English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5025 - 013 Kvernenglia
	(Objekt Id: 4229) (Sist oppdatert: 19.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	0.3 %	19.03.2024
	Zn	1.98 %	19.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1959 - 1959	Røsking
	1959 - 1959	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1959 - 1960	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1960 - 1960	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I Kvernenglia ble det først røsket på grunnlag av geofysikken og det ble funnet 50 cm sone med god mineralisering. Det ble deretter boret 10 hull som avgrenset en plate med med et areal på 28 500 m2. Den gjennomsnittlige mektighaet av massiv mineralisering og impregnasjon var 70 cm. Med en strossehøyde på 2 m er det beregnet en sannsynlig ressurs på 142 000 t med 0.3% Cu, 1.98% Zn. Skjerpet eller røsken ble ikke funnet til tross for en times leting i området. Imidlertid gjorde tett bjørkeskog og einerkratt, samt 5 cm nysnø letingen vanskelig. Røsken er inntegnet på GMs geofysiske kart i rapport 274A og har også vært befart av O. Nilsen (UiO). Bakkegeofysikk utført av både kobberverket og Geofysisk Malmleting avslørte to mindre plateformede ledere, hvorav den ene hadde utgående i røsken. Kobberverket boret i alt 14 hull, hvorav noen førte svake sulfidimpregnasjoner, gjennomgående av liten mektighet. Under ny befaring i 1998 ble det funnet en totalt gjengrodd røsk i kant av en liten myr og en stor blokk med pyrittimpregnert kvarts-sericittskifer like ved. Blokken er ca. 2 x 1.5 m stor og ca. 0.6 m høy og det er sprengt litt i den.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sakshaug, G.F. , 1961

	Elektromagnetisk undersøkelse Kvernenglia

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274A;8 sider

Abstrakt:

Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kart- legging av kisplaten. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra kabelanlegg utlagt på bakken. Det ble gjort forsøk med strømtilførsel direkte til kis- sonen. Feltet som ble målt er 2,7 km2 stort. Målingene viser at kisplaten faller svakt mot vest og har en utstrekning på ca. 120 dekar. (300 x 400 meter). Målingene kan muligens tyde på at det opp- trer en leder ca. 100 meter under den påviste kisplate. Forøvrig ble det påvist korte og gjennomgående svakt ledende soner spredt i feltet.

Singsaas, Per , 1968

	El.magn. borhullsmålinger Nordgrubefeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.782;6 sider

Abstrakt:

Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm. Det var på tale å avslutte hullet i dette dyp. Oppdragsgiver ønsket imidlertid å få gjort el.magn. målinger i hullet før det ble tatt endelig avgjørelse i spørsmålet om å avslutte boringene. Resultatene av målingene var oppløftende. De viste tydelig at hullet var på vei mot en leder. Boringene ble gjenopptatt og malmsonen truffet ved ca. 560 meter - dvs. ca.100 meter dypere enn ventet. Etter at boringene var ferdige, ble hullet målt til bunns. En nærmere beskrivelse av målingene i borhull 104 framgår av et feltteksempel gjengitt i BVLI Teknisk rapport nr. 19. Målingene i de øvrige hull bidro vesentlig til bedre forståelse av bakkemålingene. Se forøvrig rapport nr. 783.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Færden, J. og Rødal, P. 1960: A/S Røros Kobberverk. Raport over malmletingsarbeidet 1959, BV rapport 61.

Navn på prøvepunkt: Bh 5

(Objekt Id: 39178 13,00,01)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Rosse (5025)

Kart 1:50000:

Røros (1720-3)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

619644 m.

Nord:

6946138 m.

Lengdegrad:

11.3326770

Breddegrad:

62.6264970

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Bh6, 10.50-11.50	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5025 - 013 Kvernenglia

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
Bh6, 10.50-11.50	Borkjerne	13150	68200	2820	194	15	27.2	569.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
Bh6, 10.50-11.50	2.5	.5	185	114.5	40	18.10	21	1	47

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
Bh6, 10.50-11.50	75.00	20.80	0.39	12.10	10.00	15	13	207	34.50

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
Bh6, 10.50-11.50	0.98	0.60	0	6.4	20.4	2.8	5	0.60	0.03

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	Li*	Be*	P*	Sc*	Ti*	Te*
Bh6, 10.50-11.50	0.16	2.80	5.93	3	0	50	1.70	340	4.66

------------------

Prøvenr.	Hf*	Re*	Tl*
Bh6, 10.50-11.50	0.10	0	1

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse