(Sist oppdatert: 01.07.1998)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5021 - 023 Tilset | |||||
| (Objekt Id: 4314) (Sist oppdatert: 01.07.1998) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Oppdal (5021) |
| Kart 1:50000: | Oppdal (1520-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 514660 m. | Nord: | 6938988 m. |
| Lengdegrad: | 9.2853510 | Breddegrad: | 62.5814460 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Au |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1684 - 1684 | Prøvedrift | ||
| 1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg. |
Mineralisering |
| Genese: | Vulkeks | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 165 / 80 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Blåhø-Surnadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Blåhø Nappe | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Blåhø | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Talk | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Magnesitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Malakitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Amphibolite | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Serpeninite | Intrusiv Opprinnelig bergart :Peridotitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :165 / 80 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Det ble i 1684 drevet prøvedrift i to stoller. Det ser ut til at svært lite er ført vekk av utbrudt materiale, men Rosenqvist (1943) hevder at malmen ble ført til Sunndalsøra, mens Segalstad (1969) antyder at den er fraktet til Ulsberg. Det har også senere, etter all sannsynlighet, foregått prøvedrift, men tidspunkt(ene) er ukjent. Driften i deler av gruva har foregått ved fyrsetting. Før perioden med kobberutvinning ble det i Middelalderen (år 1000 - 1530) tatt ut gryteemner av kleberstein fra Katlberget (Gryteberget), nå kalt Ørnberget. Fjellveggen med uthulinger etter gryteemneuttak ligger like sør for Tilset kobbergruve. Kobberforekomsten ligger i Ørnbergets (også kalt Ørnhammeren) bratte NNV-skrent, ca. 100 m over Driva og mellom en bekk og ei kraftlinje. Ørnberget er en serpentinittkuppe, stedvis med svak kromitt-disseminasjon, og kobber-mineraliseringen ligger langs kontakten. Den stratabundne mineraliseringen står steilt i den stupbratte fjellveggen, og adkomst til øvre deler av "gruveanlegget" er svært vanskelig, men fra sålen i nederste angrepspunkt sees hele anlegget, 10 m tilnærmet vertikal utstrossing med to korte stoller mot SSØ: Nederst er det sprengt inn 4 m i fjellveggen og nedsatt en synk, nå vannfylt. 3 m over dens vannspeil går et 2 m bredt og 3-4 m høyt stollrom 5 m inn mot SSØ. 1-1.5 m over denne går nok en stoll 4 m mot SSØ - denne framviser fyrsettingens jevne konturer. Over øvre stoll sees malakittutfelling i fjellveggen. Tippen, som ligger spredd nedover den bratte lia under gruva, anslås til 40-50 m3. Den steiltstående (165/80) mineraliseringen ligger langs kontakten til mer eller mindre talkomvandlet serpentinitt, med serpentinitten i liggen, på østsiden av mineraliseringen. En smal (5-10 cm) asbestsone løper langs mineraliseringens kontakt med serpentinitten, iallefall i den nedre tilgjengelige delen. Mineraliseringen er ca. 1 m mektig, muligens noe mer høyere oppe. Vertsbergarten er middelskornig amfibolitt med mer eller mindre talk. Den har vekslende karakter, fra foliert og skifrig, til mer grovkornig og massiv, med store, uorienterte amfibolnåler i en grunnmasse av finkornig talk og kloritt. Amfibolitt er også mineraliseringens hengbergart. Ertsmineraler er magnetkis, kobberkis og magnetitt, og aksessorisk sinkblende, svovelkis, ilmenitt, molybdenglans og malakitt. De opptrer i relativt jevn impregnasjon og i stringere parallelt foliasjon og skifrighet, men også som lokale, uregelmessige ansamlinger, kjertler og linser. En kan også se en viss bånding, med opptil 2 cm mektige bånd av massiv kobberkis og magnetkis. I mineraliseringens heng, iallefall gjelder dette i den nedre tilgjengelige delen, er det over et par dm mektighet i talk-amfibolitten store, opptil 10 mm, magnetittkrystaller. Magnetitt-impregnasjon er også vanlig ellers i mineraliseringen, sammen med kobberkis og magnetkis. De 4 prøvene fra mineraliseringen viser anomale innhold av gull og sølv - i en prøve er det 4.7 g/t Au. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Nilsen, Odd , 1988 |
| The tectonostratigraphic setting of stratabound sulphide deposits in the southern Trondheim region, Central Norwegian Caledonides. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.412;55-66 sider |
| Abstrakt: | |
| The large number of mainly massive, polymetallic, stratabound sulphide deposits within the southern Trondheim region are spatially confined to the different nappe units of the central Scandinavian Caledonides. The rocks of the parautochthon and Lower Allochthon comprise metasandstones and arkoses which are virtually barren of any sulphide mineralizations, except for a few showings of "sandstone lead" disseminations. The middle and lowermost parts of the upper Allochton are dominated by sediment-hosted chalcopyrite/pyrrhotite assemblages within calcareous mixed peltic and psammitic rocks with minor mafic metavolcanic and plutonic intercalations. The structurally higher Gaula and Støren units of the Trondheim Nappe complex of the upper Allochthon contain chiefly pyrite-dominated assemblages in mafic and mixed mafic/felsic volcanogenic settings and have highly variable Cu, Zn and Pb contents. The stratabound sulphides of the Trondheim region were deposited during successive stages and within restricted sedimentary and volcanosedimentary environments related to development of the lapetus Ocean. Deposition started in basin sediments during Late Proterozoic rifting, but was mainly the result of early subduction and the development of an active island-arc magmatism in the Early Ordovician. The structural and stratigraphical sequences were subsequently affected by Caledonian folding and metamorphism prior to and during eastward transport as composite nappe units in Silurian times. The postdepositional tectonic and metamorphic events have affected the different ores and their wallrocks to various degree as revealed by apparent tectonic control and the internal metamorphic fabric of the deposits. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Rosenqvist, I.T. 1943: Metamorphism and metasomatism in the Oppdal area. NGT nr. 22. |
| Segalstad, T.V. 1969: Undersøkelser vedrørende gruber og skjerp i Oppdal. BV 2971. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| ST0111.01 | Tipprøve |
|
||||
| ST0111.02 | Tipprøve |
|
||||
| ST0111.03 | Tipprøve |
|
||||
| ST0111.04 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5021 - 023 Tilset |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| ST0111.01 | Tipprøve | 12731 | 420 | -3 | 146 | 270 | 14.8 | 165.0 |
| ST0111.02 | Tipprøve | 41761 | 945 | 23 | 344 | 644 | 42.7 | 4684.0 |
| ST0111.03 | Tipprøve | 7797 | 197 | 10 | 65 | 113 | 9.9 | 69.0 |
| ST0111.04 | Tipprøve | 22483 | 822 | 8 | 136 | 269 | 24.2 | 228.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
| ST0111.01 | -1.0 | -1.0 | 4 | 2.7 | -1 | -1.00 | -3 | -3 | 1.68 |
| ST0111.02 | 1.0 | 4.0 | -2 | 14.3 | 5 | 1.00 | -3 | 50 | 6.86 |
| ST0111.03 | -1.0 | -1.0 | 3 | 3.0 | -1 | -1.00 | -3 | 4 | 1.05 |
| ST0111.04 | 1.0 | 1.0 | 3 | 10.5 | -1 | -1.00 | -3 | 22 | 3.39 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
| ST0111.01 | 380 | 280 | 571 | 17.25 | 5.00 | 10.00 | -2 | 2.0 | 4.00 |
| ST0111.02 | 51 | 48 | 566 | 11.15 | 3.00 | -8.00 | -2 | 12.0 | 5.00 |
| ST0111.03 | 125 | 71 | 592 | 6.51 | 6.00 | -8.00 | -2 | 12.0 | 16.00 |
| ST0111.04 | 112 | 23 | 429 | 40.66 | 7.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 3.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | ||||||||
| ST0111.01 | -3 | ||||||||
| ST0111.02 | -3 | ||||||||
| ST0111.03 | -3 | ||||||||
| ST0111.04 | -3 |
| Faktaarket ble generert 18.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |