English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 5025 - 050 Slettmo | |||||
(Objekt Id: 4382) (Sist oppdatert: 27.10.2023) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 623458 m. | Nord: | 6950003 m. |
Lengdegrad: | 11.4097930 | Breddegrad: | 62.6598920 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | ,5 tusen tonn |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1902 - 1905 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1915 - 1918 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1941 - 1941 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
TURAM | |||
1968 - 1968 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
IP | |||
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:MINDEX ASA | |
5 samples from dump |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | 30 / 30 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Hornblende | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Metasandstein | Sedimentær Opprinnelig bergart :Sandstein |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ukjent | Primær lagning | Strøk/Fall :30 / 20 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :196 / 30 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
Vertsbergart | Forkastningsplan | Strøk/Fall :270 / 90 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Intervju med grunneier, pensjonert flygeleder Gunnar Kristiansen, adresse sommermånedene: Slettmoen; resten av året: Kypros. Kristiansens bestefar, svensk rallare, giftet seg med dater på garden Slettmoen. De fikk seg avdelt et småbruk nord for gården. Jordveien ligger på elvesletten. Ganske snart fant bestefaren kis i det lave, sporadisk blottede draget vest for småbruket, bare 40-60 m fra husene. Kobberrik malm forårsaket lokal Klondykestemning, og ikke mindre enn tre drifter ble startet med 50-60 m mellomrom langs strøket (ca N-S). Malmmengde og mål på driftene hadde Kristiansen ingen formening om. Den sydligste driften, som ligger i fortsettelsen av haven og gårdsplassen på eiendommen, ble påbegynt som en stoll, men etter anslagsvis 15-25 m fortsetter den som slak skråsjakt langs fallet. Driften så lysende ut. Kobberverket var interessert, og bestefaren tjente endel penger på forekomsten, men Kristiansen kjente ikke noe til avtaleformen, - muligens tok han en avgift for hvert tonn uttatt malm. Imidlertid møtte driverne en forkastning en bit ned i sjakten. Malmen forsvant og med den all virksomhet. Jeg fikk ingen årstall av min hjemmelsmann, men det må la seg gjøre å skaffe opplysninger i våre og bergmesterens arkiv. Prøvetaking G. Juve 25.8.94: - ST 0179-1 GJ. Fast fjell, i påhugget for midtre sjakt: lys omrørt (metamorf) klo-glsk m cpy-diss og ujevne bånd av massiv malm m po-cpy-sl-py. - ST 0179-2 GJ. Fra tippen søndre stoll-sjakt: glinsende, gråbrun Rørosskifer med ujevnt bånd massivkis po-cpy-sl. - ST 0179-3 GJ. Fra tippen søndre stoll-sjakt: båndet massivmalm po-cpy-sl og gråbrun, glinsende Rørosskifer m små amfibolnåler. OBS! Nordre stoll, nordligst av tre drifter, er gjenfylt, ref. grunneier Gunnar Kristiansen. |
Fri tekst |
Slettmo gruver ligger like nordvest for Nordre Slettmoen, like under et hyttefelt og nesten i veikanten til Rv.30. Gruva består av tre åpninger i vestlig retning i form av stoller/slepesynker. Avstanden mellom den nordligste og sørligste driften er 70 m. Det er en temmelig gjengrodd og dels utplanert tipphaug ned mot riksvegen som anslås til ca. 2000 kbm. Det er et gjengrodd skjerp 140 m SSV for hoveddriften. Det er lite å se i området som er temmelig gjengrodd. Hoveddriften er nå nesten helt gjenfylt med kvist og søppel, slik at kun sidebergarten som er typisk finkornet metasandstein er tilgjengelig i overkant av gruveinngangen. Malmsonen kan skimtes inne i den rasfarlige åpningen og under søppelet i kanten av stollinngangen. I rapporten til MINDEX ASA fra 1998 skriver de at malmsonen i hoveddriften er 60 cm mektig og består av 4-5 bånd/linser av massiv, finkornet magnetkis-kobberkis dominert malm med underordnet sinkblende og spor av blyglans. Kvartsøyne sees i nedre bånd. Tykkelsen på båndene varierer fra 1 -15 cm og deler av dem er ekstremt anriket i kobberkis. De massive malmbåndene er atskilt av kvarts-linser, sericittskifre, kvarts-sericittskifre med konkordante, mm-tykke sulfidbånd og disseminasjon. De tynne båndene i sericittskifre er er dominert av sinkblende og pyritt og har mindre mengder kobberkis, magnetkis og blyglans. Langs hengkontakten er det et 5-15 cm mektig lag med breksjiert, kvartsholdig malm med innfylling av sinkblende og kobberkis rundt kvartsfragmenter og interkalert tynne sericittskiferbånd. Tilsvarende breksjiert kvartsrik sone opptrer lavere i malmsonen, men anriket i kobberkis. Hengsonen består ellers av kalkholdig, grågrønn, kloritt-glimmerskifer som blir mer sericittisk mot malmsonen. Sericittskifer sees også i liggen av malmsonen. Fra "Beskrivelse av Rørosgruberne" av Johan Braastad 1919: Gruva hadde tre innslag. Det midterste var en slepesynk til 70 m langs fallet med tverrslag mot både nord og syd. Ca. 15 m nord for denne synken, er det en annen slepsynk som er drevet til ca. 40 m langs fallet og med tverrslag mot nord. Den er også drevet igjennom til den dypere synken på et par steder. 40 m sør for hovedsynken og noe lavere i terrenget er det drevet inn en stoll som går over i en ny slepesynk etter ca. 20 m. Lengde på denne driften er ca. 40 m og er også drevet gjennom til hovedsynken. Det er hovedsaklig strosset ut malm i hovedsynken fra en malmgang med mektighet 75 cm til 1 meter. Strøket på malmgangen er N10-15 grader Ø og fall 10-15 grader mot V. Det er produsert ca. 500 t smeltemalm med gehalter 4.25-8.6 % Cu. MINDEX ASA tok 4 prøver fra malmsonen i hoveddriften og 1 prøve fra tipphaugen i 1998 som gav 0.87-9.5 % Cu, 2.5-5.5 % Zn, 0.28-0.67% Pb, 13-40 ppm Ag og 0.05-0.5 ppm Au. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Eidsvig, Per , 1968 |
Geofysiske målinger Pustbakken - Slettmo. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.769;7 sider |
Abstrakt: | |
Området ble i 1941 undersøkt ved elektromagnetiske (Turam) og magnetiske målinger, GM Rapport nr. 24. Denne rapporten konkluderer med at det ikke var indikert mineraliseringer av betydning ved Slettmo grube og Pustbakken skjerp. Foreliggende undersøkelse var et samarbeid mellom A/S Kobberverk og NGU. NGU hadde behov for å prøve sitt utstyr for IP-målinger og det var dessuten av interesse å få klarlagt om det fremkom anomalier på de kjente forekomster ved IP-metoden. Ved målingene fremkom anomalier som tildels er vanskelig å tolke. De tydeligste anomalier ble observert ved Pustbakken skjerp. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1941 |
Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen og Slettmo Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.24;23 sider |
Abstrakt: | |
Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer. Det skulle videre undersøkes om det fantes en sammenheng mellom de her kjente malmsoner og en mulig østlig fortsettelse av Kongens Grubes malm. Undersøkelsene ble utført overveiende ved 500 per. elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). I tillegg ble det utført orienterende magnetiske målinger flere steder. Resultatene av målingene ble ganske beskjedne. Det fremkom ingen sikre indikasjoner på at Kongens Grubes malm fortsetter hverken vestover inn under Røsjøen eller østover mot Slettmo Grube. I Rødalen ble Prussubekksonen fulgt videre mot vest til hen i mot Røsjøen. Ved Slettmo Grube Ble det kun observert indikasjoner på svakt ledende soner av kort utstrekning. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
SLETTMOEN-1 | Tipprøve |
|
||||
SLETTMOEN-2 | Tipprøve |
|
||||
SLETTMOEN-3 | Tipprøve |
|
||||
SLETTMOEN-4 | Tipprøve |
|
||||
SLETTMOEN-5 | Tipprøve |
|
||||
ST0179.01 | Fastfjell |
|
||||
ST0179.02 | Tipprøve |
|
||||
ST0179.03 | Tipprøve |
|
||||
399745 | Tipprøve |
|
||||
399746 | Tipprøve |
|
||||
399747 | Tipprøve |
|
||||
399748 | Tipprøve |
|
||||
399749 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Nordlige synk |
(Objekt Id: 37611 50,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 623466 m. | Nord: | 6950030 m. |
Lengdegrad: | 11.4099500 | Breddegrad: | 62.6601400 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Den nordlige slepsynken som ligger 30 m nord for hoveddriften er gjenfylt og fylt med kvist slik at det er ingenting å se her. Synken skal være drevet til ca. 40 m langs fallet og med tverrslag mot nord. Den er også drevet igjennom til den dypere hovedsynken på et par steder. |
Navn på lokalitet: Sørlige synk |
(Objekt Id: 37612 50,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 623467 m. | Nord: | 6949962 m. |
Lengdegrad: | 11.4099200 | Breddegrad: | 62.6595300 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :186 / 30 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
40 m sør for hovedsynken og noe lavere i terrenget er det drevet inn en stoll som går over i en ny slepesynk etter ca. 20 m. Lengde på denne driften er ca. 40 m og er også drevet gjennom til hovedsynken. I overkant av synken er det grønn fyllittisk kloritt-muskovittskifer med en god del kvartslinser og -slirer. det er stedvis noe brunlig kalkspat sammen med kvartsen og kalkspat opptrer også i spredte linser opp til 3 x 1 cm. Tippen nedenfor synken er dels fjernet og ellers overgrodd, slik at det ikke er noe å finne her. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Navn på lokalitet: Skjerp |
(Objekt Id: 37613 50,03,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 623401 m. | Nord: | 6949875 m. |
Lengdegrad: | 11.4085700 | Breddegrad: | 62.6587720 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
En gjenrast og fullstendig gjengrodd skjæring ca. 140 m SSV for hoveddriften. Det kan ha vært et stollinnslag. Den er ca. 7 m lang og går i vestlig retning. ca. 10 m mot vest er det en gjengrodd grop 3x3 m i omriss og inntil 1.5 m dyp. Det er ingen blotninger i området her. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5025 - 050 Slettmo |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
SLETTMOEN-1 | Tipprøve | 2940 | 47600 | 2220 | 163 | 136 | 9.7 | 111.0 |
SLETTMOEN-2 | Tipprøve | 13900 | 22800 | 801 | 32 | 40 | 10.9 | 189.0 |
SLETTMOEN-3 | Tipprøve | 7180 | 46400 | 7630 | 78 | 172 | 15.1 | 36.0 |
SLETTMOEN-4 | Tipprøve | 52200 | 30100 | 2610 | 136 | 124 | 48.0 | 382.0 |
SLETTMOEN-5 | Tipprøve | 9640 | 42200 | 4580 | 147 | 193 | 19.7 | 38.0 |
399745 | Tipprøve | 13000 | 25000 | 2849 | 40 | 57 | 12.5 | 160.0 |
399746 | Tipprøve | 8656 | 48000 | 4969 | 127 | 198 | 15.8 | 49.0 |
399747 | Tipprøve | 95000 | 41000 | 3891 | 46 | 57 | 40.0 | 363.0 |
399748 | Tipprøve | 12000 | 55000 | 6654 | 40 | 42 | 17.0 | 87.0 |
399749 | Tipprøve | 41000 | 29000 | 3745 | 75 | 110 | 30.3 | 513.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
SLETTMOEN-1 | -5.0 | -1.0 | 4 | 142.5 | 90 | 32.00 | -1 | -1 | 17 |
SLETTMOEN-2 | -5.0 | -1.0 | 2 | 73.5 | 210 | 1.00 | 2 | -1 | 4 |
SLETTMOEN-3 | 5.0 | -1.0 | 5 | 147.5 | 110 | 14.00 | 1 | -1 | 28 |
SLETTMOEN-4 | -5.0 | -1.0 | 21 | 110.0 | 90 | 8.00 | 3 | -1 | 19 |
SLETTMOEN-5 | -5.0 | -1.0 | 4 | 133.0 | 50 | 9.00 | 2 | -1 | 33 |
399745 | 5 | 75.4 | 21 | 7.00 | 3 | 21 | |||
399746 | 3 | 123.4 | 3 | 12.00 | 3 | 27 | |||
399747 | 311 | 123.0 | 8 | 8.00 | 3 | 23 | |||
399748 | 146 | 185.5 | 20 | 24.00 | 3 | 49 | |||
399749 | 149 | 99.2 | 9 | 10.00 | 3 | 48 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* |
SLETTMOEN-1 | 62.00 | 5.00 | -1.00 | -1.00 | 24 | 33 | 575 | 26.20 | 2.00 |
SLETTMOEN-2 | 20.00 | 11.00 | -1.00 | -1.00 | 122 | 128 | 2020 | 6.84 | -1.00 |
SLETTMOEN-3 | 64.00 | 4.00 | -1.00 | -1.00 | 24 | 24 | 1210 | 18.00 | 2.00 |
SLETTMOEN-4 | 92.00 | 7.00 | -1.00 | -1.00 | 49 | 47 | 639 | 19.85 | 2.00 |
SLETTMOEN-5 | 94.00 | 9.00 | -1.00 | -1.00 | 59 | 79 | 599 | 26.30 | -1.00 |
399745 | 16 | 265 | 1106 | 10.10 | |||||
399746 | 1 | 202 | 559 | 10.00 | |||||
399747 | 2 | 137 | 717 | 19.30 | |||||
399748 | 9 | 222 | 1203 | 8.83 | |||||
399749 | 35 | 252 | 620 | 19.40 |
------------------ |
Prøvenr. | U* | W* | Sr* | Nb* | Ta* | La* | Li* | P* | Sc* |
SLETTMOEN-1 | -1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | 5 | 210 | 3.00 | ||
SLETTMOEN-2 | -1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | 25 | 250 | 20.00 | ||
SLETTMOEN-3 | -1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | 7 | 120 | 4.00 | ||
SLETTMOEN-4 | -1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | 11 | 170 | 8.00 | ||
SLETTMOEN-5 | -1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | 14 | 110 | 11.00 | ||
399745 | 26.0 | 8.00 | |||||||
399746 | 9.0 | 0.50 | |||||||
399747 | 17.0 | 2.00 | |||||||
399748 | 34.0 | 5.00 | |||||||
399749 | 11.0 | 0.50 |
------------------ |
Prøvenr. | Ti* | Te* | |||||||
SLETTMOEN-1 | 370 | 3.00 | |||||||
SLETTMOEN-2 | 890 | 1.00 | |||||||
SLETTMOEN-3 | 260 | 4.00 | |||||||
SLETTMOEN-4 | 450 | 6.00 | |||||||
SLETTMOEN-5 | 380 | 6.00 | |||||||
399745 | 30 | ||||||||
399746 | 30 | ||||||||
399747 | 30 | ||||||||
399748 | 30 | ||||||||
399749 | 120 |
Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |