English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5059 - 015 Løkken
	(Objekt Id: 4254) (Sist oppdatert: 15.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ag	19 ppm	28.06.2001
	Co	0,07 %	28.06.2001
	Cu	2,1 %	28.06.2001
	S	41,4 %	28.06.2001
	Zn	1,9 %	28.06.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1654 - 1844	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Participantskap
			Mange forskjellige eierforhold
	1850 - 1891	Regulær drift
	1904 - 1987	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Orkla Gruber
	1974 - 1980	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Orkla Industrier AS
	1980 - 1987	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Løkken Gruber A/S & Co

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linjal
	Hovedtekstur:	Massiv	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	290 / 45	Retning:	295
			Feltstupning:	15

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Løkken Ophiolite Complex

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Tennantitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Tetrahedritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Bornitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Jaspis	Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Vasskis	Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Primær lagning	Strøk/Fall :290 / 45	Syn-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Løkkenmalmen ble funnet i 1654. Frem til 1854 var det drift i den østlige delen av forekomsten (Gammelgruva). Den første drift startet i "Overgruben" (eller "Gottes Glück") i 1656. I 1659 ble det startet drift i "Badstugruben", og i 1663 også i "Nygruben". Det ble tatt ut håndskeidet kobberrik malm, som i hovedsak kom fra pyritt-kobberkisårer i tilførselsssonen i hengen av massivmalmen. Selve massivmalmen hadde for lavt innhold av kobber til å kunne smeltes, og var for finkornig til kunne anrikes. Skeidemalmen ble smeltet ved Svorkmo og Grutseter smeltehytter. I denne perioden ble det produsert 11300 tonn kobber metall, men uttatt malmmengde er ukjent. Gruva ble drevet fra en loddsjakt ("Gammelsjakten"), som i 1777 var nådd 166 m under dagen, samt en stoll ("Fagerlistollen") som ble drevet inn mot Gammelsjakten. I 1844 ble gruva oversvømt opp til stollnivået, og driften lå nede inntil 1850. I 1850 ble driften gjenopptatt i liten skala over grunnstollnivået. Det ble drevet på gjenstående partier i de eldre gruveområder samt på tippene. Kobberholdig stykkmalm ble nå eksportert til England for produksjon av kobber samt svovelsyre fra pyritten. Frem til 1891 ble det tatt ut 13280 tonn eksportkis. I 1904 ble det dannet et nytt selskap, Orkla Grube-Aktiebolag, i stor grad basert på svensk kapital. Gruva ble lenset under grunnstollnivået, og produksjonen av kobberholdig stykkmalm ble gjenopptatt i stor skala. Kjerneboring vest for en forkastning som begrenset malmen i gammelgruva førte til funn av de mektigste partiene av Løkkenmalmen (Wallenbergområdet). Denne malmen ble oppfart og drevet fra Wallenberg sjakt som stod ferdig i 1916. I tillegg ble en skråsjakt ("Fearnley sjakt") ferdigstilt i Gammelgruva. Et oppredningsverk ble bygget i 1909 for anrikning av kisen ved knusing og vasking. Frem til 1932 ble det eksportert 8,55 millioner tonn kis. Fra 1932 til til 1962 ble 7,75 millioner tonn malm behandlet ved Orklaprosessen ved smelteverket på Orkanger, hvor det ble produsert svovel og kobbermatte. Prosessen ble utviklet på grunn av fallende priser på stykkmalm som resultat av økt produksjon av sovel på verdensmarkedet. Samtidig ble en del stykkmalm fremdeles eksportert direkte. Orklaprosessen ble forlatt i 1962 og eksport av bulk malm var igjen dominerende i 12 år. I denne perioden ble det produsert 3,35 millioner tonn malm vaskemalm (<6 mm), inkludert vaskemalm fra perioden med hovedsakelig stykkmalmeksport fra 1932-62. Astrupmalmen i de vestligste og dypeste deler av Løkken forekomsten ble funnet i 1957 og ble oppfart fra Astrup sjakt som stod ferdig i 1972. Fra 1974 frem til nedleggelsen i 1987 ble 4,34 millioner tonn malm behandlet ved selektiv flotasjon for produksjon av kooberkis- og sinkblendekonsentrater. Pyritten var uøkonomisk og ble lagret under vann i et avgangsdeponi. Det er tatt ut ca. 24 millioner tonn malm fra Løkkenforekomsten siden 1851. Nesten alt dette var fra massivmalmen. I den eldste driftsperioden, før 1851, har det trolig vært drevet ut 1-2 millioner tonn stokkverksmalm fra tilførselssonen. Det antas at 4-5 millioner tonn massivmalm står igjen blant annet i pillarer i gruva. Total opprinnelig tonnasje anslås til ca. 30 millioner tonn. Løkkenmalmen er en langstrakt forekomst som består av flere delvis adskilte malmkropper. Strøkretningen er omtrent VNV og fallet varierer omkring 45 grader nordlig. Forekomsten som helhet har en aksestupning mellom 10 og 20 grader mot VNV. Den er drevet mellom dens utgående på vestsiden av Løkkendalen og et punkt ca. 4 km lenger vest, omkring 850 m under Orkladalen. I Wallenbergområdet og til dels i Gammelgruva, er forekomsten delt i tre malmkropper: Hovedmalmen som har et linseformet tverrsnitt med tykkelse inntil 60 m, og to tynne malmkropper (Indien og Bakindien) som ligger strukturelt over Hovedmalmen og har form av relativt jevntykke lag. Bergartssekvensen med malmen er regionalt invertert. Stokkverkmalmen som ble drevet i Gammelgruva opptrer i strukturell heng av Hovedmalmen, men dannet opprinnelig tilførselssonen under sulfidavsetningen på havbunnen. Tilførselssone er karakterisert av relativt grovkornige pyritt-kobberkis-årer og impregnasjon og gjennomgripende omvandling av basaltene til jernrik kloritt og kvarts. I enkelte partier av gruva ("Jernorta" i Wallenbergområdet samt deler av Astrup gruveområde) er det gjennomgripende magnetitt-klorittomvandling i øverste deler av tilførselssonen (strukturell heng). Noen steder er øverste del av tilførselssonen dominert av kvarts-sericittomvandling. De ulike malmkroppene antas å ha vært deler av en og samme opprinnelige malmavsetning før folding og forkastninger. Hovedmalmen er i hovedsak massiv og består av svært finkornig pyritt med mindre mengder kobberkis og sinkblende, og kvarts som dominerende gangart. Indien og Bakindien består mest av båndet malm som er tolket som resedimenterte sulfidavsetninger derivert fra de proksimale utfellingene i Hovedmalmen. Den båndete malmen inneholder også magnetitt- og stilpnomelanholdige lag og viser til dels likheter med vasskislag. Løkkenforekomsten ligger i midtre del av den 1-2 km tykke lavasekvensen i Løkkenofiolitten. U-Pb zirkondateringer av plagiogranitter som er samtidige med lavaene har gitt aldre på 487+/-2 og 493+5/-3 millioner år. Malmen er omgitt hovedsakelig av submarine massive basalter og putelavaer både i heng og ligg. Lokalt finnes det en dacittisk lava i umiddelbar heng (stratigrafisk ligg) av Hovedmalmen. I liggen (stratigrafisk heng) finnes ofte jaspis- og vasskislag. Stedvis finnes det jaspis også inne i massivmalmen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Birketvedt, J. , 1921

	Geologiske beskrivelser av Løkken grubes kisforekomst, samt en bergteknisk beskrivelse av driften omkring Wallenbergs sjakt.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Borchgrevink, O.F. , 1932

	Foredrag av O.F.Borchgrevink 19 september 1932: Noen detaljer fra driften ved Løkken grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FOREDRAG; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3697;8 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er et nedskrevet foredrag fra 175-årsjubileet for bergmanns- undervisning. Først i foredraget nevnes kort om den historiske utvikling når det gjelder brytningsteknikk og utvinning, og om hvilke forbedringer som er gjort opp gjennom årene. Rapporten nevner kort de brytningsmetoder som er i bruk (1932), og kommer med et forslag til effektivisering av lading av salver.

Marlow, Wolmer , 1914

	Geologisk bergteknisk beskrivelse av Løkken Grube.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Vokes, Frank M. , 1960

	Description of mines and deposits. Løkken pyrite mine (Orkla Grube- Aktiebolag).

;Norges geologiske undersøkelse;EKSKURSJONSGUIDE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.212m;64-73 sider

Borchgrevink, O.F. , 1954

	Løkken verk 300 år - Orkla Grube-Aktiebolag 50 år.

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Teknisk ukeblad; No.101 (47);1011-1020 sider

Grenne, Tor , 1989

	Magmatic evolution of the Løkken SSZ Ophiolite, Norwegian Caledonides: relationships between anomalous lavas and high-level intrusions.

;Wiley;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Geological journal; No.Vol. 24;251-274 sider

Abstrakt:

The Lower Ordovician Løkken ophiolite fragment shows a tripartite subdivision of its thick volcanic sequence into: (1) an Upper Volcanic Member (UVM) of transitional MORB/IAT character, comprising bastalts or, in a related, thrustbounded sequence, a bimodal basal-rhyolite assemblage; (2) a Middle Volcanic Member (MVM) derived from widely variable, generally MORB-related magmas; and (3) a Lower Volcanic Member (LVM) of N-type MORB basalts which locally passes into an underlying sheeted dyke complex. The UVM and LVM were fed from relatively deep-seated magma chambers, and lavas were erupted at moderate flow rates to form predominantly pillow lavas. The whole sequence is interpreted as having formed in a marginal basin setting. The MVM is characterized by abundant voluminous sheet basalts thought to have been erupted at high flow rates. The volcanites had their source, through extensive dyke swarms, in high-level magmas which intruded the sheeted dyke complex and parts of the LVM, possibly in a near-axial seamount setting. The magmas differentiated to form plagiogranitic melts, with a wide range of conjunctive, mafic to intermediate cumulates. This plutonic assemblage, possibly in crystal mush form, was subsequently intruded by new, mafic magma, leading partly to large-scale remelting or assimilation of cumulus phases. These processes are reflected in the MVM by common hybrid flows, as well as local intermediate lavas having the geochemical characteristics of cumulates, erupted during a period of intense faulting. Major tapping of the primary, mafic magma occurred toward the end of the period of MVM volcanism. A predominance of voluminous, apparently fluid, massive flows in the MVM is mainly ascribed to the shallow depth of magma reservoirs.

Vokes, Frank M. , 1995

	Geological factors influencing the utilization of the Løkken Cu-Zn-Fe-S deposit, Meldal. Foredrag v/ekskursjon til Løkken og Orkdal 16 september 1995.

;FOREDRAG; TIDSSKRIFTARTIKKEL;Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger;179-190 sider

Grenne, T.; Grammeltvedt, G.; Vokes, F.M. , 1980

	Cyprus-type sulphide deposits in the western Trondheim District, central Norwegian Caledonides.

;Cyprus Geological Survey Department;ARTIKKEL;Ophiolites; Proceedings International Ophiolite Symposium, Cyprus; 1979.;727-743 sider

Grenne, T.; Vokes, F.M. , 1990

	Sea-floor sulfides at the Høydal volcanogenic deposit, central Norwegian Caledonides.

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Economic geology; No.85;344-359 sider

Abstrakt:

The Høydal volcanogenic massive sulfide deposit is associated with thick basaltic sheet flows toward the middle of a 1-2 km thick, low-metamorphic, inverted, Lower Ordovician ophiolitic volcanite sequence in the central Norwegian Caledonides, just east of the major (25+ million metric tons) orebody at Løkken. Høydal is one of the very few Scandinavian Caledonian strata-bound vocanogenic massive sulfide deposits which retains dominantly sea-floor depositional features, due to the minimal effects of later deformation and metamorphism. This study documents these features and compares them with those of recently formed and presently forming sea-floor sulfides.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Grenne, T. 1989: The feeder-zone to the Løkken ophiolite-hosted massive sulfide deposit and related mineralization in the central Norwegian Caledonides. Econ. Geol 84, 2173-2195.

Navn på lokalitet: Wallenberg shaft

(Objekt Id: 32801 15,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Orkland (5059)

Kart 1:50000:

Løkken (1521-3)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

534080 m.

Nord:

6999655 m.

Lengdegrad:

9.6757110

Breddegrad:

63.1246430

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Zn

Navn på lokalitet: Astrup shaft

(Objekt Id: 32802 15,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Orkland (5059)

Kart 1:50000:

Løkken (1521-3)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

532517 m.

Nord:

6999948 m.

Lengdegrad:

9.6448010

Breddegrad:

63.1274170

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Zn

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Fem prøver av massiv sulfidmalm ble innsamlet på nivå 810 m (under overflaten). Fire av disse er kobberkis-pyritt malm med lite sinkblende, og i gjennomsnitt inneholder de 3,6 % Cu og kun 0,12 % Zn. Alle prøvene er anriket på kobolt med i gjennomsnitt 757 ppm Co, og erytrin ble også observert i gruva under prøvetakingen.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JS-L1901	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv pyritt-kobberkis malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-L1902	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv pyritt-kobberkis malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-L1903	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv pyritt-kobberkis-sinkblende malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-L1904	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv pyritt-kobberkis malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	JS-L1906	Fastfjell	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Massiv pyritt+kobberkis+sinkblende malm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Moen shaft

(Objekt Id: 32803 15,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Orkland (5059)

Kart 1:50000:

Løkken (1521-3)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

531869 m.

Nord:

7000160 m.

Lengdegrad:

9.6319940

Breddegrad:

63.1293770

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Zn

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5059 - 015 Løkken

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
JS-L1901	Fastfjell	62400	777	184	1200	18	44.2	213.0
JS-L1902	Fastfjell	40100	807	217	773	34	38.4	264.0
JS-L1903	Fastfjell	14700	2770	298	295	31	17.3	322.0
JS-L1904	Fastfjell	27500	297	211	1100	17	25.7	267.0
JS-L1906	Fastfjell	9680	2700	406	417	66	19.1	340.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
JS-L1901	-5.0	-1.0	349	6.2	60	54.70	1	2	5
JS-L1902	-5.0	1.0	450	6.1	70	67.00	1	4	6
JS-L1903	-5.0	1.0	517	15.6	20	44.50	0	5	4
JS-L1904	-5.0	-1.0	393	2.0	20	106.00	0	3	4
JS-L1906	-5.0	1.0	277	24.1	10	64.30	1	6	4

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
JS-L1901	123.00	3.23	0.71	0.68	10.00	55	8	154	36.50
JS-L1902	78.00	6.51	0.73	0.83	10.00	143	14	228	35.70
JS-L1903	35.00	1.55	0.50	0.58	10.00	55	15	153	33.10
JS-L1904	53.00	1.17	0.49	1.31	10.00	63	16	99	33.20
JS-L1906	34.00	1.62	0.42	1.18	10.00	16	25	214	30.30

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
JS-L1901	0.07	0.40	-0	2.7	13.3	1.3	1	-0.10	-0.05
JS-L1902	0.06	1.80	-0	9.3	5.8	2.5	1	-0.10	-0.05
JS-L1903	0.02	1.50	0	1.2	1.8	0.8	1	-0.10	-0.05
JS-L1904	0.01	1.60	-0	1.4	1.4	0.5	1	-0.10	-0.05
JS-L1906	0.02	1.30	0	0.5	1.3	0.4	1	-0.10	-0.05

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	Li*	Be*	Na*	Mg*	Al*	P*
JS-L1901	1.30	-0.50	0.77	1	-0	0	0	0	20
JS-L1902	3.29	0.90	1.52	1	-0	0	0	1	70
JS-L1903	0.16	-0.50	0.41	0	-0	0	0	0	120
JS-L1904	0.14	-0.50	0.16	0	-0	0	0	0	30
JS-L1906	0.06	-0.50	0.19	1	-0	0	0	0	30

------------------

Prøvenr.	K *	Ca*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
JS-L1901	0	1	0.40	-0	4.47	-0.10	205	3
JS-L1902	0	0	0.50	0	3.09	-0.10	225	4
JS-L1903	0	0	0.10	-0	1.84	-0.10	67	8
JS-L1904	0	0	0.10	-0	1.97	-0.10	171	3
JS-L1906	0	0	0.10	-0	1.42	-0.10	61	2

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse