English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5022 - 017 Undal
	(Objekt Id: 4280) (Sist oppdatert: 15.02.2019)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1,2 %	20.06.2001
	S	41 %	20.06.2001
	Zn	1,9 %	20.06.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1668 - 1677	Regulær drift
	1721 - 1721	Røsking
	1750 - 1750	Røsking
	1862 - 1862	Befaring	Selskap/Institusjon:A. Ellefsen
	1863 - 1876	Regulær drift
	1910 - 1910	Røsking	Selskap/Institusjon:Undal Værk
	1910 - 1910	Befaring	Selskap/Institusjon:G. Puntervold
	1915 - 1922	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Undal Værk
	1940 - 1940	Befaring	Selskap/Institusjon:O.F. Borchgrevink
	1942 - 1942	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Gesellsch. f. prakt. Lagerstättenforsch.
	1952 - 1959	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Killingdal Gruber A/S
	1966 - 1971	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Killingdal Gruber A/S
	1967 - 1969	Geologi	Selskap/Institusjon:P.A. Lindberg, UiO
	1968 - 1968	Geofysikk	Selskap/Institusjon:A/S Undal Verk/Killingdal Grubeselskap
	1968 - 1969	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Undal Verk/Killingdal Grubeselskap
	1969 - 1969	Geologi	Selskap/Institusjon:I.J. Rui, UiO
	1997 - 1997	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linjal
	Hovedtekstur:	Massiv	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	5 / 45	Retning:	90
			Feltstupning:	45

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gula Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Gula

Formasjon:

Undal

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Grafitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Markasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Svartskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenslamstein
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :5 / 45	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Sidebergart	Primær lagning	Strøk/Fall :5 / 45	Syn-mineralisering
	Sidebergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :65 / 35	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten har vært kjent siden før 1651, og var først drevet som kobbergruve (i periodene 1668-1677, og i begynnelsen og midten av det 18. århundre), noe den var uegnet til pga. den lave kobbergehalten. Malmen ble i en kort periode smeltet ved Iglbro smeltehytte som var drevet av verket selv, deretter ved Nåverdal smeltehytte som ble drevet av Kvikne smelteverk. Senere har den vært drevet på svovelkis i kortere perioder i 1863-76 og 1915-22. Driften var i liten skala. Fram til 1922 var det tatt ut ca. 40 000 tonn kis. Killingdal Gruber A/S drev forekomsten i to perioder, fra 1952-59 og 1966-71, da malmen ble kjørt med jernbane til oppredningsanlegg i Trondheim. Driftsperioden 1952-59 ga en totalproduksjon på ca. 145 000 tonn, og i den siste perioden gruva var i drift ble det tatt ut ialt ca. 94 000 tonn malm. I alt er det drevet ut ca. 279 000 tonn malm på Undal. Malmen i Undal gruve har form som en lang, smal linjal med tilnærmet linseformet tverrsnitt. Lengste akse i malmen, malmaksen, stuper ca. 45 grader mot øst. Foldeaksen (65/35) avviker fra malmaksen med ca. 30 grader (Rui 1969). En "oppsplitting" av malmen i to malmlegemer med en 2-5 m tykk kile av sidestein imellom (mellom nivå 105 og 277), samt en "gaffling" av malmen og svak undulasjon langs malmaksen, tolkes som foldebetinget. Malmlegemet er forkastet ved flere mindre forkastninger med få dm spranghøyde. Et par steder er observert spranghøyde på 6-10 m. Malmen er fulgt sammenhengende ca. 600 m etter fallet. Utstrekningen i felt er 60-100 m, med ca. 70 m som middel. Mektigheten ligger som regel på 3-5 m, men kan lokalt gå opp i 8-10 m. Malmarealet loddrett på akseretningen er ca. 500 m2. Malmen ligger i sin helhet i en grafittisk fyllitt tilhørende Undalformasjonen. Undalformasjonens grønnstein finnes ca. 100-120 m over malmkroppens hengkontakt. Kontakten til sidebergartene er skarp. På flere nivåer er malmen skåret av finkornige ganger av trondhjemittaplitt. Langs strøket fortsetter mineraliseringen som pyritt- og magnetkis disseminert i kvartsrike bånd i grafittiske skifre. Den stratiforme massiv-sulfidforekomsten ved Undal er finkornig (0.01-0.5 mm) og har homogen sammensetning. Foslie (1926) oppgir at magnetkisinnholdet er høyest nært malmkroppens sydlige utkiling, og at svovelinnholdet viser store variasjoner med opp til 49% S ved hengen. Forøvrig er det ikke observert vesentlige variasjoner i malmens mineralogi hverken fra heng til ligg eller mot dypet. Svovelkis er dominerende sulfid, og opptrer hovedsaklig som idiomorfe krystaller. Magnetkis er underordnet og fortrenger ofte svovelkis. I de dagnære deler av gruva er magnetkis omvandlet til marcasitt langs spalteflater. Sinkblende og kobberkis er viktige matriks-komponenter i malmen. Aksessorisk opptrer blyglans, magnetitt, ilmenitt og molybdenglans. Malmen regnes i siste driftsperiode å ha holdt et gjennomsnitt på ca. 0.9 % Cu og ca. 1 % Zn. En generalanalyse av produsert stykkmalm gjengitt av Foslie (1926) viser ca. 41,1% S, 43,2% Fe, 1,15% Cu og 1,86% Zn.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ellefsen, A. , 1862

	Undals Gruve

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1678;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver gruva og utførte arbeider.

Gullichsen, E.; Vogt, J.H.L. , 1899

	Kisforkomster langs den prosjekterende Sell-Støren-jernbanen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3945;14 sider

Abstrakt:

Rapporten er et særtrykk av Teknisk Ukeblad og beskriver kisforekomster på strekningen Sel-Støren. Avhandlingen er utarbeidet i forbindelse med forlengelsen av jernbanen på overnevnte strekning. Det er gitt en geografisk, malmgeologisk og historisk oversikt i tillegg til feltenes malmreserver, produksjonsevne og malmens mineralogi. Følgende gruver og malmfelt er behandlet: -Undal Kisgruve -Vårstiens kisfelt -Foldalens kisfelt -Kvikne Gruber. Helleskiferen i Oppdal blir også nevnt sammen med klebersteinforekomster i området (JS 85)

Puntervold, G. , 1910

	Undals Værk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1553;1 sider

	Abstrakt:
	Det er gjort befaring av forekomsten. Det er foretatt endel jordrøsking, men ingen kis av betydning er påtruffet. Man forbereder nu en nedsynkning til den gamle grubes kisleies fortsettelse. Dybden av den gamle grubes er etter kart fra 1882 mellom 50-60 meter. Gruben står nu under vann.

Brodtkorb, T. , 1925

	Undal Gruve

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1643;4 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver kort forekomsten og malmens beskaffenhet. Rapporten inneholder analyser av malmen og en kartskisse over gruven.

Foslie, Steinar , 1926

	Norges svovelkisforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 sider

Abstrakt:

This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits.

Borchgrevink , 1940

	Rapport over Bericht uber die Besichtigung der Tagesanlagen der Undal Gruve bei Berkåk am 21. september 1940.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 849;4 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er en befaringsrapport. Rapporten beskriver anlegget. Rapporten inneholder også forslag til forbedringer på anleggsiden. Med nåværende driftsform kan man ikke produsere mer enn 10 000 tonn pr. år.

Horvath, O.; Lorensen, E. , 1943

	Geophysikalische Untersuchungen Undal bei Berkaak, SÏdtrøndelag, Norwegen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 852;9 sider

	Abstrakt:
	Det er gjort elektromagnetiske målinger i feltet. Det framkommer to markerte elektomagnetiske indikasjoner. Det framkommer også magnetiske drag, og de sterkeste er mellom 500 - 2000 gamma. I røsk i tilknyttning til den østre indikasjonen observeres grafittskifer og spor av magnetkis. Disse markerte ledere kan ha sammenheng med grafittskifer.

Lindberg, Per Aksel , 1971

	En geologisk og petrografisk undersøkelse med malmgeologiske betraktninger i området Berkåk - Soknedal, Sør-Trøndelag.

;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider

Abstrakt:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Rui, I.J. 1969: Befaring i Undal Grube 18/2 1969. BV 1883.

Smemo, Ø. 1969: Malmletingsarbeider 1968, Undals Verk. BV 1881.

Ulseth, A. 1970: Malmletingsarbeider 1969, Bjørgåsen, Undal. BV 1882.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0077.01	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fink., py-dom. massivmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0077.02	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Samleprøve, massivmalm fra tipp. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0077.03	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Kvartsitt med semimassiv py-cpy-po-min. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0077.04	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Finkornet, massiv py-po-cpy-sl-malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0077.05	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Massiv po. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5022 - 017 Undal

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0077.01	Tipprøve	2536	70254	1491	18	3	1.6	25.0
ST0077.02	Tipprøve	9564	5459	163	171	15	5.4	46.0
ST0077.03	Tipprøve	8411	978	378	159	4	4.1	36.0
ST0077.04	Tipprøve	11257	1311	137	686	8	5.6	42.0
ST0077.05	Tipprøve	2429	17545	329	2	66	3.4	2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
ST0077.01	3.0	1.0	91	163.0	-1	13.00	-3	9	45.20
ST0077.02	1.0	-1.0	87	18.1	-1	1.00	-3	15	34.70
ST0077.03	-1.0	-1.0	45	2.0	14	2.00	-3	6	18.40
ST0077.04	2.0	-1.0	79	3.8	11	-1.00	-3	32	31.90
ST0077.05	-1.0	-1.0	59	57.8	4	8.00	-3	20	35.20

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
ST0077.01	5	6	406	15.72	2.00	-8.00	8	75.0	-1.00
ST0077.02	4	5	894	26.63	5.00	-8.00	-2	58.0	-1.00
ST0077.03	-1	14	146	15.82	3.00	-8.00	10	5.0	-1.00
ST0077.04	6	3	2129	35.46	5.00	-8.00	-2	34.0	-1.00
ST0077.05	4	-1	274	50.77	7.00	-8.00	-2	21.0	-1.00

------------------

Prøvenr.	B*
ST0077.01	-3
ST0077.02	-3
ST0077.03	-3
ST0077.04	-3
ST0077.05	-3

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse