English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5025 - 048 Hestkletten
	(Objekt Id: 4380) (Sist oppdatert: 19.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	0.9 %	07.05.1998

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1650 - 1756	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1903 - 1905	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rørosdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Aursund Group

Formasjon:

Røsjø Formation

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Semipel. kloritt-musk. skifer	Sedimentær
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Hestkletten gruve ligger på vestsiden av fjellet Kvintushøgda/Hestkletten og det er drevet et gjennomslag til Kvintusgruva på andre siden av fjellet. Driften i Hestkletten gruve begynte allerede i 1650, først som et skjerp, men som gruve fra 1659. Malmen var til å begynne med rik, men avtok raskt på 1700-tallet. Dette førte til at gruva ble nedlagt allerede i 1756. Det ble tatt opp forsøksdrift igjen i Kvintusgruva i år 1900, etter at den ble nedlagt i 1770 og dette førte til at Hestkletten ble lenset i 1903 for så å drive gruvene sammen med et gjennomslag i 1905. Hestkletten og Kvintusgruva ble drevet på samme malmsone som danner et skålformet lag med en lengde på ca. 700 m og bredde opptil 300 m. Malmsonen ligger på et strukturelt høyere nivå enn Storwartz-malmen i skifer bergarter bare 25 m under gabbro-kroppen som dekker toppen av Kvintushøgda. Malmen det ble drevet på bestod av magnetkis med kobberkis og med underordnede mengder sinkblende og pyritt. Blyglans fantes i små mengder. I dag er alle gruveåpningene på Hestkletten gjenfylt av materiale fra tipphaugene. Det er derfor ikke noe malm eller omvandlingssoner blottlagt ved Hestkletten. Tipphaugene består også vesentlig av gråberg.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935

	Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider

Abstrakt:

Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner.

Singsaas, Per , 1968

	Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider

Abstrakt:

Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp.

Singsaas, Per , 1967

	Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider

Abstrakt:

Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning.

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1951

	Geofysisk undersøkelse over områder ved Storwartz Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.82;15 sider

Abstrakt:

Det ble målt i følgende områder: 1. Vest for Gamle- og Nye Storwartz ned til setergrenda i Erlia (6,4 km2). 2. Nord for Nye Storwartz. 3. Syd for Gamle og Nye Storwartz og over Sommerhøgda (2,6 km2). 4. Mellom Gamle og Nye Storwartz. 5. Bly- og sinkmalmgangen ca. 250 meter øst for flotasjonsanlegget. Samt over skjerpene i området mellom Hestklætten og Sommerhøgda. Feltene 2, 4 og 5 ligger innenfor områder som tidligere er undersøkt (kfr. rapportene 14, 41 og 61). De nye målingene i disse 3 feltene ble gjort fordi det ved diamant- boringer og grubedrift er påvist malm som ikke, eller bare uklart, har gitt seg tilkjenne ved de tidligere målinger. Resultater av målingene: Område 1. Det ble ikke påvist ledende soner av interesse. 2. Det ble påvist flere tildels godt ledende soner av liten utstrekning 3. Det ble ikke påvist ledende soner av større interesse. 4. Indikasjonsbildet domineres sterkt av effekter fra malmrester i de gamle grubene. 5. Blysinkgangen ga svake indikasjoner. Det ble observert tildels sterke indikasjoner på en rekke ganske godt ledende soner ved skjerpene mellom Hestklætten og Sommerhøgda.

Kullerud, Gunnar , 1947

	Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Singsaas, Per , 1965

	Elektromagnetiske borhullsmålinger Hestkletten og Kvintus Gruber, Prussubekkdalen, Bakkagjerdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.551/573/587;8 sider

Abstrakt:

Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative. Ved målingene i hullene fremkom ingen anomalier som gir grunnlag for å anta at malmen i Stor- wartz grube fortsetter med drivverdig mektighet videre mot øst. Hullet i Prussubekkdalen er påsatt vertikalt og boret til ca. 250 meter dyp. Det ble funnet tynne striper av magnetkis med noe kobberkis. Borhullsmålingene tyder ganske klart på at indikasjonene som framkom ved bakkemålingene skyldes de ovenfor nevnte kissriper som ligger i grønnstein i dyp fra 80 til 160 meter. Hullet ved Bakkagjerdet er 250 meter langt og påsatt med 52 grader fall mot øst. Det ble ikke funnet malm i hullet. Ved målingene i hullet ble det regis- trert en anomali som korresponderer med en markert knusningssone. Rapport nr. forts.: 587

Aalen, O. E. , 1906

	Røros kobberverk. Kvintus og Hæstekletten grube. Plankart ca.1:1 070.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1043

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920.

T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner.

K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0177.01	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Båndet semimassiv til rik impregnasjon av sinkblende med underordnet kobberkis og blyglans i kvarts. Båndet på 0.5-1 cm skala. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0177.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv kobberkis-magnetkis malm. Hyppige cm-store fragmenter av kloritt og kvarts. Enkelte korn av sinkblende. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0177.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Båndet rik sinkblende-blyglans impregnasjon i sericittisk kvartsskifer. Underordnet finkornet kobberkis som mm-korn. Antall registrerte elementanalyser = 1
	399675	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399676	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399677	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	400068	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	400069	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	400070	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	400071	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5025 - 048 Hestkletten

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0177.01	Tipprøve	10646	73828	17570	178	45	67.9	3104.0
ST0177.02	Tipprøve	99999	70886	1288	170	31	38.2	388.0
ST0177.03	Tipprøve	31482	25951	21805	89	13	78.5	92.0
399675	Tipprøve	14000	1873	208	25	14	3.0	17.0
399676	Tipprøve	23000	39000	428	17	24	8.5	1630.0
399677	Tipprøve	4670	40000	16900	27	34	19.8	48.0
400068	Tipprøve	22400	33300	263	229	30	5.3	276.0
400069	Tipprøve	21300	29400	342	24	12	4.6	129.0
400070	Tipprøve	16800	64400	115	180	15	2.2	69.0
400071	Tipprøve	1448	257400	872	112	15	.6	173.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
ST0177.01	2.0	21.0	30991	194.9	14	10.00	125	18	16.27
ST0177.02	-1.0	1.0	71	228.9	18	46.00	27	117
ST0177.03	-1.0	1.0	40	84.7	21	1.00	15	336
399675			3	4.4	2	6.00	3	9
399676			8	83.8	16	6.00	3	3
399677			6	83.4	26	67.00	3	64
400068			12	66.0	11	6.00	3	30
400069			7	61.7	35	13.00	3	8
400070			95	134.9	12	7.00	3	9
400071			6	541.0	10	8.00	3	24

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
ST0177.01	3	-1	240	18.07	4.00	-8.00	-2	1.0	2.00
ST0177.02	19	-1	665	36.00	4.00	-8.00	3	11.0	2.00
ST0177.03	4	-1	109	9.88	5.00	-8.00	-2	1.0	2.00
399675	13	332	1228	9.20				5.0	9.00
399676	23	421	274	8.76				2.0	2.00
399677	19	382	756	8.87				7.0	5.00
400068	11	16	266	10.00				2.0	1.00
400069	21	69	101	8.30				11.0	6.00
400070	14	181	261	6.37				0.5	0.50
400071	7	38	347	10.00				0.5	0.50

------------------

Prøvenr.	B*	Ti*
ST0177.01	-3
ST0177.02	33
ST0177.03	8
399675		180
399676		120
399677		240
400068		30
400069		30
400070		60
400071		30

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse