English version
MALMDATABASEN
 3441 - 001 Espedalen
(Objekt Id: 37007)
(Sist oppdatert: 14.05.2019)

Navn på malmprovins: Espedalen
(Objekt Id: 37007 1,00,00)

Lokalisering
Fylke: Innlandet Kommune: Gausdal (3441)
Kart 1:50000: Svatsum (1717-1) Kart 1:250000: Lillehammer
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 533264 m. Nord: 6807065 m.
Lengdegrad: 9.6228110 Breddegrad: 61.3960920
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu


Lokalisering
Fylke: Innlandet Kommune: Gausdal (3441)
Kart 1:50000: Svatsum (1717-1) Kart 1:250000: Lillehammer
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 534485 m. Nord: 6803367 m.
Lengdegrad: 9.6449820 Breddegrad: 61.3627880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 03.06.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: 4 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Co 0,06 % 17.09.2007
Cu 0,6 % 17.09.2007
Ni 1,9 % 17.09.2007

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1850 - 1850 Regulær drift Selskap/Institusjon:Espedals Værk
Probably this year only. Recorded production: 340 tonnes.
1874 - 1878 Regulær drift Selskap/Institusjon:Espedalens Nikkelværk
Total recorded production: 3732 tonnes of ore.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Jotundekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Pentlanditt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Mafisk-ultramafisk intrusjon Intrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Anortositt Intrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Påfølgende informasjon er etter Often og Nilsson (2012). Espedalen Ni-Cu district ligger i en utløper av Jotundekket og består av Proterozoiske skorpebergarter dominert av en høymetamorf anortositt-gabbro-troktolitt bergartsserie. Det har vært gruvedrift på magmatiske Ni-Cu sulfider i regionen i flere perioder. Smelting av koppermalm skjedde vissnok så tidlig som 1665-1666 ved Svatsum. Analyse og beskrivelse av et nytt mineral, senere kalt pentlanditt, ble rapportert fra Espedalen av Scheerer (1845). Denne oppdagelsen resulterte i gruvedrift i to perioder (1846-1857 og 1874-1878) ved Storgruva, Veslegruva og noen andre lokaliteter. Gruvedriften var etter den tids målestokk ganske betydelig, med opp til 500 ansatte. Anslagsvis 50.000 tonn malm med 1.0 % Ni og 0.4 % Cu ble produsert i løpet av disse to periodene. Moderne prospektering kom i gang på 1960 tallet. Sulfidmalm og Norsk Hydro gjorde relativt omfattende prospektering fram til 1980. Den siste prospekteringsperioden startet i 2003 av Falconbridge/Blackstone Ventures og har resultert i påvisning av to nye forekomster, Storemyra og Dalen. For Stormyra er det antydet en forekomststørrelse på 1.0 mill. tonn med 1.09 % Ni, 0.48 % Cu og 0.04 % Co, og for Dalen er det antydet 5.4 mill. tonn med 0.29 % Ni, 0.12 % Cu og 0.02 % Co og i tillegg indikert 4.6 mill. tonn med 0.25 % Ni, 0.11 % Cu og 0.02 % Co. De påviste ressurser i Espedalenområdet inkludert Veslegruva, er sett i en internasjonal sammenheng relativt beskjedne, men der er avgjort muligheter for nye og større funn. Veslegruva i seg selv ansees i denne sammenheng å være uten særlig interesse.
Historikk
Regnskapsbok for 1665-1666 fra kobberverket på Masovn i Svatsum forteller om gruvedrift allerede da. Veslegruva, og Storgruva, var gamle og kjente fra lenge før nikkeldrifta ved Espedals Værk startet i 1847. Total produksjon i Vesle gruve har vært ca 4000 tonn, og det meste av dette i løpet av siste driftsperiode, 1874-1878.
Referanser
Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Forseth, Iver, 2004: Nikkelverket i Espedalen. Dølaringen boklag. 140s.


Often, M. & Nilsson, L.P. (2012): N017 Jotunheimen Ni-Cu-PGE. In Eilu, P. (ed.) Mineral deposits and metallogeny of Fennoscandia. Geological Survey of Finland Special Paper 53, p. 73-74.

Lokalisering
Fylke: Innlandet Kommune: Gausdal (3441)
Kart 1:50000: Svatsum (1717-1) Kart 1:250000: Lillehammer
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 533840 m. Nord: 6805039 m.
Lengdegrad: 9.6332150 Breddegrad: 61.3778560
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 4625 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Co 0.02 % 12.10.2017
Cu 0.12 % 12.10.2017
Ni 0.29 % 12.10.2017

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
The Espedalen Ni-Cu district is situated in an outlier of the Jotun Nappe Complex and consists of Proterozoic crustal rocks; mainly a high-grade anorthosite-gabbro-troctolite suite. Magmatic Ni-Cu sulphides have been mined in several periods in the region. Copper smelting is documented at Svatsum in 1665–1666 with description of ongoing mining of unknown duration. The first analysis and description of a new Ni-mineral, later named pentlandite, was reported from Espedalen by Scheerer (1845). The findings resulted in two mining periods of nickeliferous pyrrhotite (1846 to 1857 and 1874 to 1878) from Storgruva, Veslegruva and a number of smaller workings, making Espedalen one of the major mining districts at that time (up to 500 workers). An estimated total of about 50.000 tons of ore with 1.0 % Ni, 0.4 % Cu was produced. Modern exploration started in the late 1960s. Sulfidmalm and Norsk Hydro did extensive exploration until 1980. The latest period of exploration by Blackstone Ventures Inc. started in 2003 and has so far resulted in the discovery of two new deposits, Stormyra and Dalen. The inferred resources in the Stormyra deposit is 1.013 mill.t. with 1.09 % Ni, 0.48 % Cu and 0.04 % Co and at Dalen 4.625 mill.t. with 0.29 % Ni, 0.12 % Cu and 0.02 % Co.


Faktaarket ble generert 26.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse