English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5025 - 017 Rødalen gruve
	(Objekt Id: 4233) (Sist oppdatert: 27.10.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1,5 %	27.04.1998
	Kis		27.04.1998

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1932 - 1940	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1939 - 1939	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1941 - 1941	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1941 - 1945	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1964 - 1964	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1967 - 1967	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1967 - 1967	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1968 - 1968	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1994 - 1994	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser
	1997 - 1997	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser
	1999 - 1999	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
			Airborne geophysics
	2001 - 2001	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Crew development corporation

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	220 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rørosdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Aursund

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Kvarts-feltspat-musk.skifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Metatuffitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Forkastningsplan	Strøk/Fall :200 / 60	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :200 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Malmen i Rødalen gruve er fortsettelsen av forekomsten i Arvedal og Kongens gruver. Forekomsten består av en mer enn 2,5 km lang linjalformet plate som er dels tett foldet om en subhorisontal øst-vest foldeakse. Rødalen danner den vestligste og dypeste delen av denne linjalstrukturen, men er atskilt fra denne ved en normalforkastning, slik at malmen i Rødalen ligger ca. 50 m dypere enn den vestligste delen av Kongens. Malmen er avgrenset av en ny normalforkastning nede ved sjøen. I perioden 1964 til 1968 ble det foretatt en rekke turam-målinger vest for Rødalen gruve, for å finne fortsettelsen av malmsonen over Røsjøen på vestsiden av sistnevnte forkastning. Det ble funnet en dyp-anomali (5-700 m dyp) som fikk stor interesse. Anomalien ble boret og det ble funnet tynne striper med massiv sulfidmineralisering. Crew Development Corporation fattet ny interesse for fortsettelsen vestover og etter geofysiske målinger i 1999 og 2000 ble det diamantboret. Resultatene av disse boringene er foreløpig ikke kjent. Rødalsmalmen ble funnet i 1918 ved diamantboringer. En sjakt ble påbegynt ned til malmsonen på ca. 210 m dyp, men kom først i drift på begynnelsen av 30-tallet, da det ble anlagt taubane. På grunn av lavt kobberinnhold i malmen (ca.1.5 %), gikk driften med underskudd og virksomheten ble stadig avbrutt opp gjennom 30-tallet. Rødalen gruve ble endelig nedlagt i 1945. Hvor mye malm som ble produsert i Rødalen gruve er vanskelig å vite, siden driften her var tett knyttet til driften på Kongens gruve. Et flotasjonsverk ble bygd opp på Kongens og stod ferdig i 1932 for å ta seg av i første rekke malmen fra Rødalen gruve. Selv om flotasjonen var vellykket viste det seg at malmen fra Rødalen var fattigere enn det man hadde trodd og prosjektet ble oppgitt i 1945. Det er store tipper ved gruva. Disse består vesentlig av gråberg, men også små hauger med utskeidede blokker med sulfidmineralisering, hovedsaklig magnetkisrik. Malm i fast fjell ikke blottlagt. Sjaktens murkrans står, sjaktåpningen er belagt med betongplater; fundament for knuser og feste for kran. Sterkt forfalne driftsbygninger: smie og verksted uten inventar; to små bygninger for heiseanordninger (?), den ene med kabeltromler og defekt maskineri. Det er to hovedtyper massiv malm å finne på tipphaugene. En hovedtype består av uregelmessig sliret magnetkis- kobberkis med hyppige porfyroblaster av pyritt og rundede kvartsfragmenter og klorittskifer-fragmenter (prøve ST0030.01, ST0030.02, ST0030.03), mens annen type består av finkornet, diffust båndet pyritt-sinkblendemalm med noe magnetkis, dels med tynne biotitt-klorittlag og med kvarts og noe kalsitt i matriks (prøve ST0030.06, ST0030.08). Impregnasjoner av kobberkis-magnetkis opptrer i biotitt-klorittskifer (prøve ST0030.04), mens kobberkis-magnetkis med noe sinkblende danner nærmest årer i nettverk i kvarts-sericittskifer (prøve ST0030.05, ST0030.07). Det er lite blotninger i området, og nærmeste blotning finnes 20 m SØ for sjakta. Denne består av felsisk, finkornet kvarts-feltspat-muskovittskifer med hyppige, < 1 cm amfibolnåler i garbentekstur.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lieungh, Bjarne , 1973

	Geologiske, petrografiske og malmgeologiske undersøkelser i Nordgruvefeltet.

;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1941

	Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen og Slettmo Gruber

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.24;23 sider

Abstrakt:

Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer. Det skulle videre undersøkes om det fantes en sammenheng mellom de her kjente malmsoner og en mulig østlig fortsettelse av Kongens Grubes malm. Undersøkelsene ble utført overveiende ved 500 per. elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). I tillegg ble det utført orienterende magnetiske målinger flere steder. Resultatene av målingene ble ganske beskjedne. Det fremkom ingen sikre indikasjoner på at Kongens Grubes malm fortsetter hverken vestover inn under Røsjøen eller østover mot Slettmo Grube. I Rødalen ble Prussubekksonen fulgt videre mot vest til hen i mot Røsjøen. Ved Slettmo Grube Ble det kun observert indikasjoner på svakt ledende soner av kort utstrekning.

Sakshaug, G.F. , 1965

	Elektromagnetisk undersøkelse Bakkagjerdet, Kongens Grube - Rødalen Grube

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.554;14 sider

Abstrakt:

Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr. 16) Den gang ble målingene forstyrret av taubanen mellom Kongens og Rødalen. Taubanen er nå fjernet, og oppgaven ved de nye målingene var først og fremst å få nøyere kartlagt restene av malmlinealen Kongens Grube - Rødalen Grube. Frysihjel - Prussubekksonene skulle også kartlegges nøyere. Det ble utført Turammålinger både ved Bakkagjerdet og i Kongens-området. Ved Bakkagjerdet ble det påvist mange gruntliggende og svakt ledende soner. Det foreligger muligens også svake anomalier fra en dypereliggende sone. Men tolkningen vedrørende denne er meget usikker. Restene av Malmsonen Arvedal/Kongens Grube ga gjennomgående sterke indikasjoner. Sterke indikasjoner ble likeledes observert over Frysihjel -Prussubekksonene. Målingene kan tyde på at det øst for Arvedal Grube opptrer en dypereliggende sone (100-200 m.) som muligens fortsetter mot vest inn under Arvedal/Kongens Grube.

Sakshaug, G.F. , 1968

	Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen Grube, Røros

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.752;8 sider

Abstrakt:

Målingene under oppdrag 752 må ses i sammenheng med tidligere og omtrent samtidige undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16, 24, 554, 715 B, 782 og 783. De nye målingene skulle foregå vestover fra Oskarsjakten over Rødalen Grube og Røsjøen som var islagt. Dette område ble utvidet mot syd over Prussubekken og mot vest ca. 1,5 km forbi Røsjøen. Det ble utført elektromagnetiske konduktive målinger (Turam) på vanlig måte ut fra varierte kabelanlegg for energisering, tildels med direkte strømtilførsel til malmsonen. Det ble målt et areal på 6,4 km2. Ved målingene over Røsjøen og vestover ble det indikert en dyptliggende leder som muligens representerer fortsettelsen av Kongens- Rødalsmalmen vest for den store Rødalsforkastningen. Prussubekksonen ble nøyere undersøkt, men dens utstrekning mot vest er fortsatt ikke fastlagt med sikkerhet.

Svinndal, Sverre; Vassbotn, Sven , 1969

	Teknisk rapport over diamantboringer ved Rødalen gruve/Røros.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.751 A;28 sider

	Abstrakt:
	Formålet med boringene var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger. Boringene foregikk både på øst- og vestsiden av Røsjøen. Det ble boret tilsammen 1859,50 meter fordelt på 7 hull. Avviksmålinger ble foretatt i 4 hull. Borhullenes plassering framgår nøyere av bilag 01 i NGU Rapport 833. Se forøvrig NGU Rapport 751.

Singsaas, Per , 1968

	El.magn. borhullsmålinger Nordgrubefeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.782;6 sider

Abstrakt:

Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm. Det var på tale å avslutte hullet i dette dyp. Oppdragsgiver ønsket imidlertid å få gjort el.magn. målinger i hullet før det ble tatt endelig avgjørelse i spørsmålet om å avslutte boringene. Resultatene av målingene var oppløftende. De viste tydelig at hullet var på vei mot en leder. Boringene ble gjenopptatt og malmsonen truffet ved ca. 560 meter - dvs. ca.100 meter dypere enn ventet. Etter at boringene var ferdige, ble hullet målt til bunns. En nærmere beskrivelse av målingene i borhull 104 framgår av et feltteksempel gjengitt i BVLI Teknisk rapport nr. 19. Målingene i de øvrige hull bidro vesentlig til bedre forståelse av bakkemålingene. Se forøvrig rapport nr. 783.

Singsaas, Per , 1968

	Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.783;12 sider

Abstrakt:

Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5. Lergruvbakken - Lobekken. De undersøkte områder har en utstrekning på tilsammen 25 km2. Det er målt 360 profilkilometer i alt og foretatt totalt 12 300 observasjoner. Resultatene av målingene er ganske omfattende og synes relativt sikre. Alle påviste ledende soner framgår av kartskisse 783-01. Parallelt med bakkemålingene ble det utført målinger i et antall borhull i området. Borhullsmålingene er omtalt i NGU Rapport 782.

Singsaas, Per , 1968

	Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.833;6 sider

Abstrakt:

Målingene under oppdrag 833 var en fastsettelse av tidligere undersøkelser på den dyptliggende malmsone vest for Rødalsforkastningen. Følgende rapporter foreligger fra tidligere bakkemålinger: nr. 24, 752 og 783. Det er boret to lange hull vest for Røsjøen, nr. 104 og 134. I begge er det gjort el.magn. målinger, rapport 782 og 851. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta supplerende målinger ut fra nye og mer hensiktsmessige energiseringsopplegg for om mulig å komme fram til sikrere angivelse av lederens beliggenhet. Målingene ble konsentrert like vest for Røsjøen. Først ble det målt ut fra kabel utlagt 1 500 meter nord for lederen og etterpå ut fra kabel utlagt 1500 meter syd for lederen("symmetrisk" energisering). De nye målingene ga ikke grunnlag for større endringer i de posisjonsangivelser som er meddelt tidligere vedrørende lederen. Jfr. NGU Rapport nr. 851.

Singsaas, Per , 1969

	El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 sider

Abstrakt:

Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833.

Skancke, G. I. , 1939

	Beretning om Rødalen og Sextus gruber for 1938.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1366;4 sider

	Abstrakt:
	Forts. Forekomstens navn og koordinater: Røros felt: Sextus 6195-69538 Lok. Nr. 30029, 30231. Dokumentet består av kort beretning om Rødalen og Sextus gruber for 1938, med data om bl.a. arbeidene utført, malmmektigheter påtruffet og tonnasjer og gehalter utvunnet.

Natrud, T.; Carstens, C.W.; Jenssen, L.D. , 1927

	Om Kongens grube i Rødalen.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1852;7 sider

Abstrakt:

Lok. nr. 30230, 30029. Rapporten består av: 1. Rapport fra direktør Natrud til Kobberverkets styr om å la Kongens grube renne full av vann, om diamantboring ved Rødalssjakten, om å tilby Kongens grube til Staten som objekt for nødsarbeid og om reduksjoner i budsjettet for 1927. 2. Støttende uttalelse fra Carstens om å la gruben fylles med vann, men med anbefaling om at grubens malmføring blir kartlagt i forveien. 3. Støttende uttalelse fra Jenssen om å la gruben gå under vann og om de foreslåtte diamantboringene.

Solberg, B. , 1935

	Kobber i malm og konsentrat levert til smeltehytten i årene 1912- 1933.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1850;3 sider

	Abstrakt:
	Lok. Nr. 30226, 30230, 30029, 30231. Dokumentet består av en oversikt over tonn kobberinnhold levert smeltehytten fra Svorvats, Kongens, Rødalen og Sextus gruber i årene 1912-1933, samt oversendelsesbrev til bergmester Damm, Trondheim.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0030.01	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv magnetkis-pyritt-kobberkis-sinkblende med pyritt i 1-3 mm porfyroblaster i sliret matriks av finkornede sulfider. Hyppige rundede 1-2 cm kvartsfragmenter og klorittskifer- fragmenter. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0030.02	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv magnetkis-pyritt-kobberkis-sinkblende med pyritt i 1-2 mm porfyroblaster i sliret matriks av finkornede sulfider, dominert av magnetkis. Hyppige opptil 1 cm, rundede biotitt-klorittskiferfragmenter. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0030.03	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv magnetkis-pyritt-sinkblende-kobberkis med enkelte klorittlinser. Hyppige 2-4 mm porfyroblastiske pyrittkuber. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0030.04	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Uregelmessig sliret nærmest nettverk av semimassiv kobberkis-magnetkis med noe sinkblende i biotitt-klorittskifer med enkelte linser av kvarts. Spredte mm-store pyrittkuber. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0030.05	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rik impregnasjon av finkornet magnetkis-kobberkis-sinkblende i feltspat-kvarts-sericittskifer. Båndvis vekslende mellom magnetkis-kobberkisrike og sinkblenderike bånd på 1-3 cm skala. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0030.06	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv finkornet pyritt-sinkblende med noe magnetkis i matriks av kloritt, kvarts og noe kalsitt. Pyritt i 1-2 mm kuber. Svakt båndet på 1-2 cm skala med varierende sulfidinnhold. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0030.07	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Impregnasjon av kobberkis og magnetkis, noe sinkblende, i form av nettverk av mm-tykke årer og spredte mm-store enkeltkorn i kvarts-sericittskifer. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0030.08	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv finkornet pyritt-sinkblende som 2-3 cm tykke bånd og som rik impregnasjon i biotitt-klorittskifer. Antall registrerte elementanalyser = 1
	399652	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399653	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399654	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399655	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399656	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5025 - 017 Rødalen gruve

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0030.01	Tipprøve	59361	54335	1651	398	52	19.1	325.0
ST0030.02	Tipprøve	29143	39500	991	168	85	12.5	486.0
ST0030.03	Tipprøve	23487	42785	1797	327	78	11.1	460.0
ST0030.04	Tipprøve	66680	8571	42	36	32	17.7	204.0
ST0030.05	Tipprøve	9820	28779	133	392	86	3.3	45.0
ST0030.06	Tipprøve	11481	99999	7594	248	8	21.5	151.0
ST0030.07	Tipprøve	37007	8075	60	41	42	12.7	349.0
ST0030.08	Tipprøve	5417	93125	4859	325	-1	21.6	112.0
399652	Tipprøve	7723	75000	3146	178	12	12.2	128.0
399653	Tipprøve	12000	37000	1595	217	27	13.3	101.0
399654	Tipprøve	25000	34000	995	222	55	10.5	254.0
399655	Tipprøve	98000	28000	1129	13	32	23.6	56.0
399656	Tipprøve	34000	52000	2058	197	42	14.0	353.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
ST0030.01	3.0	2.0	35	133.3	29	15.00	-3	87	27.90
ST0030.02	3.0	3.0	5	95.4	37	12.00	-3	70	29.20
ST0030.03	2.0	1.0	12	103.3	18	13.00	-3	85	33.40
ST0030.04	2.0	3.0	3	24.7	48	11.00	4	54	14.30
ST0030.05	2.0	1.0	9	71.4	27	52.00	-3	14	16.10
ST0030.06	2.0	1.0	44	259.7	23	11.00	-3	126	42.30
ST0030.07	2.0	-1.0	6	22.1	45	3.00	5	32	8.57
ST0030.08	1.0	3.0	85	223.7	17	14.00	-3	156	40.30
399652			61	124.0	10	5.00	3	53
399653			33	65.7	16	11.00	3	50
399654			24	61.2	12	13.00	3	22
399655			9	49.4	9	13.00	3	11
399656			48	88.8	6	11.00	3	41

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
ST0030.01	32	29	533	29.66	10.00	-8.00	-2	3.0	8.00
ST0030.02	22	22	412	37.23	10.00	-8.00	-2	3.0	5.00
ST0030.03	20	20	354	38.81	10.00	-8.00	-2	3.0	3.00
ST0030.04	73	75	882	18.20	10.00	-8.00	-2	4.0	8.00
ST0030.05	81	70	498	25.91	9.00	-8.00	-2	2.0	2.00
ST0030.06	18	19	437	23.05	7.00	-8.00	-2	1.0	2.00
ST0030.07	14	18	93	11.63	10.00	-8.00	-2	7.0	24.00
ST0030.08	31	31	519	21.14	7.00	-8.00	-2	3.0	2.00
399652	20	105	425	27.00				4.0	0.50
399653	27	135	377	10.00				0.5	0.50
399654	9	84	330	10.00				4.0	2.00
399655	15	96	235	25.00				4.0	3.00
399656	11	82	337	10.00				3.0	1.00

------------------

Prøvenr.	B*	Ti*
ST0030.01	-3
ST0030.02	3
ST0030.03	-3
ST0030.04	-3
ST0030.05	4
ST0030.06	-3
ST0030.07	-3
ST0030.08	5
399652		360
399653		300
399654		120
399655		180
399656		180

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse