English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5035 - 009 Vikvollen
	(Objekt Id: 41) (Sist oppdatert: 21.12.1998)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1898 - 1898	Prøvedrift
	1911 - 1911	Prøvedrift
	1914 - 1914	Prøvedrift
	1990 - 1990	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	75 / 90	Retning:	70
			Feltstupning:	45

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :75 / 90	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :70 / 45	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 år gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Ved Vikvollen var det forsøksdrift på kis ved Bugges (1911) befaring i 1911. På arkivkort i Bergarkivet opplyses det at mineraliseringen ble funnet i 1866, og at forsøksdrift har foregått ca. 1898 og 1914 (ved ing. Bachke). I 1990 ble ett av skjerpene prøvetatt for gullanalyse i regi av NGU/Norsulfid A/S (Karlstrøm 1993). Tre skjerp er anlagt på sannsynligvis den samme vasskishorisonten over en strøklengde på ca. 500 m N og NØ for Vikvollen. Den 50 - 70 cm mektige vasskisen er dominert av sulfidfacies (svovelkis og noe magnetkis), med et lite magnetitt-innhold. Hovedskjerpet ligger ca. 200 m NNV for Vikvollen, i kanten av ei stor myr. Det er ei 20 m lang, 3 m bred og 3 m dyp ØNØ-VSV-gående skjæring (70 m3 tipp). Rester etter tralleskinner. Den 60 - 70 cm mektige mineraliseringen har foldeombøyning (akse 70°/45°) i skjæringen, og flankene har utgående i henholdsvis N- og S-veggen i skjæringen. Kompetanseforskjell er grunn til at det under foldingen har oppstått et noe diskordant forhold mellom vasskis og grønnskifer. Den finkornete massive vasskisen består av grå svovelkis (og muligens noe magnetkis) med litt finkornet magnetitt og tynne (<1 mm) årer og konkordante bånd av litt grovere (<=1 mm), gul svovelkis (prøve 01). Tilknyttet vasskisen er det enkelte kvartslinser (1-2 dm-størrelse) med svovelkis-disseminasjon og -årer.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bugge, Carl , 1911

	Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Karlstrøm, Harald , 1994

	Edelmetaller i kisforekomster i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.111;58 sider

Abstrakt:

De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet. Gull-anrikede kismalmer er påvist i den sydlige delen av Grongfeltet (Godejord- Skiftesmyr-Rosset) og i visse deler av Fundsjøgruppen i det vestlige Meråker- feltet. Deler av det østlige Meråkerfeltet (Lillefjell-Storhusmannsberget) inneholder forekomster med høye basemetall-innhold.

Vogt, J.H.L. , 1910

	Norges jernmalmforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 sider

	Abstrakt:
	Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Torske, Tore , 1965

	Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka sider

Abstrakt:

The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0041.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained, massive pyrite ore ("vasskis") with a few magnetite grains. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 401 9,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Stjørdal (5035)

Kart 1:50000:

Stjørdal (1621-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

598339 m.

Nord:

7025682 m.

Lengdegrad:

10.9649890

Breddegrad:

63.3463140

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1990 - 1990	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1996 - 1996	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 1 er en 5 x 2 m vannfylt synk (50 m3 tipp). Overgrodd og vanskelig tilgjengelig. Ca. 0.5 m mektig foldet vasskis.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bugge, Carl , 1911

	Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Karlstrøm, Harald , 1994

	Edelmetaller i kisforekomster i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.111;58 sider

Abstrakt:

De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet. Gull-anrikede kismalmer er påvist i den sydlige delen av Grongfeltet (Godejord- Skiftesmyr-Rosset) og i visse deler av Fundsjøgruppen i det vestlige Meråker- feltet. Deler av det østlige Meråkerfeltet (Lillefjell-Storhusmannsberget) inneholder forekomster med høye basemetall-innhold.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HK90-016	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Massive to semi-massive pyrite mineralisation with bands of magnetite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-017	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Massive medium grained pyrite ore with some magnetite. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-018S	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Chip sample. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 402 9,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Stjørdal (5035)

Kart 1:50000:

Stjørdal (1621-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

598489 m.

Nord:

7025662 m.

Lengdegrad:

10.9679710

Breddegrad:

63.3460930

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :75 / 90	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 2 er en 3 x 3 m vannfylt synk (50 m3 tipp). 3 m ned til vannspeilet. Ca. 0.5 m mektig vasskis i grønnskifer. Består overveiende av finkornet svovelkis med noe magnetkis og magnetitt (prøve 02). 2. generasjons svovelkis (<=1 mm) i årer og disseminasjon. Strøk: 75°/90°.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0041.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained, massive pyrite ore ("vasskis") with a few magnetite grains. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5035 - 009 Vikvollen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HK90-016	Fastfjell	149	366	18	15	48	.2	31.0
HK90-017	Fastfjell	40	394	62	2	11	.4	33.0
HK90-018S	Fastfjell	105	372	37	6	30	.2	41.0
NT0041.01	Fastfjell	134	188	34	10	51	-.3	62.0
NT0041.02	Fastfjell	151	382	14	12	25	-.3	31.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
HK90-016	3.0	8.0		391	1.7	1	1.00	19	2
HK90-017	1.0	3.0		1088	1.8	2	1.00	55	2
HK90-018S	3.0	3.0		506	1.6	2	1.00	39	2
NT0041.01	9.0	5.0	2.0	135	-.2	7	1.00	8	-2
NT0041.02	4.0	4.0	-1.0	163	.6	15	6.00	4	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
HK90-016	30.90	30	12	618	18.89	4.00	5.00	1	7.0
HK90-017	35.00	15	9	497	16.95	3.00	5.00	1	10.0
HK90-018S	32.60	25	22	476	19.15	3.00	5.00	1	4.0
NT0041.01	34.66	39	14	349	30.16	5.00	-5.00	-2	9.0
NT0041.02	33.29	100	40	1307	43.05	7.00	-5.00	-2	16.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
HK90-016	7.00	2
HK90-017	2.00	2
HK90-018S	4.00	2
NT0041.01	5.00	-3
NT0041.02	5.00	-3

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse