English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5021 - 014 Vårstigen
	(Objekt Id: 4305) (Sist oppdatert: 16.05.2006)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1898 - 1898	Røsking	Selskap/Institusjon:Opdals Grubekompani
	1910 - 1912	Prøvedrift
	1936 - 1936	Røsking
	1936 - 1936	Prøvetaking
	1936 - 1936	Geologi	Selskap/Institusjon:Holm Holmsen
	1937 - 1937	Kjerneboring
	1997 - 1997	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg.

Mineralisering

	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	40 / 10	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Blåhø-Surnadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Blåhø Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Blåhø

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kalkspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Amphibole schist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Garnet biotite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :40 / 10	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Vårstigenfeltet består av 4 forekomster (Vårstihaugen, Vårstigen, Knutshø og Skåkbekken) langs en minst 3 km lang kissone som strekker seg fra Skåkbekken (like ovenfor E6) i sør, oppover fjellsiden på Drivdalens østside, til Vårstihaugen (1065 m.o.h.) i nord. Feltet ble første gang mutet i 1898 av nydannede Opdals Grubekompani, som samme år sto for litt avrøskningsarbeid. I 1907 solgte selskapet kisforekomstene. Kjøperne var delvis utenlandske. Dir. R. Blakstad overdro kisforekomstene til tyske interessenter, som startet prøvedrift i september 1910. Utmålet var tildelt advokat Thorne, Drammen, men Bankhaus Laupenmuller & Co, Berlin finansierte driften. Gruveing. og bestyrer var A. Wannag fra Latvia, som tidligere arbeidet i Folldal. Prøvedriften ble stanset i august 1912. I disse to årene var 12-15 mann i arbeid med stolldriften i Vårstigenfeltet, som pågikk samtidig med siste fase av anleggsarbeidet på Dovrebanen. I 1914 var rettighetene over på dir. Blakstads hånd, men i 1916 ble de overdratt overdir. Holm Holmsen. I 1917-18 ble det igjen arbeidet med Skåkbekkstollen. Det ble satt igang ny prøvedrift i Vårstigen i 1936, men også den ble fort avsluttet. I 1937 ble det boret 3 diamantborhull i Vårstihaugen, og ytterligere 2 ellers i feltet. The Vårstigen prospects are situated within the metamorphic high-grade equivalents of the Elgsjø Formation. Several pyritic lenses, which at the Vårstigen prospects comprise about 0.5 mill. tons of probable ore, are confined to a sulphide zone which can be followed for at least 3 km. The mineralizations lie within coarse-grained garnetiferous garben gneisses and quartzites, close to the foot-wall of a composite amphibolite horizon (Nilsen 1978). Denne mineraliseringen er undersøkt med 3 nærliggende røsker som avdekker flere tynne (opptil 1.1 m mektige), parallelle lag av massiv finkornig svovelkis som opptrer innen en mektighet på ca. 10 m i granat-biotittskifer med noe amfibol. Hovedskjerpet er det lavestliggende (1075 m.o.h.) skjerpet (7 m3 tipp). Her er det sprengt i en 3 m høy skrent. Innenfor 2 m mektighet i klorittisert granat-biotittskifer (+-amfibol) er det 4 lag av finkornig massiv svovelkis (prøve 01) på henholdsvis (ovenfra og ned) 20, 30, 10 og 10 cm mektighet. Massivkisen fører endel, tildels uregelmessige, mm-mektige kvartsbånd. Glimmerskiferen er litt svovelkis-impregnert også utenfor den 2 m mektige malmsonen. Foliasjon: 40/10. Det er to små skjerp henholdsvis 13 m (bare jernhatt) og 45 m (skjerp 1) SØ for hovedskjerpet. Skjerp 1 ligger 7-8 m høyere i stratigrafien enn hovedskjerpet. Her er det utsprengt litt (1 m3) under en stor flyttblokk. Mineraliseringen, 1.1 m mektig massiv, finkornig svovelkis (prøve 02), er dårlig avblottet. Sidestein er ikke blottet. Skjerp 2, et lite skjerp (2 m3 tipp) i skrent, ligger ca. 170 m SSV for hovedskjerpet, 1095 m.o.h. Her sees en ca. 2 m mektig rustsone, bestående av klorittisert granat-amfibol (endel uorienterte, store nåler)-glimmerskifer med svovelkis-impregnasjon. Svovelkis i opptil 2-3 mm store korn.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gullichsen, E.; Vogt, J.H.L. , 1899

	Kisforkomster langs den prosjekterende Sell-Støren-jernbanen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3945;14 sider

Abstrakt:

Rapporten er et særtrykk av Teknisk Ukeblad og beskriver kisforekomster på strekningen Sel-Støren. Avhandlingen er utarbeidet i forbindelse med forlengelsen av jernbanen på overnevnte strekning. Det er gitt en geografisk, malmgeologisk og historisk oversikt i tillegg til feltenes malmreserver, produksjonsevne og malmens mineralogi. Følgende gruver og malmfelt er behandlet: -Undal Kisgruve -Vårstiens kisfelt -Foldalens kisfelt -Kvikne Gruber. Helleskiferen i Oppdal blir også nevnt sammen med klebersteinforekomster i området (JS 85)

Carstens, C. W. , 1941

	Rapport over Vårstigen kisforekomster, Oppdal, Sør-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 891;4 sider

Abstrakt:

I området opptrer mange parallelle kislag konkordant innleiret i glimmer- skifer. I det midterste parti av området med kis er det observert 4 forskjell- ige kislag. Disse lagene er undersøkt ved røsking og diamantboring. Kislagene består vesentlig av svovelkis og kvarts. Forekomsten inneholder sannsynlig kis i en mengde av ca. 500 000 tonn rå- malm. Ved flotering mener man å få 95% utvinning med 49% - 50% S i konsen- tratet. Til slutt i rapporten blir denne forekomsten sammenlignet med til- svarende type forekomst ved Heimtjønnhø (ca. 10 km SØ for Vårstigen).

Vogt, J.H.L.; Gullichsen, E. , 1901

	Rapport over Vårstigen kisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3180;4 sider

Abstrakt:

Rapporten er en meget tidlig vurdering av kisfeltet ved Vårstigen. Først gir rapporten at bilde av forekomstens lokalisering. Det blir konsta- tert at man i området har soner med betydelige mengder kis. Dessverre er kisen omtrent fri for kobber og sink,men meget rik på svovelkis. Det er utført analyser på noen prøver, der S-innholdet ligger mellom 39% og 46%. Noe kan selges som stykk-kis, men noe må vaskes(!) p.g.a. innhold av kvarts. Forfatterene foreslår videre undersøkelser for å bringe på det rene om forekomstens størrelse og gehalt forsvarer en anleggelse av jernbane til feltet.

Holmsen, Holm , 1936

	Report on the Vaarstigen pyrites deposits.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; FOREDRAG;Bergarkivet; No.BA 3186;3 sider

Abstrakt:

Forekomstene ligger på hver side av elva Driva, og transport kan skje med jernbane som går gjennom forekomstområdet. Vann og arbeidskraft er lett tilgjengelig. Forekomstene tilhører samme malmprovins som gruvene i Røros, Folldal og Killingdal, for å nevne noen. Strøket er N-S med 2-5 graders fall mot Ø. Den totale lengde av det mineraliserte området er over 4 km. Forekomstene inneholder utelukkende svovelkis som det økonomisk interessante mineral. Undersøkelser har vært gjort, men uten en skikkelig plan. To soner av mange flere har blitt undersøkt. Totalt er det påvist ca. 500 000 tonn råmalm i de undersøkte soner. I gjennomsnitt inneholder malmen: 40-46% S, 0.02-0.05% Cu, 0.1-0.2% Zn. Kvarts opptrer som eneste forurensning, og oppredningen er enkel.

Holmsen, Holm , 1937

	Rapport over svovelkisforekomstene ved Vårstigen, Oppdal, Sør-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3178;4 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler de sentrale deler av forekomsten, med de viktigste sonene nummerert fra 4 til 7. Sone 4: Denne sonen er ca. 700 m lang, med en gjennomsnittlig mektighet på rundt 1.5-2 m. I denne sonen er pyritten av best kvalitet; 44-49% S. Ingen kjerneboringer er foretatt her. Sone 5: Denne sonen er ca. 850 m lang med en tykkelse i området 1.8-4.1 m. Gjennomsnittlig S-innhold er 37%. Sonen er truffet av 3 borhull. Sone 6: Sonen er ca. 225 m lang, og mektigheten varierer mellom 1 og 6.5 m. Sone 7: Sonen er bare synlig i en blotning, og er her ca. 2 m tykk. Trolig kan sone 6 og 7 slås sammen til en meget mektig sone på over 30 m mektighet, men de fleste steder over denne mektigheten har man impregnert pyritt.

Nilsen, Odd , 1978

	Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider

Abstrakt:

Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0102.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fink. massiv py-min. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet:

(Objekt Id: 10104 14,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Oppdal (5021)

Kart 1:50000:

Snøhetta (1519-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

533249 m.

Nord:

6913030 m.

Lengdegrad:

9.6421320

Breddegrad:

62.3472490

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0102.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fink. massiv py-min. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet:

(Objekt Id: 10105 14,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Oppdal (5021)

Kart 1:50000:

Snøhetta (1519-4)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

533139 m.

Nord:

6912900 m.

Lengdegrad:

9.6399830

Breddegrad:

62.3460920

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5021 - 014 Vårstigen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0102.01	Fastfjell	15	16	5	2	9	-.3	4.0
ST0102.02	Fastfjell	13	47	10	-1	11	-.3	4.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
ST0102.01	3.0	1.0	40	-.2	-1	1.00	-3	9	47.60
ST0102.02	4.0	1.0	91	.6	5	1.00	-3	8	43.20

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
ST0102.01	4	3	49	16.22	3.00	-8.00	-2	2.0	-1.00
ST0102.02	5	2	19	18.70	3.00	-8.00	-2	1.0	-1.00

------------------

Prøvenr.	B*
ST0102.01	4
ST0102.02	-3

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse