English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5026 - 003 Muggruva
	(Objekt Id: 4389) (Sist oppdatert: 18.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	3.1 %	04.05.1998

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1770 - 1919	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1933 - 1933	Befaring	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1942 - 1942	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk malmleting
	1945 - 1945	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1945 - 1945	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1961 - 1961	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1997 - 1997	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linjal
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:	313
			Feltstupning:	5

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rørosdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Aursund Group

Formasjon:

Røsjø Formation

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Vismut	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Covellin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Valleriitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Dyscrasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	psam. kloritt-musk. skifer	Sedimentær
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Kvarts-glimmerskifer	Sedimentær
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :214 / 10	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Sidebergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :317 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Forekomsten som ble til Muggruva ble funnet av skjerperen Ellen E. Rønningen i 1770, muligens noe tidligere av Peder I. Borren. Drift startet umiddelbart og gruva var med unntak av noen få måneder i 1893 og 1914 i kontinuerlig drift fram til nedleggelsen i slutten av året 1919. Gruva var den 3. viktigste for Røros Kobberverk (etter Storwartz og Kongens gruve). En stoll ble inndrevet 1778-1780 til malmen fra dalsiden for å forenkle drifta. På grunn av helningen mot vest ble vann fort et problem og etter at vann ble fraktet ut på vogner til å begynne med, ble en hestevandring satt opp ca. 1815 innenfor hovedstollen. Denne stod i forbindelse med et dobbelt stangfelt til pumper nesten 100 m lenger inne. Hestevandringen ble erstattet av et vasshjul med 10 m diameter i 1829 og et nytt enkelt stangfelt gikk 200 m inn i gruva. Vannet kom ned en sjakt (hjulsjakta) og ned på vasshjulet. En luftesjakt (storsjakta) ble drevet ned i nordsiden av gruva for å forbedre luftkvaliteten og var ferdig i 1825. Malmen ble til å begynne med transportert nordover langs Orvsjøen, forbi Kongens, ned lia og videre sydover langs Glomma. Etter at Rørosbanen ble åpnet i 1877, ble malmen lastet opp ved Tyvold stasjon. Da elektrisiteteten kom ved århundreskiftet til gruva, ble det anlagt en taubane fra gruva og ned til Tyvold (Rugeldalen) stasjon. Dette var forøvrig landets første elektriske taubane. Taubanen ble revet først i 1941 og deler ble tatt i bruk på taubanen mellom Olavsgruva og flotasjonsverket på Storwartz. Hestene i gruva ble også erstattet med elektrisk lokomotiv, som igjen i 1904 ble erstattet av en bane med kabeltrekk. I dag er de fleste bygninger og maskineri revet, men smia er restaurert og åpen for publikum. Selve stollmunningen er sikret med en mur, mens faringen utenfor er dels nedrast. Hjulsjakta er sikret med rist, slik at en kan se deler av det store vasshjulet. Storsjakta ca. 200 m lenger oppe er også sikret med rist. I stollinngangen nord for smia opptrer en ca. 1 m mektig ujevnt sliret semi-massiv magnetkis-kobberkis sone. Denne er omgitt av klorittskifer som har begrenset utbredelse. 1-2 m i heng for mineraliseringen opptrer lite omvandlet psammittisk klorittholdig muskovittskifer. Malmen hadde sin lengdeakse i SØ-NV retning og hadde et fall på 5-6 grader mot NV i de første ca. 850 m før den flatet ut og fikk et fall på 0.5-1 grader mot SØ til de innerste deler ca. 1510 m fra munningen. Malmlinjalen hadde en bredde mellom 120 og 150 m i de ytre 800 m for så å smalne til ca. 60 m innerst i gruva. Totalt malmareal var ca. 180000m² og mektigheten på malmsonen varierte fra 0.1 til 1.5 m, gjennomsnittlig 0.2-0.4 m. Totalt ble det tatt ut ca. 600000 tonn fjell som gav ca. 400000 tonn malm med en kobbergehalt på ca. 5 %. Dette gav ca. 17800 tonn metallisk kobber. Malmen som ble drevet var dominert av magnetkis med varierende mengde kobberkis. Innholdet av sinkblende og pyritt var heller lavt. Magnetittrike partier opptrådte lokalt, spesielt i sørsiden av forekomsten. Typisk for malmen er hyppige fragmenter av skifer og kvarts. Tilsvarende er også typisk for malmen i Fjellsjø- forekomsten og Rødalen. Dette viser at malmen har vært utsatt for sterk deformasjon. I 1933 ble lensing av gruva diskutert, men verket fant at risikoen for tap var for stor. Det ble sagt at da gruva ble nedlagt i 1919 på grunn av prisfallet på kobber, at malmgangen hadde en mektighet på 1.5 m og at Verket hadde planer om å drive en sjakt ned til malmen. Geofysisk Malmleting og NGU gjorde geofysikk i området både i 1942, 1945 og 1961. Den gamle forekomsten ble påvist i en lengde på ca. 2400 m og en parallellsone, kalt Nye Mugg med en lengde på 3500 m ble påvist. Selve Mugg-malmen kan således fremdeles følges i nesten en km videre mot NV og målingene viser også at malmen fortsetter med en stigning på noen få grader. Anomalien over malmsonen forsvinner brått, noe antyder en rask utkiling eller en forkastning. Nye Mugg- sonen ligger i forbindelse med Lille Muggruva (ST0187) og fortsetter NV for denne. Senere diamantboringer på denne sonen har imidlertid bare påvist små mektigheter med hovedsaklig magnetkis.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Muggruva" Foto nr. 2 viser "Muggruva, hovedstoll" Foto nr. 3 viser "Muggruva, malmstuff"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945

	Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 sider

Abstrakt:

Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen.

Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942

	Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 sider

Abstrakt:

Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner.

Sakshaug, G.F. , 1961

	Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274B;8 sider

Abstrakt:

I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten ble et funnet en parallellsone - Nye Mugg - som ble fulgt i en lengde av ca. 3 500 meter. Det er senere foretatt dia- mantboringer på Nye Mugg, men det ble bare påtruffet små mektigheter hoved- sakelig av magnetkis. Oppgaven ved de nye Turammålingene var å foreta en sikrere posisjonsbe- stemmelse av Nye Mugg, samt klarlegge en eventuell sammenheng mellom kissonene i Lille Mugg grube og Nye Mugg. Dessuten skulle det måles et par linjer over fortsettelsen av den gamle forekomst vest for stuffen i gruben. De nye målingene bekreftet stort sett resultatene av de gamle målingene. Kis- sonene i Lille Mugg gr. og Nye Mugg ligger i flukt med hverandre, men det ble ikke indikert noen tydelig forbindelse mellom dem.

Øvelie, Olav , 1939

	Geologisk-petrologisk beskrivelse av Muggrubefeltet ved Røros.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942.

H. Dahle, 1894: Røros Kobberværk (1644-1894). Trykket manuskript.

Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, 50 pp. Falkbergets rike. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner.

Odd Erling Skjølsvold, 1993: Fra Muggruvas historie, 111 pp. Christianus Sextus Forlag, Røros 1993.

Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0186.01	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Biotitt-klorittskifer med rik impregnasjon av kobberkis og magnetkis i form av uregelmessige slirer. Enkelte aggregater av sinkblende. Spredte kvarts-fragmenter. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0186.02	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv magnetkis-magnetittmalm med finfordelt kobberkis i form av 1-3 mm store uregelmessige aggregater. Magnetitt meget finkornet. Hyppige fragmenter av biotitt-klorittskifer og enkelte kvartsfragmenter. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0186.03	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Semimassiv magnetkis-kobberkis med svært hyppige "flatklemte" opptil 1-3 cm store biotitt-klorittskiferfragmenter. Også enkelte kvarts-fragmenter. Noe magnetitt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0186.04	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv finkornet magnetitt med slirer av magnetkis og kobberkis, samt av klorittskifer. Kalkspat i matriks. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0186.05	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv kobberkis-magnetkis med meget hyppige, opptil cm-store klorittskifer-fragmenter. Også enkelte kvarts-fragmenter. Sliret malm. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0186.06	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Rik, båndet til sliret kobberkis-sinkblende-magnetkis impregnasjon i kloritt-muskovittskifer. Noe biotitt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv kobberkis-magnetkismalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-08	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Klorittisert og silisifisert skifer med sinkblende-årer og mindre mengder kobberkis og magnetkis. Fra liten skråsynk over hovedstollen Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-09	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Mørk grønn klorittisk skifer med årer av kobber kis og magnetkis. Fra liten skråsynk over hovedstollen. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TB-RØROS 19-10	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv magnetkis-kobberkis-sinkblendemalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	399678	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399679	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399680	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399681	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399682	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5026 - 003 Muggruva

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0186.01	Tipprøve	42951	7999	-3	91	25	9.7	222.0
ST0186.02	Tipprøve	16274	3521	-3	188	61	9.6	322.0
ST0186.03	Tipprøve	15787	2397	-3	201	87	21.9	643.0
ST0186.04	Tipprøve	25709	903	-3	85	54	9.2	92.0
ST0186.05	Tipprøve	22329	3072	-3	227	55	10.0	288.0
ST0186.06	Tipprøve	45053	40749	-3	32	12	12.4	285.0
TB-RØROS 19-06	Tipprøve	64000	5760	6	153	46	23.3	592.0
TB-RØROS 19-08	Tipprøve	11900	136500	28	170	60	5.0	45.0
TB-RØROS 19-09	Tipprøve	36200	2660	4	158	62	18.6	494.0
TB-RØROS 19-10	Tipprøve	10800	650	4	70	36	3.0	34.0
399678	Tipprøve	6636	3464	111	115	41	6.1	505.0
399679	Tipprøve	76000	2448	300	99	38	16.2	330.0
399680	Tipprøve	18000	1120	59	171	53	6.6	229.0
399681	Tipprøve	31000	1322	73	23	10	7.8	123.0
399682	Tipprøve	34000	427	36	38	26	1.2	51.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
ST0186.01	2.0	2.0	-2	33.2	35	2.00		-3	-3
ST0186.02	2.0	1.0	-2	13.1	67	4.00		4	13
ST0186.03	1.0	-1.0	-2	17.7	47	5.00		-3	-3
ST0186.04	1.0	1.0	-2	4.3	60	2.00		-3	-3
ST0186.05	2.0	2.0	-2	13.5	43	-1.00		-3	-3
ST0186.06	2.0	2.0	-2	208.3	43	10.00		-3	3
TB-RØROS 19-06	-5.0	-1.0	2	30.3	970	9.00	13	-1	14
TB-RØROS 19-08	-5.0	-1.0	-1	318.0	150	34.00	3	-1	5
TB-RØROS 19-09	-5.0	-1.0	2	22.0	170	7.00	4	-1	2
TB-RØROS 19-10	-5.0	-1.0	-1	1.4	30	10.00	2	-1	19
399678			3	12.4	46	8.00		3	6
399679			3	9.3	32	14.00		3	3
399680			3	2.8	27	7.00		3	3
399681			3	7.2	14	6.00		3	3
399682			3	.1	21	5.00		3	3

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
ST0186.01					8.50	92	100	692	21.10
ST0186.02					20.10	46	34	692	45.05
ST0186.03					19.12	88	65	955	37.25
ST0186.04					11.00	48	20	708	46.74
ST0186.05					16.84	80	66	1013	35.17
ST0186.06					8.50	106	127	960	13.83
TB-RØROS 19-06	104.00	16.00	-1.00	1.00		93	58	1060	31.90
TB-RØROS 19-08	44.00	15.00	-1.00	8.00		61	46	928	24.70
TB-RØROS 19-09	100.00	16.00	-1.00	1.00		65	46	1050	31.70
TB-RØROS 19-10	54.00	24.00	2.00	-1.00	6.86	21	6	1150	50.00
399678						62	136	837	25.80
399679						28	82	533	10.00
399680						20	35	455	10.00
399681						5	49	367	10.00
399682						21	79	487	27.50

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
ST0186.01	8.00	-8.00	-2		6.0
ST0186.02	6.00	-8.00	-2		3.0
ST0186.03	8.00	-8.00	-2		8.0
ST0186.04	6.00	-8.00	-2		6.0
ST0186.05	7.00	-8.00	-2		7.0
ST0186.06	4.00	-8.00	-2		4.0
TB-RØROS 19-06	4.00	2.00	-1	37.0	39.0	11.0	28	8.00	-1.00
TB-RØROS 19-08	5.00	2.00	-1	10.0	72.0	9.0	23	9.00	-1.00
TB-RØROS 19-09	5.00	2.00	-1	35.0	12.0	12.0	38	6.00	-1.00
TB-RØROS 19-10	-1.00	-1.00	-1	7.0	2.0	2.0	7	-1.00	-1.00
399678					8.0
399679					4.0
399680					6.0
399681					2.0
399682					7.0

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	P*	Sc*	Ti*
ST0186.01		16.00		-3
ST0186.02		5.00		-3
ST0186.03		12.00		-3
ST0186.04		5.00		-3
ST0186.05		8.00		-3
ST0186.06		6.00		-3
TB-RØROS 19-06		9.00	22.00		18	1	360	11.00	2830
TB-RØROS 19-08	-1.00	12.00	26.00		8	-1	120	8.00	1980
TB-RØROS 19-09	2.00	14.00	31.00		16	3	300	9.00	2200
TB-RØROS 19-10	-1.00	2.00	4.00		2	-1	10	1.00	400
399678		2.00							1259
399679		2.00							480
399680		1.00							240
399681		0.50							120
399682		2.00							300

------------------

Prøvenr.	Te*	Hf*	Re*	Tl*
ST0186.01
ST0186.02
ST0186.03
ST0186.04
ST0186.05
ST0186.06
TB-RØROS 19-06	18.00	-1.00	-1	-1
TB-RØROS 19-08	4.00	-1.00	-1	-1
TB-RØROS 19-09	6.00	1.00	-1	-1
TB-RØROS 19-10	19.00	-1.00	-1	-1
399678
399679
399680
399681
399682

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse