English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 010 Værnesvollen
(Objekt Id: 42)
(Sist oppdatert: 16.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 599139 m. Nord: 7025412 m.
Lengdegrad: 10.9807960 Breddegrad: 63.3436710
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 90 / 90 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :90 / 90 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Forekomsten, som oppgis på arkivkort i Bergarkivet til å være funnet i 1866, ligger ca. 200 m SØ for Værnesvollen, og er undersøkt over en strøklengde på vel 70 m med 3 synker. Den 1 - 1.5 m mektige jernformasjonen/vasskisen er overveiende oksydfacies, med enkelte mm-cm-mektige bånd av svovelkis. Mineraliseringen kan ha en mulig sammenheng med Nævra sør og/eller Nævra nord. Også Nævra sør er sterkt oksyddominert, hvilket også gjelder Grønligruben øst for Værnesvollen. Hovedskjerpet (kan muligens være det som i eldre tid ble kalt Kleppgruben) ligger 30 m vest for skjerp 2, og er en 5 x 5 m vannfylt synk (300 m3 tipp). Mineraliseringen utilgjengelig. I synkveggen sees en forkastning som skjærer båndingen - retning 290°/55°. En skeidehaug med finkornet massiv magnetitt (prøve 02) og en med svovelkis-blandet magnetitt og grønnskifer finnes.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Carl , 1911
Svovelkis- og jernmalmforekomster øst for Jøaas i Lunke annex til Stjørdalens hovedsogn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 262;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30300 Nonshaug 32 5936 70239, 30300 Litlekleivdalen 32 5908 70257. Breksjemalmene i Grønligruven bør ikke gjøres til gjenstand for store om- kostninger før det er bragt på det rene om feltet forøvrig er drivverdig. Gangene av magnetitt og svovelkis bør undersøkes med en så billig forsøks- drift som mulig. Det bør klarlegges om magnetitt og svovelkis begge fort- setter sammen til store dyp, i hvilket tilfelle drivverdigheten er ytterst tvilsom. Dersom magnetitten kun finnes øverst, mens svovelkis tiltar mot dypet, kan forekomsten bli drivverdig og kanskje meget lønnsom. Dersom det omvendte var tilfelle, er drivverdighet lite trolig. Det anbefales at forekomstene blir gjenstand for en billig prøvedrift.

Vogt, J.H.L. , 1910
Norges jernmalmforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.51;225 sider
Abstrakt:
Magmatische Ausscheidungen (I-VI).

Torske, Tore , 1965
Geology of the Mostadmarka and Selbustrand area, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.232;1-83 + ka sider
Abstrakt:
The bedrock of the area consists of metamorphic epiclastic, volcanic, and intrusive rocks of assumed Lower Ordovician age, assigned to, and lithologically matching the rocks of, the Røros, Støren and Lower Hovin Groups of the Trondheim Region. A detailed petrographic description of the rock varieties is given. The metamorphic grade of all rocks corresponds to the Greenschist Facies. - Small ore deposits occur in connection with the volcanic rocks. They comprise pyrite-pyrrhotite ores of the Leksdal Type, mixed pyrite-magnetite ores, and iron oxide ores. - Lithological variations of the sedimentary rocks is tentatively correlated with events during the early periods of the Caledonian Orogeny. - The volcanism within the area seems to have started with a phase of explosive activity, followed by extrusion (mostly submarine) of copious amounts of spilitic lavas; towards the end of the main period of volcanism a new episode of explosive activity has produced what is called the upper pyroclastic horizon, comprising rocks ranging from coarse volcanic breccia to finegrained tuffs. - The intrusive rocks consist mainly of saussurite gabbros and quartz keratophyres. The latter are thought to be intrusive rather than effusive, and evidence is offered to support this. In some places the character of pyroclastic material points to a quartz keratophyre parentage. Thus, quartz keratophyres may have occurred both as intrusive and volcanic rocks.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0042.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive magnetite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 403 10,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 599209 m. Nord: 7025432 m.
Lengdegrad: 10.9822060 Breddegrad: 63.3438310
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :45 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 1 ligger i tett skog 30 m vest for hogstfelt, og er en 6 x 3 m stor vannfylt synk. 3 m ned til vannspeilet. 100 m3 tipp. Mineraliseringen, som er ca. 1 m mektig, er utilgjengelig, men fra tippen å bedømme består den av finkornet massiv magnetitt med spor av svovelkis (prøve 01). Svovelkisen er anriket i enkelte mm-mektige bånd i magnetitten. Sidestein er grønnskifer. Retning på bånding og skifrighet: 45°/80°. 30 m VSV for synken er vasskisen igjen blottet, her med minst 1.3 m mektig massiv magnetitt.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0042.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained massive magnetite mineralisatio with traces of pyrite.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 2
(Objekt Id: 404 10,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 599169 m. Nord: 7025412 m.
Lengdegrad: 10.9813950 Breddegrad: 63.3436620
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 2 ligger 40 m VSV for skjerp 1 og er en 5 x 5 m vannfylt synk (150 m3 overgrodd tipp). Ca. 1.5 m mektig finkornet massiv magnetitt med enkelte cm-mektige massive svovelkisbånd finnes. Vanskelig å komme til. Strøk omlag Ø-V og steilt.


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 010 Værnesvollen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0042.01 Fastfjell 32 122 70 12 24 -.3 3.0
NT0042.02 Tipprøve 16 127 13 2 20 -.3 2.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0042.01 2.0 -1.0 -1.0 -2 -.2 5 -1.00 -2 -2
NT0042.02 2.0 2.0 -1.0 14 -.2 107 4.00 3 2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
NT0042.01 .23 100 31 782 19.80 6.00 5.00 -2 17.0
NT0042.02 116 81 1067 40.03 6.00 -5.00 -2 26.0
------------------
Prøvenr. La* B*
NT0042.01 8.00 -3
NT0042.02 10.00 -3


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse