Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Occurence 5035 - 006 Klepptjørna
	(Object Id: 38) (Last updated: 16.02.2005)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1679 - 1686	Regular production	Company/Institution :Mostadmarkens jernverk
	1996 - 1996	Sampling	Company/Institution :NGU

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Volcex	Form:	Layer
	Main texture:	Banded	Min. distribution:	Semi-massive (20-50 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	340 / 40	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Trondheim Nappe Complex
	Tectonic complex:	Støren Nappe
	Igneous complex:

Group:

Støren

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Amphibole	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Epidote	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Biotite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Hematite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Magnetite	Major mineral (>10%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Jasper	Sedimentary Original rock :Exhalite
			Metamorphic facies :Greenschist
	Host rock	Greenstone	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Greenschist

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Primary layering	Strike/Dip :340 / 40	Syn-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format

Free text

Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Klepptjørna gruve var i drift fra 1679 til 1686. Den er omtalt i befaringsrapporten til Christian Richter fra 1686 og var regnet for å ha vært den beste gruva i Mostadmarka fram til da. Det var produsert over 200 tonn jernmalm, men var så godt som uttømt under Richters befaring. Gruva ligger 30 m nord for Klepptjønna og vises som et N-S-gående 10 x 5 m stort vannfylt hull. Det skal visstnok være 6-7 m dypt. Det er finkornet grønnstein/grønnskifer i heng. Liggen er ikke blottet og malmsonen er ikke tilgjengelig. Fra tippmateriale å bedømme er den mest typiske mineraliseringstypen semi-massiv til massiv og består av magnetitt(-hematitt)-bånd av 2-3 cm mektighet som veksler med umineraliserte (til svakt disseminerte) bånd av jaspis (prøve 02) eller amfibolrike (prøve 01) bånd. I de finkornete amfibolrike bånd er det vanlig med tynne, noen- mm-lange amfibolnåler. Typisk er det også med linseformige aggregater av svært finkornet magnetitt med mm-smal hvit kvartsrand, samt de litt grovere (opptil 1 mm) magnetitt (euhedral)-hematitt-bånd i vekselbånding med jaspis og amfibol (prøve 03). Det synes også å være bånding i større skala, dm-skala, av jaspisdominert og amfiboldominert mineralisering. Epidotårer og endel hvit kvarts er også vanlig. Enkelte stuffer av noen-dm-mektige (hvit)kvartslinser i grønnskiferen.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Vogt, J.H.L. , 1910

	Norges jernmalmforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 pages

	Abstract:
	Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Torske, Tore , 1965

	Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka pages

Abstract:

The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Bugge, Carl , 1911

	Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 pages

Abstract:

Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NT0038.01	Dump	Sampler: Wilberg/...Stored: Løkken Comment: Fine grained, semi-massive magnetite mineralisation in jasper-amphibole schist. No. of registrated element analyses = 1
	NT0038.02	Dump	Sampler: Wilberg/...Stored: Løkken Comment: Fine grained jasper with semi-massive magnetite and a little hemtite. No. of registrated element analyses = 1
	NT0038.03	Dump	Sampler: Wilberg/...Stored: Løkken Comment: Fine grained, amphibole-banded magnetite-hematite mineralisation. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 5035 - 006 Klepptjørna

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NT0038.01	Dump	50	86	7	5	13	-.3	98.0
NT0038.02	Dump	7	38	44	2	4	-.3	6.0
NT0038.03	Dump	23	85	6	10	21	-.3	2.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NT0038.01	3.0	3.0	-1.0	-2	-.2	3	-1.00	-2	-2
NT0038.02	2.0	1.0	-1.0	-2	.5	7	-1.00	-2	-2
NT0038.03	1.0	1.0	-1.0	-2	-.2	49	-1.00	3	3

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NT0038.01	.10	54	16	1270	21.10	4.00	-5.00	-2	50.0
NT0038.02	.10	36	3	1502	15.20	2.00	-5.00	-2	88.0
NT0038.03	.10	86	61	1337	23.42	4.00	-5.00	-2	27.0

------------------

Sample No.	La*	B*
NT0038.01	5.00	-3
NT0038.02	1.00	-3
NT0038.03	1.00	3

---

The fact sheet was created on 19.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway