English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5022 - 011 St. Olaf
	(Objekt Id: 4274) (Sist oppdatert: 16.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1854 - 1862	Regulær drift	Selskap/Institusjon:St. Olaf jernverk
	1976 - 1976	Geologi	Selskap/Institusjon:O. Nilsen, UiO
	1984 - 1985	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:F.O.Knudsen, UiO
	1984 - 1986	Geologi	Selskap/Institusjon:F.O. Knudsen, UiO
	1997 - 1997	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg.

Mineralisering

	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	30 / 50	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Serisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Turmalin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Covellin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Digenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Chert	Sedimentær Opprinnelig bergart :Eksalitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Banded quartzite	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kiselstein
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Chloritic phyllite	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :30 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Aksjeselskapet som sto for driften ved St. Olaf ble opprettet omkring 1850, og masovnen ved Flåmoen kom på plass i 1850 eller -51. Den ble stående til 1909, etter at verket ble nedlagt i 1865. St. Olaf grube, i drift 1854-62, og Ramsfjellgruben var hovedgruvene for verket. Ved jernverket ble det alt i alt fremstilt 350 tonn råjern. St. Olafs gruve ligger i brattskrenten ØNØ for Flågårdene, og er drevet som en NNØ-gående, ca. 200 m lang, 3-6 m bred og opptil 5-6 m dyp dagstrosse. Bruddet, som er noe gjengrodd, er drevet i avsatser oppover lia. Bruddet ligger i magnetitt- og hematitt-førende chert og tuffitt. Malmen består av middelskornig, amfibolførende magnetitt-hematitt-kvartsitter, stedvis utviklet som grove hematitt-kvartsskifre og båndede, middelskornige magnetittfelser. Fragmenter av rekrystallisert, rød chert er vanlig i malmen. Malmen avgrenses i heng og ligg av epidotrik putelava, via et tynt (2-3 m) tufflag med underliggende båndkvartsitt (2-3 m mektig) i ligg, og mørk hematitt-magnetitt-sericitt-fyllitt i heng. Boller på opptil 10-15 cm av rød, rekrystallisert chert forekommer i tuffitt på vestsiden av dagbruddet. Bredden av sonen med tuffitt, chert og båndkvartsitt er ca. 20 m. Malmen følger grovt sett opprinnelig lagdeling, som faller 50-60 grader mot øst. I cm- og dm-skala er ertslagene dog uregelmessige. Malmen kan derfor sies å være stratabundet, men ikke stratiform. En må regne med at mesteparten av malmen er utdrevet, men av det som står igjen opptrer hematitt ofte i lag tynnere enn 5 mm i chert eller kvartsitt, mens magnetitt, sammen med kvarts, danner uregelmessige lag og årer som for det meste er tynnere enn 10 cm. Tykkelsen av lagene med et betydelig innhold av jernmalm har neppe vært mer enn 3-4 m, og malmlegemet har sannsynligvis vært smalt linseformet og parallelt med dagbruddet og strøkretningen. Malmlinsen tynner ut mot nord (sonen med tuffitt, chert og kvartsitt fortsetter minst 200 m mot nord) og sør (krysser ikke veien). De fleste malmprøver inneholder mer magnetitt enn hematitt. Det forekommer to malmtyper: 1) Magnetittholdig hematittmalm og 2) grovkornig magnetittmalm. Type 1): I undersøkte prøver varierer hematittinnholdet fra ca. 30 til 70 volum%, og magnetittinnholdet fra 5 til 20 %. Malmtypen er temmelig skifrig pga. innholdet av hematitt og sjiktsilikater, og minner om en mørk fyllitt, men har en mer metallisk glans. Type 2) er kjennetegnet ved en grynete tekstur i håndstykke, med magnetitt og kvarts som de mest synlige mineraler. Utseendet er ellers nokså varierende, da malmen kan vise overganger til både tuffitt, chert og den hematittdominerte malmtypen. Den cherten som opptrer sammen med grovkornig magnetittmalm er som regel hvit og sterkt rekrystallisert. En bånding av lag med forskjellig sammensetning eksisterer som regel i håndstykke, men det er aldri mulig å følge slike lag over flere meter i felt.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider

Abstrakt:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Knudsen, Fred Ove , 1989

	Størengruppens jernformasjoner i Rennebu, Sør-Trøndelag

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Nilsen, O. & Rohr-Torp, E. 1976: Rapport fra malmgeologiske undersøkelser i Rennebu sommeren 1976. BV 3913.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0071.01	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Semimassiv hm-mt-min. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0071.02	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Semimassiv mt-hm-min. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5022 - 011 St. Olaf

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0071.01	Tipprøve	63	70	-3	28	73	-.3	2.0
ST0071.02	Tipprøve	103	66	4	21	101	.3	2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
ST0071.01	2.0	1.0	-2	-.2	-1	-1.00	-3	-3	-.01
ST0071.02	4.0	3.0	-2	-.2	9	-1.00	-3	3	.03

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
ST0071.01	146	76	1556	25.41	5.00	-8.00	3	9.0	1.00
ST0071.02	129	65	4248	23.53	5.00	-8.00	4	24.0	2.00

------------------

Prøvenr.	B*
ST0071.01	-3
ST0071.02	5

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse