English version
MALMDATABASEN
Registrering 5021 - 015 Skåkbekken
(Objekt Id: 4306)
(Sist oppdatert: 01.07.1998)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Oppdal (5021)
Kart 1:50000: Snøhetta (1519-4) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 532419 m. Nord: 6911620 m.
Lengdegrad: 9.6258410 Breddegrad: 62.3346670
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1898 - 1898 Røsking Selskap/Institusjon:Opdals Grubekompani
1910 - 1912 Prøvedrift
1917 - 1918 Prøvedrift
1936 - 1936 Prøvetaking
1936 - 1937 Røsking
1936 - 1937 Geologi Selskap/Institusjon:Holm Holmsen
1997 - 1997 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg.

Mineralisering
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 20 / 20 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Blåhø-Surnadekkekomplekset
Tektonisk complex: Blåhø Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Blåhø Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Garnet-quartz mica schist Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Mica schist Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :20 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Vårstigenfeltet består av 4 forekomster (Vårstihaugen, Vårstigen, Knutshø og Skåkbekken) langs en minst 3 km lang kissone som strekker seg fra Skåkbekken (like ovenfor E6) i sør, oppover fjellsiden på Drivdalens østside, til Vårstihaugen (1065 m.o.h.) i nord. Feltet ble første gang mutet i 1898 av nydannede Opdals Grubekompani, som samme år sto for litt avrøskningsarbeid. I 1907 solgte selskapet kisforekomstene. Kjøperne var delvis utenlandske. Dir. R. Blakstad overdro kisforekomstene til tyske interessenter, som startet prøvedrift i september 1910. Utmålet var tildelt advokat Thorne, Drammen, men Bankhaus Laupenmuller & Co,Berlin finansierte driften. Gruveing. og bestyrer var A.Wannag fra Latvia, som tidligere arbeidet i Folldal. Prøvedriften ble stanset i august 1912. I disse to årene var 12-15 mann i arbeid med stolldriften i Vårstigenfeltet, som pågikk samtidig med siste fase av anleggsarbeidet på Dovrebanen. I 1914 var rettighetene over på dir. Blakstads hånd, men i 1916 ble de overdratt overdir. Holm Holmsen. I 1917-18 ble det igjen arbeidet med Skåkbekkstollen. Det ble satt igang ny prøvedrift i Vårstigen i 1936, men også den ble fort avsluttet. I 1937 ble det boret 3 diamantborhull i Vårstihaugen, og ytterligere 2 ellers i feltet. The Vårstigen prospects are situated within the metamorphic high-grade equivalents of the Elgsjø Formation. Several pyritic lenses, which at the Vårstigen prospects comprise about 0.5 mill. tons of probable ore, are confined to a sulphide zone which can be followed for at least 3 km. The mineralizations lie within coarse-grained garnetiferous garben gneisses an quartzites, close to the foot-wall of a composite amphibolite horizon (Nilsen 1978). Skåkbekken-mineraliseringen er undersøkt med en stoll som ligger ca. 50 m høyere enn E6, 10 m nord for en sidebekk til Skåkbekken. Stollen, som går mot ØSØ, ble i 1995 lenset og oppmålt av S. Rise, Driva steinsenter. Den er 107 m lang. Ved stollinnslaget er utgående av den massive finkornige svovelkis-mineraliseringen 1.2-1.5 m mektig. I heng er det glimmerskifer og i ligg granat-kvarts-glimmerskifer. Fra stollinnslaget og 7-8 m lavere i stratigrafien er det flere lag med massiv finkornig magnetkis, av mektighet fra få cm til 20 cm.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gullichsen, E.; Vogt, J.H.L. , 1899
Kisforkomster langs den prosjekterende Sell-Støren-jernbanen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3945;14 sider
Abstrakt:
Rapporten er et særtrykk av Teknisk Ukeblad og beskriver kisforekomster på strekningen Sel-Støren. Avhandlingen er utarbeidet i forbindelse med forlengelsen av jernbanen på overnevnte strekning. Det er gitt en geografisk, malmgeologisk og historisk oversikt i tillegg til feltenes malmreserver, produksjonsevne og malmens mineralogi. Følgende gruver og malmfelt er behandlet: -Undal Kisgruve -Vårstiens kisfelt -Foldalens kisfelt -Kvikne Gruber. Helleskiferen i Oppdal blir også nevnt sammen med klebersteinforekomster i området (JS 85)

Carstens, C. W. , 1941
Rapport over Vårstigen kisforekomster, Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 891;4 sider
Abstrakt:
I området opptrer mange parallelle kislag konkordant innleiret i glimmer- skifer. I det midterste parti av området med kis er det observert 4 forskjell- ige kislag. Disse lagene er undersøkt ved røsking og diamantboring. Kislagene består vesentlig av svovelkis og kvarts. Forekomsten inneholder sannsynlig kis i en mengde av ca. 500 000 tonn rå- malm. Ved flotering mener man å få 95% utvinning med 49% - 50% S i konsen- tratet. Til slutt i rapporten blir denne forekomsten sammenlignet med til- svarende type forekomst ved Heimtjønnhø (ca. 10 km SØ for Vårstigen).

Vogt, J.H.L.; Gullichsen, E. , 1901
Rapport over Vårstigen kisfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3180;4 sider
Abstrakt:
Rapporten er en meget tidlig vurdering av kisfeltet ved Vårstigen. Først gir rapporten at bilde av forekomstens lokalisering. Det blir konsta- tert at man i området har soner med betydelige mengder kis. Dessverre er kisen omtrent fri for kobber og sink,men meget rik på svovelkis. Det er utført analyser på noen prøver, der S-innholdet ligger mellom 39% og 46%. Noe kan selges som stykk-kis, men noe må vaskes(!) p.g.a. innhold av kvarts. Forfatterene foreslår videre undersøkelser for å bringe på det rene om forekomstens størrelse og gehalt forsvarer en anleggelse av jernbane til feltet.

Holmsen, Holm , 1936
Report on the Vaarstigen pyrites deposits.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; FOREDRAG;Bergarkivet; No.BA 3186;3 sider
Abstrakt:
Forekomstene ligger på hver side av elva Driva, og transport kan skje med jernbane som går gjennom forekomstområdet. Vann og arbeidskraft er lett tilgjengelig. Forekomstene tilhører samme malmprovins som gruvene i Røros, Folldal og Killingdal, for å nevne noen. Strøket er N-S med 2-5 graders fall mot Ø. Den totale lengde av det mineraliserte området er over 4 km. Forekomstene inneholder utelukkende svovelkis som det økonomisk interessante mineral. Undersøkelser har vært gjort, men uten en skikkelig plan. To soner av mange flere har blitt undersøkt. Totalt er det påvist ca. 500 000 tonn råmalm i de undersøkte soner. I gjennomsnitt inneholder malmen: 40-46% S, 0.02-0.05% Cu, 0.1-0.2% Zn. Kvarts opptrer som eneste forurensning, og oppredningen er enkel.


Holmsen, Holm , 1937
Rapport over svovelkisforekomstene ved Vårstigen, Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3178;4 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler de sentrale deler av forekomsten, med de viktigste sonene nummerert fra 4 til 7. Sone 4: Denne sonen er ca. 700 m lang, med en gjennomsnittlig mektighet på rundt 1.5-2 m. I denne sonen er pyritten av best kvalitet; 44-49% S. Ingen kjerneboringer er foretatt her. Sone 5: Denne sonen er ca. 850 m lang med en tykkelse i området 1.8-4.1 m. Gjennomsnittlig S-innhold er 37%. Sonen er truffet av 3 borhull. Sone 6: Sonen er ca. 225 m lang, og mektigheten varierer mellom 1 og 6.5 m. Sone 7: Sonen er bare synlig i en blotning, og er her ca. 2 m tykk. Trolig kan sone 6 og 7 slås sammen til en meget mektig sone på over 30 m mektighet, men de fleste steder over denne mektigheten har man impregnert pyritt.

Nilsen, Odd , 1978
Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider
Abstrakt:
Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
ST0103.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. massiv py(-po)-min
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5021 - 015 Skåkbekken

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
ST0103.01 Tipprøve 114 249 6 10 61 -.3 5.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
ST0103.01 5.0 3.0 229 .4 1 1.00 -3 21 41.60
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
ST0103.01 9 2 194 23.60 6.00 -8.00 -2 6.0 5.00
------------------
Prøvenr. B*
ST0103.01 6


Faktaarket ble generert 08.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse