(Sist oppdatert: 19.03.2024)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5025 - 047 Kvintus Gruve | |||||
| (Objekt Id: 4379) (Sist oppdatert: 19.03.2024) |
|||||
| Tilhører provinsen: Solskinnsfeltet |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 630903 m. | Nord: | 6946899 m. |
| Lengdegrad: | 11.5525440 | Breddegrad: | 62.6294880 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 22.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 550 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 0.9 % | 07.05.1998 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1691 - 1770 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1900 - 1905 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Semipel. kloritt-musk. skifer | Sedimentær | |
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :49 / 3 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kvintus og Myrgruva ligger på østsiden av fjellet Kvintushøgda/Hestkletten og det er drevet et gjennomslag til Hestkletten gruve på andre siden av fjellet. Kvintus-forekomsten ble funnet og satt i drift i 1691 og drift i Myrgruva startet i 1694. Disse to gruvene ble drevet til gjennomsalg etter noen få år. Malmen var til og begynne med rik, men dette avtok raskt etter århundreskiftet og driften avtok, for så å bli nedlagt rundt 1770. Det ble tatt opp forsøksdrift igjen i Kvintusgruva i år 1900. Hestkletten gruve ble lenset i 1903 for så å drive gruvene sammen med et gjennomslag i 1905 i nordlige del av forekomsten. Hestkletten og Kvintusgruva ble drevet på samme malmsone som danner et skålformet lag med en lengde på ca. 700 m og bredde opptil 300 m. Malmsonen ligger på et strukturelt høyere nivå enn Storwartz-malmen i skifer- bergarter bare 25 m under gabbro-kroppen som dekker toppen av Kvintushøgda. Malmen det ble drevet på bestod av magnetkis med kobberkis og med underordnede mengder sinkblende og pyritt. Blyglans fantes i små mengder. Det står igjen et dårlig parti malm mellom Kvintus og Hestkletten. I dag ligger det store tipphauger utenfor gruveåpningene til de to gruvene. Alle stollinnganger er murt igjen og dels gjenfylt, slik at malm ikke kan sees i fast fjell. Det er imidertid mulig å komme inn i gruvene gjennom låst dør og de var åpne for publikum i 60-årene. Bergart blottet ved hovedfaringen til Kvintus er flattliggende klorittskifer med spredte mm-store pyrittkuber. Malm funnet på tipphaugene er stort sett av en type - massiv uregelmessig sliret magnetkis-kobberkis med hyppige fragmenter av klorittskifer og av kvarts. Fragmentene er dels rundede og opptil 1-2 cm i størrelse. Noe sinkblende opptrer assosiert med magnetkis. Omvandling består av kloritt+kvarts med slirer og linser av kvarts og karbonat. Det er også noe sericitt/muskovitt og biotitt, sistnevnte i form av porfyroblastiske flak. Prøvetaking: ST0176.01-3 fra tippen utenfor Myrgruben og Kvintus. ST0176.04: fra tippen NØ for hovedstollen til Kvintus. ST0176.05-6: Fra tippen utenfor stollen i nord. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935 |
| Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner. |
| Singsaas, Per , 1968 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. |
| Singsaas, Per , 1967 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1951 |
| Geofysisk undersøkelse over områder ved Storwartz Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.82;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble målt i følgende områder: 1. Vest for Gamle- og Nye Storwartz ned til setergrenda i Erlia (6,4 km2). 2. Nord for Nye Storwartz. 3. Syd for Gamle og Nye Storwartz og over Sommerhøgda (2,6 km2). 4. Mellom Gamle og Nye Storwartz. 5. Bly- og sinkmalmgangen ca. 250 meter øst for flotasjonsanlegget. Samt over skjerpene i området mellom Hestklætten og Sommerhøgda. Feltene 2, 4 og 5 ligger innenfor områder som tidligere er undersøkt (kfr. rapportene 14, 41 og 61). De nye målingene i disse 3 feltene ble gjort fordi det ved diamant- boringer og grubedrift er påvist malm som ikke, eller bare uklart, har gitt seg tilkjenne ved de tidligere målinger. Resultater av målingene: Område 1. Det ble ikke påvist ledende soner av interesse. 2. Det ble påvist flere tildels godt ledende soner av liten utstrekning 3. Det ble ikke påvist ledende soner av større interesse. 4. Indikasjonsbildet domineres sterkt av effekter fra malmrester i de gamle grubene. 5. Blysinkgangen ga svake indikasjoner. Det ble observert tildels sterke indikasjoner på en rekke ganske godt ledende soner ved skjerpene mellom Hestklætten og Sommerhøgda. |
| Singsaas, Per , 1969 |
| El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833. |
| Kullerud, Gunnar , 1947 |
| Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Jøsang, Ottar , 1964 |
| En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider |
| Abstrakt: | |
| A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
| Singsaas, Per , 1965 |
| Elektromagnetiske borhullsmålinger Hestkletten og Kvintus Gruber, Prussubekkdalen, Bakkagjerdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.551/573/587;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative. Ved målingene i hullene fremkom ingen anomalier som gir grunnlag for å anta at malmen i Stor- wartz grube fortsetter med drivverdig mektighet videre mot øst. Hullet i Prussubekkdalen er påsatt vertikalt og boret til ca. 250 meter dyp. Det ble funnet tynne striper av magnetkis med noe kobberkis. Borhullsmålingene tyder ganske klart på at indikasjonene som framkom ved bakkemålingene skyldes de ovenfor nevnte kissriper som ligger i grønnstein i dyp fra 80 til 160 meter. Hullet ved Bakkagjerdet er 250 meter langt og påsatt med 52 grader fall mot øst. Det ble ikke funnet malm i hullet. Ved målingene i hullet ble det regis- trert en anomali som korresponderer med en markert knusningssone. Rapport nr. forts.: 587 |
| Aalen, O. E. , 1906 |
| Røros kobberverk. Kvintus og Hæstekletten grube. Plankart ca.1:1 070. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1043 |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
| T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
| K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| ST0176.01 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.02 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.03 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.04 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.05 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.06 | Tipprøve |
|
||||
| 400044 | Tipprøve |
|
||||
| 400045 | Tipprøve |
|
||||
| 400046 | Tipprøve |
|
||||
| 400047 | Tipprøve |
|
||||
| 400048 | Tipprøve |
|
||||
| 400049 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Kvintus |
| (Objekt Id: 10651 47,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 630670 m. | Nord: | 6946580 m. |
| Lengdegrad: | 11.5477520 | Breddegrad: | 62.6267190 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | ||
| 1965 - 1965 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | psam. skifer, gråvakke | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerpet ligger ca. 250 m sør for Kvintus og 60-70 m fra veien til Olavsgruva. Det er tre små skjerp (1-3) i dette området, alle i stratigrafisk og strukturell ligg til Kvintus-Hestkletten forekomsten. Skjerp 1 og 2 ligger bare 25 m fra hverandre, mens skjerp 3 ligger 100 m mot NØ for disse. Det er også to små røsker 100 m vest for skjerp 1 og 2 hvor kobberkis mineralisering i kloritt er synlig i fast fjell. Dette skjerpet består av en vannfylt grop 5x5 m i omriss og 2-3 meter dyp. Tippvolumet er rundt 50 kbm. Mineralisering består av uregelmessige årer og slirer av kobberkis-magnetkis impregnasjon, typisk assosiert med kvarts. Det er også lokalt en god del sinkblende. de mineraliserte årene opptrer i sericittisk kvarts-klorittskifer. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| ST0176.07 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Kvintus |
| (Objekt Id: 10652 47,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 630689 m. | Nord: | 6946602 m. |
| Lengdegrad: | 11.5481450 | Breddegrad: | 62.6269040 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | ||
| 1965 - 1965 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | psam. skifer, gråvakke | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :255 / 13 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerpet ligger ca. 250 m sør for Kvintus og 60-70 m fra veien til Olavsgruva. Det er tre små skjerp (1-3) i dette området, alle i stratigrafisk og strukturell ligg til Kvintus-Hestkletten forekomsten. Skjerp 1 og 2 ligger bare 25 m fra hverandre, mens skjerp 3 ligger 100 m mot NØ for disse. Det er også to små røsker 100 m vest for skjerp 1 og 2 hvor kobberkis mineralisering i kloritt er synlig i fast fjell. Dette skjerpet består av en 18 m lang, 2-4 m bred og inntil 1 m dyp skjæring, oreintert i NS retning. Tippvolum ca. 100 kbm. Mineralisering består av uregelmessige årer og slirer av kobberkis-magnetkis impregnasjon, typisk assosiert med kvarts. Det er noe biotitt stedvis. Det er også lokalt en god del sinkblende. De mineraliserte årene opptrer i sericittisk kvarts-klorittskifer. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| ST0176.08 | Tipprøve |
|
|||||
| ST0176.09 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: skjerp 3 |
| (Objekt Id: 10653 47,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 630774 m. | Nord: | 6946651 m. |
| Lengdegrad: | 11.5498400 | Breddegrad: | 62.6273170 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | ||
| 1965 - 1965 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | psam. skifer, gråvakke | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :253 / 9 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerpet ligger ca. 150 m sør for Kvintus og ca. 150 m fra veien til Olavsgruva. Det er tre små skjerp (1-3) i dette området, alle i stratigrafisk og strukturell ligg til Kvintus-Hestkletten forekomsten. Skjerp 1 og 2 ligger bare 25 m fra hverandre, mens skjerp 3 ligger 100 m mot NØ for disse. Dette skjerpet består av en vannfylt stoll, ca 7-8 m lang, drevet inn i nordlig retning. Tippvolum ca. 50 kbm. Mineralisering består vesentlig av spredt kobberkis i kvarts-klorittskifer. Mest kobberkis opptrer i forbindelse med en uregelmessig kvartsåre. Det er ekstensiv klorittomvandling av den psammittiske vertsbergarten. |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5025 - 047 Kvintus Gruve |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| ST0176.01 | Tipprøve | 24489 | 13679 | 337 | 270 | 29 | 4.8 | 31.0 |
| ST0176.02 | Tipprøve | 25380 | 32399 | 704 | 327 | 32 | 4.5 | 22.0 |
| ST0176.03 | Tipprøve | 2575 | 1953 | 41 | 37 | 42 | .5 | 5.0 |
| ST0176.04 | Tipprøve | 24413 | 9470 | 76 | 46 | 6 | 3.6 | 90.0 |
| ST0176.05 | Tipprøve | 15520 | 11124 | 178 | 332 | 32 | 4.0 | 12.0 |
| ST0176.06 | Tipprøve | 19679 | 458 | 61 | 314 | 23 | 3.8 | 11.0 |
| ST0176.07 | Tipprøve | |||||||
| ST0176.07 | Tipprøve | 29474 | 31184 | 13 | 51 | 25 | 9.7 | 1513.0 |
| ST0176.08 | Tipprøve | |||||||
| ST0176.08 | Tipprøve | 792 | 1351 | 4 | 17 | 46 | .2 | 5.0 |
| ST0176.09 | Tipprøve | |||||||
| ST0176.09 | Tipprøve | 16876 | 29778 | 25 | 36 | 44 | 4.8 | 57.0 |
| 400044 | Tipprøve | 1126 | 169800 | 1719 | 149 | 139 | 2.8 | 264.0 |
| 400045 | Tipprøve | 3008 | 78700 | 886 | 74 | 59 | 4.6 | 274.0 |
| 400046 | Tipprøve | 22900 | 24100 | 120 | 266 | 20 | 4.4 | 32.0 |
| 400047 | Tipprøve | 17500 | 55800 | 567 | 179 | 18 | 2.0 | 26.0 |
| 400048 | Tipprøve | 13900 | 24900 | 65 | 274 | 25 | 3.2 | 24.0 |
| 400049 | Tipprøve | 28000 | 84000 | 19400 | 93 | 11 | 17.9 | 388.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
| ST0176.01 | 2.0 | 2.0 | 6 | 53.5 | 9 | 2.00 | -3 | 57 | |
| ST0176.02 | 2.0 | 1.0 | 64 | 126.5 | 6 | 4.00 | -3 | 60 | |
| ST0176.03 | 1.0 | 1.0 | 4 | 3.1 | 12 | -1.00 | -3 | 6 | |
| ST0176.04 | 2.0 | 1.0 | 8 | 30.7 | 44 | 1.00 | 3 | 22 | |
| ST0176.05 | -1.0 | -1.0 | -2 | 39.5 | 2 | 4.00 | -3 | 55 | |
| ST0176.06 | 1.0 | -1.0 | 2 | 1.4 | 3 | 8.00 | -3 | 40 | |
| ST0176.07 | 437 | ||||||||
| ST0176.07 | 1 | 84.5 | 137 | 7.00 | 15 | -1 | 22 | ||
| ST0176.08 | 136 | ||||||||
| ST0176.08 | -1 | 1.2 | 83 | 3.00 | -1 | -1 | -1 | ||
| ST0176.09 | 93 | ||||||||
| ST0176.09 | -1 | 71.5 | 56 | 8.00 | 5 | -1 | 5 | ||
| 400044 | 3 | 328.0 | 6 | 16.00 | 3 | 79 | |||
| 400045 | 3 | 159.6 | 18 | 6.00 | 3 | 60 | |||
| 400046 | 5 | 43.3 | 6 | 3.00 | 3 | 31 | |||
| 400047 | 3 | 117.0 | 20 | 4.00 | 3 | 71 | |||
| 400048 | 3 | 47.8 | 7 | 9.00 | 3 | 18 | |||
| 400049 | 3 | 200.1 | 21 | 9.00 | 3 | 193 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Se* | Ga* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* |
| ST0176.01 | 26.45 | 26 | 36 | 632 | 40.49 | 5.00 | |||
| ST0176.02 | 32.40 | 10 | 30 | 329 | 47.59 | 4.00 | |||
| ST0176.03 | 1.80 | 132 | 121 | 1340 | 15.24 | 10.00 | |||
| ST0176.04 | 4.67 | 74 | 95 | 1091 | 11.67 | 6.00 | |||
| ST0176.05 | 32.97 | 2 | 12 | 147 | 53.20 | 4.00 | |||
| ST0176.06 | 30.89 | 3 | 4 | 247 | 53.56 | 4.00 | |||
| ST0176.07 | 3.63 | 94 | 94 | ||||||
| ST0176.07 | 66.00 | 7.00 | 4.00 | 2.78 | 46 | 65 | 792 | 9.17 | 4.00 |
| ST0176.08 | .10 | 98 | 134 | ||||||
| ST0176.08 | -1.00 | 11.00 | -1.00 | .10 | 71 | 98 | 1277 | 5.02 | 7.00 |
| ST0176.09 | 3.64 | 99 | 222 | ||||||
| ST0176.09 | 29.00 | 8.00 | 1.00 | 1.39 | 48 | 109 | 2547 | 6.47 | 5.00 |
| 400044 | 24 | 38 | 684 | 10.00 | |||||
| 400045 | 56 | 73 | 717 | 10.00 | |||||
| 400046 | 9 | 18 | 209 | 10.00 | |||||
| 400047 | 27 | 60 | 179 | 10.00 | |||||
| 400048 | 11 | 16 | 243 | 10.00 | |||||
| 400049 | 17 | 133 | 155 | 5.45 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | La* | Ce* |
| ST0176.01 | -8.00 | -2 | 6.0 | 4.00 | |||||
| ST0176.02 | -8.00 | -2 | 3.0 | 2.00 | |||||
| ST0176.03 | -8.00 | -2 | 2.0 | 17.00 | |||||
| ST0176.04 | -8.00 | -2 | 4.0 | 14.00 | |||||
| ST0176.05 | -8.00 | -2 | 1.0 | -1.00 | |||||
| ST0176.06 | -8.00 | -2 | 9.0 | 1.00 | |||||
| ST0176.07 | 29 | 24.0 | 26.0 | 5.0 | 60 | -5.00 | -15.00 | ||
| ST0176.07 | -1.00 | 6 | 5.0 | 4.00 | |||||
| ST0176.08 | -10 | 18.0 | 43.0 | 20.0 | 145 | -5.00 | 97.00 | ||
| ST0176.08 | 1.00 | 4 | 5.0 | 21.00 | |||||
| ST0176.09 | 61 | 11.0 | 49.0 | 26.0 | 97 | 13.00 | 28.00 | ||
| ST0176.09 | 1.00 | 3 | 16.0 | 18.00 | |||||
| 400044 | 9.0 | 2.00 | |||||||
| 400045 | 2.0 | 4.00 | |||||||
| 400046 | 1.0 | 0.50 | |||||||
| 400047 | 2.0 | 2.00 | |||||||
| 400048 | 2.0 | 2.00 | |||||||
| 400049 | 20.0 | 22.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Nd* | Yb* | B* | F* | Cl* | Sc* | Ti* | Te* | Hg* |
| ST0176.01 | -3 | ||||||||
| ST0176.02 | -3 | ||||||||
| ST0176.03 | -3 | ||||||||
| ST0176.04 | -3 | ||||||||
| ST0176.05 | -3 | ||||||||
| ST0176.06 | -3 | ||||||||
| ST0176.07 | 13.00 | -16.00 | 1800 | -1000 | -10.00 | ||||
| ST0176.07 | -1 | 4.00 | 4 | ||||||
| ST0176.08 | 27.00 | -16.00 | -1000 | -1000 | 11.00 | ||||
| ST0176.08 | -1 | -1.00 | -1 | ||||||
| ST0176.09 | 38.00 | -16.00 | 2600 | -1000 | 18.00 | ||||
| ST0176.09 | -1 | 2.00 | 1 | ||||||
| 400044 | 30 | ||||||||
| 400045 | 120 | ||||||||
| 400046 | 30 | ||||||||
| 400047 | 300 | ||||||||
| 400048 | 30 | ||||||||
| 400049 | 120 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Tl* | ||||||||
| ST0176.01 | |||||||||
| ST0176.02 | |||||||||
| ST0176.03 | |||||||||
| ST0176.04 | |||||||||
| ST0176.05 | |||||||||
| ST0176.06 | |||||||||
| ST0176.07 | |||||||||
| ST0176.07 | -1 | ||||||||
| ST0176.08 | |||||||||
| ST0176.08 | -1 | ||||||||
| ST0176.09 | |||||||||
| ST0176.09 | -1 | ||||||||
| 400044 | |||||||||
| 400045 | |||||||||
| 400046 | |||||||||
| 400047 | |||||||||
| 400048 | |||||||||
| 400049 |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| ST0176.07 | Tipprøve | 60.65 | 6.27 | 0.39 | 12.69 | 0.21 | 2.02 | 0.57 |
| ST0176.08 | Tipprøve | 65.76 | 11.25 | 0.65 | 9.33 | 0.34 | 6.08 | 0.86 |
| ST0176.09 | Tipprøve | 45.76 | 9.16 | 0.65 | 13.20 | 0.73 | 4.20 | 4.27 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| ST0176.07 | 0.78 | 0.88 | 0.04 | 85.00 | |||||
| ST0176.08 | 1.07 | 0.62 | 0.08 | 96.00 | |||||
| ST0176.09 | 1.54 | 0.40 | 0.09 | 80.00 |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |