. Gruva er i dag ikke tilgjengelig da de øvre deler er rast inn og danner et stort vannfylt basseng. Malmen hadde utgående innerst i Grønneviken og ble første gang mutet våren 1865 av urmakeren Mauritz Kartevold og steinarbeideren Thorbjørn Brueland. De var begge skjerpere som var aktive flere steder i Rogaland. Tidligere samme år hadde de inngått en avtale med den belgiske bergingeniøren Charles Defrance for å motta støtte til sin virksomhet. Defrance, som var medeier i Antwerpen Grube-Compagni, kjøpte rettighetene til Vigsnes av de to senere på sommeren. Prøvedrift kom raskt i gang og allerede i 1866 ble 6.800 t eksportkis produsert. Defrance var engasjert i mange oppgaver og etter datidens forhold ble en hel by raskt bygget opp. En rekke bygninger er senere flyttet, men noen er bevart og Fransehagen med planter og trær fra kontinentet eksisterer fortsatt. Gruva ble avbygget med en sjakt ned til et dyp av 460 m og deretter en slepesynk videre nedover. I 1880 ble gruva overtatt av franske interesser og selskapet "Societe des Mines et Usines de Cuivre de Vigsnæs" ble dannet. Defrance fortsatte som generaldirektør. Den høyeste årsproduksjon ble oppnådd i 1882 med 77.000 t råmalm. Antall ansatte i gruva var på sitt høyeste i 1884 med 600 personer og eksportmalmen holdt i gjennomsnitt 3 % Cu, 3,5 % Zn og 44 % S. Kobbergehalten avtok imidlertid mot dypet. Mens oppfart malm før 1880 innholdt over 2 % Cu, var kobberinnholdet i de nedre deler omkring 0,8 %. På grunn av dårligere malm, vanskeligere driftsforhold og lave priser ble driften stanset i desember 1894. Gruva var da kommet ned til 732 m's dyp. Geis (1957) har beregnet at 1,364 mill. t råmalm ble produsert i perioden 1866-1894. Dette tilsvarte 22.652 t kobber med i gjennomsnitt 1,66 % Cu i råmalmen. Nyere undersøkelser av gruva ble påbegynt i 1962 og en stoll, Langorta, ble drevet fra Rødklev mot Gamle Vigsnes gruve uten at den ble fullført. Gruva ble gjenåpnet høsten 1970, og fram til konkurs i januar 1972 ble 75.000 t malm produsert, i hovedsak fra gamle bergfester og tidligere oppfaring. Etter dette gjennomførte A/S Sydvaranger videre undersøkelsesarbeider i og omkring gruvene fram til 1976, men drift er senere ikke gjenopptatt. Malmen ligger i den såkalte Vigsnesskifer (Geis 1957) som er en 50-60 m bred sone som i hovedsak består av klorittrik grønnskifer: Grønnskiferen representer omdannete ganger, lava og i mindre grad gabbro dannet langs en større skjærsone innenfor øvre deler av gangkomplekset i Karmøy ofiolittkompleks. Skjærsonen er antatt å være senere enn dannelsen av sulfidmalmen (Scott 1992). Vertsbergarter til malmen er i hovedsak basaltiske ganger og i mindre grad putelava. Bergartenes strøk er nordvest-sørøst med steilt fall mot nordøst, og denne sonen kan følges tvers over Karmøy fra Vigsnes i nordvest til Kolstø i sørøst. Stratigrafien omkring Vigsnes-malmen er fra ligg mot heng (Gvein 1977): grønnstein ¿ klorittskifer ¿ kvarts-serisittskifer ¿ malm ¿ klorittskifer ¿ grønnstein. I tillegg opptrer linser og lag med kvartskeratofyr (?) og blåkvartsitt, henholdsvis i ligg og heng. Det ble drevet på seks sigar- til uregelmessig, plateformete malmkropper som ble kalt "ganger" (Geis 1957, 1965), Den viktigste var Gang I som ble fulgt fra dagen og ned til 380 m's dyp. Malmkroppens lengde var 400 m med malmaksen orientert N-S med stupning 73° mot nord. Malmens bredde var opptil 175 m (dyp: 160 m) og brytbar mektighet varierte fra 4-5 til 25-30 m. Den største mektighet besto av tre lag på henholdsvis 8, 9 og 5 m med klorittskifer imellom. Fortykning av malmkroppene skyldtes også folding, og malmaksen har omtrent samme retning som hovedfoldeakser. Gang II var 450 m lang med lengste akse orientert 14°/50-60°, og malmkroppens strøk/fall var 335°/65°. Den ble fulgt fra 107 til 406 m's dyp. De andre malmkroppene var mindre og fattigere. Gang Ia var en antatt fortsettelse av hovedgangen og ble drevet fra 460 til 732 m's dyp. Malmen er en Fe-Cu-Zn forekomst med 25-45 % svovel (i gjennomsnitt 35 %), 0,5-3 % Cu (~1,7 % Cu), <0,5-2 % sink (~1,4 % Zn) og ubetydelige mengder bly (<0,1%). Malmen er båndet, og i malmens heng finnes pyritt med anrikning av kobberkis og sinkblende, mens liggen i hovedsak består av pyritt. Kobberanrikning forekom også der hvor malmen var smalere. Kvarts er vanligste gangmineral Årer med kobberkis og disseminasjon av pyritt er også vanlig i klorittskiferen i hengen, mens pyritt også finnes i kvarts-serisittskiferen i ligg. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
| Geis, Hans-Peter , 1965 |
| 100 jahre Vigsnes Kobberverk. |
| ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi; No.8-9;194-202 sider |
| Abstrakt: | |
| The Vigsnes Copper Mine, which is situated on the island of Karmøy, on the western coast of Norway, is celebrating its 100th anniversary this year. The author gives an account of the geology of the district and the history of the mine. |
| Sturt, B. A.; Thon, A.; Furnes, H. , 1980 |
| The geology and preliminary geochemistry of the Karmøy ophiolite, S.W. Norway. |
| ;Cyprus Geological Survey Department;ARTIKKEL;Ophiolites; Proceedings International Ophiolite Symposium, Cyprus; 1979.;538-554 sider |
| Abstrakt: | |
| (Forkortet) The Karmøy Ophiolite of SW. Norway contains a >6 km thick sequence through pre-Middle Ordovician oceanic crust. The lowest part of the pseudostratigraphy contains both highly deformed and cumulate ultramafics, cut by gabbros. From the basal zone upwards, a complex sequence of mainly cumulate gabbros (2-3 km thick), cut by tholeiitic metabasalt dykes and more rarely microgabbro, ultramafite and trondhjemite, occurs. The dyke density increases upwards until a true sheeted dyke complex (1.5 km thick) is encountered. The dykes fed a thick (>1 km) sequence of non-vesicular and variolitic pillow lavas and pillow breccias. These tholeiitc basalts, i.e. dykes and extrusives, comprise the Visnes Group. A small nickel deposit is associated with the upper part of the plutonic zone, and several copper deposits occur near the boundary between the sheeted dykes and pillow lavas. |
| Geis, Hans-Peter , 1961 |
| Strukturelle iakttagelser ved noen norske kisforekomster |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.41 (2/4);173-196 sider |
| Abstrakt: | |
| A number of deposits of sulphide ores in Norway are to be found in minor basins in the Caledonian geosyncline. The ore deposits are separated into cigar-shaped ore bodies which are arranged "en echelon". Their relationship to the basins is described and an explanation for the relationship is given. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Gvein, Ø. 1977: Rapport vedrørende A/S Sydvaranger avd. Vigsnes kobbergruver, Rogaland. BV 1384. |
| Scott, J.L. 1992: Mineralization in the Karmøy ophiolite, Southwest Norway. M.Sci. Thesis, Memorial University of Newfoundland. 221 pp. |
| Osland, E. et al. 1986: Gruve-driften på Vigsnes 100 år/Perioden 1965-1972/Perioden 1972-1982. Kobberverkets venner, 76 s. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0099.01 | Tipprøve |
|
||||
| RO0099.02 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 284760 m. | Nord: | 6585789 m. |
| Lengdegrad: | 5.2131410 | Breddegrad: | 59.3557580 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
| Element(er): | Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 2001 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Silifisering |
| Strøk/Fall: | 324 / 75 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Epidot | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Metadoleritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :324 / 75 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| En vannfylt synk med vegger på 3 x 1,5 m er drevet ned 10 m fra sjøen og 5 moh på en mindre holme vestnordvest for Gamle Vigsnes gruve. Hensikten med denne var å finne fortsettelsen av Vigsnes malmen. Synken er anlagt i liggen av Vigsnes sonen og er drevet ned til et dyp av ca. 25 m. I bunnen av denne er det videre drevet et tverrslag på 25 m mot nordøst og deretter en 18 m lang skråsjakt med et nytt 10 m langt tverrslag hvor 40 cm massiv kis ble påvist. Synken er anlagt i en svakt pyrittmineralisert rustsone som er opptil 1 m bred i en dolerittisk grønnstein som er karakterisert ved en rekke tynne, umineraliserte kvartsårer. På tippene observeres i hovedsak svak til moderat disseminasjon av pyritt i dels kvarts- (prøve .01) eller kloritt-rik (.02) grønnstein. Den rikeste sulfidmineraliseringen ble påvist i silifisert metadoleritt (.03). Tippen ligger ned mot sjøen og anslått volum er ca. 200 m3, men noe av den utdrevne massen er trolig vasket bort. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Dietrichson, B. , 1918 |
| Sandholmen og Avløipeholmen, Svovlkisforekomster, Karmøen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2155;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det er hittil bare funnet impregnasjonsmalm som blir beskrevet som ikke drivverdig. |
| Lenschow, J. , 1918 |
| Avløipeholmen og Sandholmen svovlkisfelter, Karmøen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 10;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Ved de utførte undersøkelsene er det bare påvist fattig impregnasjonsmalm med lite kobber. Forekomstene synes heller ikke å ha nevneverdig utstrekning i felt. Forekomstene blir beskrevet som ikke drivbare. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0102.01 | Tipprøve |
|
||||
| RO0102.02 | Tipprøve |
|
||||
| RO0102.03 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 288060 m. | Nord: | 6582389 m. |
| Lengdegrad: | 5.2743990 | Breddegrad: | 59.3269610 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 2001 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Amfibolittisk grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :350 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Forekomsten ligger ca. 180 m nordnordøst for Kollstøvarden inne på beitemark. En 7x2 m vannfylt synk er drevet på tvers av strøket. Den sulfidmineraliserte sonen er blottet i et flog i sørkanten av tippen og forøvrig er området overdekket. Tippen er svært gjengrodd og trolig over 100 m3, men mye av den kan være fjernet. Det foreligger ingen opplysninger om når forekomsten har vært i drift. Lengst i vest på floget, i ligg av den minst 3 m brede mineraliserte sonen, opptrer finkornet, mørk grønn amfibolittisk grønnstein med foliasjon 350°/60° og svak disseminasjon av pyritt. I floget sees noen cm-brede, uregelmessige årer og bånd med sulfider og dels magnetitt i grønnsteinen. Sulfidmineraliseringene har en flekkvis fordeling. Mest vanlig mineraliseringstype på tippen er semi-massiv pyritt+magnetitt i kvartsrik matriks (prøve .01) og mindre vanlig er massiv pyritt+magnetitt bånd i grønnstein (.02). Kobberkis kan være anrika i og omkring kvartsårer (.03), mens finkornet massiv magnetitt fører svak disseminasjon av pyritt (.04). Mineraliseringene er i følge berggrunnkartet (Naterstad et al. 1999) avsatt i den del av Karmøyofiolitten hvor gabbrokomplekset er gjennomsatt av mer enn 80 % med ganger. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| RO0157.01 | Tipprøve |
|
|||||
| RO0157.02 | Tipprøve |
|
|||||
| RO0157.03 | Tipprøve |
|
|||||
| RO0157.04 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |