English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 5022 - 002 Jorfjell | |||||
(Objekt Id: 4265) (Sist oppdatert: 01.07.1998) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rennebu (5022) |
Kart 1:50000: | Rennebu (1520-1) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 541958 m. | Nord: | 6980427 m. |
Lengdegrad: | 9.8270040 | Breddegrad: | 62.9512470 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
Element(er): | Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1910 - 1911 | Prøvedrift | ||
1911 - 1911 | Befaring | Selskap/Institusjon:G. Puntervold | |
1976 - 1976 | Befaring | Selskap/Institusjon:O. Nilsen, UiO | |
1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-malmreg. |
Mineralisering |
Genese: | Vulkeks | Form: | ||
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 355 / 30 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Støren Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Støren | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Greenstone | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Trondhjemite | Intrusiv Opprinnelig bergart :Trondhjemitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Quartzite | Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :355 / 30 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Jorfjellstollen ligger 650 m øst for Gorsetsætra, like over tregrensen på Jorfjellets nordhelning. Lettest adkomst nordvestfra, ca. 600 m å gå fra skogsvei. Prøvedrift (stolldrift) pågikk her i 1910-11 for regning av bergasessor Spinzig, hvis fullmektig i Norge var ing. Hunger. Stiger var P. Dahlquist. Den stratiforme Jorfjell-mineraliseringen opptrer i grønnstein langs den nordlige kontakten til det store trondhjemittmassivet over Skamfjellet og Jorfjellet. Denne kontaktsonen er sulfidanriket, og det er skjerpet på kismineraliseringer på flere steder (Skamfjell, Gorset, Jorfjell). Malmsonen er avblottet over en lengde på ca. 40 m, og undersøkt med en stoll og en synk. Det er også et skjerp på muligens samme malmhorisont vel 100 m NNV for stollen. Stollen er 15 m lang mot SSV (70 m3 tipp). Ved stollinnslaget står 0.5-1 m mektig massiv, finkornig kismineralisering. Svovelkis dominerer noe over magnetkis. Det er tildels et svakt båndet forhold dem imellom, men vanligvis er de mer uregelmessig blandet. Deler av massivkisen er magnetkisdominert, med uregelmessige årer av svovelkis (prøve 01), og en kan ha områder som er helt svovelkisdominert, ofte med tynne (opptil 1 mm) årer av forskjellig retning bestående av magnetitt og jernkarbonat(?) (prøve 02). Ett sted sees langs liggen 5 cm mektig massiv magnetkis-mineralisering med 4-6 mm store anhedrale svovelkiskorn. Massivkisens sidestein er finkornig grønnstein med sulfid-disseminasjon. På liggsiden er den bare 0.5 m mektig, med underliggende lys kvartsitt (0.2 m mektig) og derunder trondhjemitt. Innover i stollen er de strukturelle forholdene kompliserte. Det er oppsprekking etter flere retninger, bl.a. 160/70 og 30/70 (parallelt med stollretningen), og det synes som om noen av disse har virket som forkastningsplan. 3 m inne i stollen står nær sålen massiv magnetkisdominert mineralisering med svovelkisårer og -disseminasjon. Denne malm"blokken" synes å ha en forkastningsbetinget opptreden. Herfra og 3 m innover er det grønnstein. Trondhjemittkontakten påtreffes 6 m inne i stollen, og det er trondhjemitt resten av stollengden. 20 m SV for stollinnslaget er det en 2 x 2 m2 vannfylt synk (10 m3 tipp) hvor massivkisen, her ca. 40 cm mektig, har utgående i toppen av synkveggen. Fra synken er mineraliseringen (30-60 cm mektig) fulgt med avblotning 20 m mot SØ. Kissonen har et noe svingete og uregelmessig forløp. Skjerp 1: Lenger nede i lia, i søkket 20 m sør for ei større myr og 10 m vest for en bekk, er det en 25 m lang N-S-gående røskegrøft (5 m3 tipp). Den er gjengrodd, og bare finkornig, massiv grønnstein er blottet. I tippen er det mye finkornig massiv svovelkis med tynne (opptil 1 mm) kvartsårer av forskjellig retning (prøve 03). Det er usikkert om denne har sammenheng med den ovenfor nevnte mineraliseringen da de vel 100 m mellom er overdekket. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bugge, Carl , 1910 |
Rennebu. Fjeldbygningen inden rektangelkartet Rennebus omraade |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.56;42 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: The Rennebu sheet embraces an area of about 590 square miles, situated about 28 miles south of Trondheim. Professor Tørnebohm (p.6) and Professor Kjerulf (p.6) have each given their view of the geological structure. The author's division is mentioned on p.9. It coincides in the main with Kjerulf's. First the Røros group is described, then the Hovind group. Above the Hovind group lie layers of breccia, the so-called breccia-slate (Brøgger), which consists of sometimes rounded fragments, and which the author supposes represents a disconcordance. Above these lies the Støren group, which consists of slates, sandstones, breccias, and variolitic diabase. The study of the geology of these regions was undertaken in 1903 by the geologist of Sverdrup's North Polar Expedition, P. Schei, but was interrupted by his sudden death. He had not published his views; but from a lecture that he delivered in the Norwegian Geological Society, it appeared that he compared these diabase with Scotch and English "pillow lavas". As such the author has here described them. |
Puntervold, G. , 1909 |
Befaring av Jordfjell kisforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1550;2 sider |
Abstrakt: | |
Forekomsten er befart men ingen nevneverdig kismengder ble påvist ved befaring av arbeidene som er gjort på forekomsten. |
Nilsen, Odd , 1978 |
Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider |
Abstrakt: | |
Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Nilsen, O. & Rohr-Torp, E. 1976: Rapport fra malmgeologiske undersøkelser i Rennebu sommeren 1976. BV 3913. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0062.01 | Fastfjell |
|
||||
ST0062.02 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: |
(Objekt Id: 10084 2,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rennebu (5022) |
Kart 1:50000: | Rennebu (1520-1) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 541888 m. | Nord: | 6980537 m. |
Lengdegrad: | 9.8256530 | Breddegrad: | 62.9522430 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
Element(er): | Kis |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0062.03 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5022 - 002 Jorfjell |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
ST0062.01 | Fastfjell | 296 | 60 | 9 | 52 | 118 | .6 | 12.0 |
ST0062.02 | Fastfjell | 184 | 55 | 15 | 3 | 60 | .7 | 39.0 |
ST0062.03 | Tipprøve | 31 | 10 | 9 | -1 | 2 | .5 | 40.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
ST0062.01 | 5.0 | 11.0 | -2 | 1.1 | 7 | 2.00 | -3 | 4 | 33.60 |
ST0062.02 | 2.0 | 7.0 | 76 | -.2 | 6 | 1.00 | -3 | -3 | 39.10 |
ST0062.03 | 2.0 | 2.0 | 96 | -.2 | 2 | -1.00 | -3 | -3 | 40.50 |
------------------ |
Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
ST0062.01 | 33 | 8 | 97 | 38.98 | 7.00 | -8.00 | 2 | 17.0 | 9.00 |
ST0062.02 | 28 | 6 | 61 | 24.51 | 5.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 1.00 |
ST0062.03 | 6 | 2 | 29 | 14.57 | 4.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 1.00 |
------------------ |
Prøvenr. | B* | ||||||||
ST0062.01 | 4 | ||||||||
ST0062.02 | -3 | ||||||||
ST0062.03 | 7 |
Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |