(Sist oppdatert: 28.02.2023)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Forekomst 5026 - 005 Hessjøgruva | |||||
| (Objekt Id: 4391) (Sist oppdatert: 28.02.2023) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Holtålen (5026) |
| Kart 1:50000: | Dalsbygda (1620-2) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 608980 m. | Nord: | 6951931 m. |
| Lengdegrad: | 11.1286700 | Breddegrad: | 62.6817550 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu Zn Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 23.04.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 2990 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | 4 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 1,7 % | 27.11.1997 | |
| Kis | 14.12.2001 | ||
| Zn | 1,4 % | 27.11.1997 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1670 - 1693 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Henning Irgens | |
| Kobber | |||
| 1687 - 1693 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| Kobber, ca. 4000 tonn malm produsert | |||
| 1693 - 1699 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Henning Irgens | |
| Produksjon av kobbervitriol og oker | |||
| 1948 - 1948 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| Turam bakkemålinger | |||
| 1959 - 1959 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:ABEM | |
| EM-målinger med fly | |||
| 1970 - 1971 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1971 - 1971 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| Turam i borhull | |||
| 1972 - 1972 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| Borhullsmålinger, Turam | |||
| 1974 - 1974 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| EM helikoptermålinger | |||
| 1974 - 1975 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| Bakkemålinger, SP og VLF | |||
| 1974 - 1975 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger | |
| 1975 - 1976 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| CP og SP i borhull | |||
| 1976 - 1977 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Killingdal Grubeselskap AS |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 200 / 55 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Meråkerdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Fundsjø | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Skifrig grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :191 / 50 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :209 / 59 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :224 / 54 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :250 / 46 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Hessjø-feltet (både Hessjøgruva og Nygruva): Hessjø-feltet ligger på Gruvhøgda oppe på snaufjellet ca. 1020 m.o.h. på vestsiden av Kjølidalen, sør for Hesjøen. Malmen i dette feltet har utgående i to hovedområder hvor det har vært beskjeden gruvedrift. Dette er selve Hessjøgruva eller Gammelgruva i nord som omtales her og Gruvhøgda eller Nygruva ca. 1.5 km mot sør som har eget nummer i databasen: ST0196. Den del av Hessjøforekomsten som er kjent som selve Hessjøgruva ble mutet av Henning Irgens ca. 1670. Kobberverket overtok gruva i 1687, men på grunn av dårlig utbytte overdratt til Irgens igjen i 1693. Kobberverket tok ut i alt 4456 tønner malm i denne perioden. 1 malmtønne tilsvarer 0,247 m³ og regner vi egenvekt på 3500 kg/m³, blir dette litt under 4000 tonn malm. Drift etter kobber var ikke lønnsom så Irgens gikk over til å produsere kobbervitriol og senere oker. Det finnes flere røsteplasser fra oker-produksjonen ved gammelgruva. Denne produksjonen var imidlertid heller ikke lønnsom. Driften opphørte etter Irgens død i 1699. Ny sporadisk drift i gruva ble det på slutten av 1800-tallet etter at kobberverket hadde gjort nye undersøkelser i 1873 og 1881, nå vesentlig på svovelkis fra Nygruva. Malmen i Nygruva ble oppdaget i 1829 av Ingebret Larsen Ryen og drift ble satt i gang i 1830 av kobberverket. Undersøkelsesdriften her gav kun i alt 84 tønner malm med 3-4 % Cu. Å dømme etter de små dimensjonene på driftene i både Gammelgruva og Nygruva, er det klart at bare små mengder malm har vært drevet ut. I begge gruve-områdene består driftene av røskegrøfter og flere synker. Geofysiske målinger (TURAM) ble utført i 1948 og disse viste seks utholdende sterke ledere i området, hvorav flere samsvarte med de kjente mineraliseringene. Den sterkeste lederen,som fikk betegnelsen A, hadde imidlertid ingen utgående. Røros Kobberverk startet boringer i 1970 og fortsatte i 1971. Gruveselskapet A/S Sydvaranger fortsatte med videre boringer i 1974-75, og Killingdal Grubeselskab AS i 1976-77. I alt ble det boret over 12 000 m fordelt på 68 hull i løpet av 70-tallet. Boringene påviste tre store malmlinjaler, A, B, C som alle har fall på ca. 50 grader og innbyrdes avstand på ca. 300 m. Den totale horisontale utstrekningen er på knapt en kilometer. A-malmen som er best undersøkt, har en total bredde ca. 200 m og er fulgt 700 m langs fallet. B-malmen fører ca. halvparten så mye malm som A-malmen pr. meter langs linjalen og C-malmen fjerdeparten. Påvist malm er ca. 3 mill. t. med 1,7 % Cu og 1,4 % Zn. Innhold av andre elementer som Pb, Ag og Au synes å være meget lavt. Ingen av de tre malmlinjalene er avgrenset mot dypet med boringer og geofysikk indikerer at tonnasjen av mulig malm minst er like stor som den som er påvist. Gruvefeltet ligger i massiv grønnstein, epidot-aktinolitt-klorittskifer, tilhørende Hersjøformasjonen eller Fundsjøgruppen i Meråkerdekket i Øvre allokton i Trondheim dekke-kompleks. Metamorfosegraden er øvre grønnskiferfacies. Disse bergartene er antatt å være dannet i forbindelse med en øybue eller et marginalbasseng i forbindelse med en øybue. Bergartene er dannet i tidlig-ordovicisk tid utfra datering av tilsvarende bergarter lenger sør i Østerdalen. Hessjøgruva Hessjøgruva består av to synker og ni røskegrøfter i et område som strekker seg 105 meter langs strøket og ca. 30 meter på tvers. Det er drevet på flere parallelle malmlinser med strøk 191-209º og fall 50-59º. Linsene er modifisert av en folding som gir opphav til en tydelig lineasjon i bergartene. Denne har en trend mot VSV (250º) og en stupning på 46º. Tre hovedlinser med massivmalm kunne observeres, med mektighet 70 cm til 3 m. Dominerende malmtype er massiv, finkornet magnetkis med varierende mengder av kobberkis med spredte, euhedrale 1 mm til 2 cm store pyrittkuber. Lokalt opptrer en god del sinkblende. Teksturen er typisk uregelmessig sliret. Kvarts og kloritt opptrer som spredte korn og aggregater, lokalt også amfibol. Malmlinsene er omgitt av kvarts-kloritt og klorittskifer, dels også rik i kalkspat. Dene bergarten er et resultat av omvandling i forbindelse med malmdannelsen. Kloritten er fettaktig og har en mørk grønn farge som er typisk for jernrike kloritter. Denne omvandlingen går gradvis over i massiv epidot-aktinolitt-klorittskifer eller grønnstein, som lokalt kan ha en «spettete», nærmest gabbroisk tekstur. Den nordligste synken er en vannfylt loddsynk, 8 m i lengde langs strøket og 5 m bred. Det er ca. 2 m ned til vannspeilet. To malmlinser kan sees i sørkant av synken, den østligste ca. 1 m mektig og bestående av kobberkis med noe magnetkis og opptil cm-store pyrittkuber (Prøve ST0188.04), mens den vestligste er ca. 2 m mektig, mer magnetkisrik og med 1-2 mm pyrittkuber. Disse malmlinsene er atskilt av en 1,5 m mektig klorittskifer med svak pyritt-impregnasjon. Synken må være relativt dyp, siden tippvolumet er ca. 6-700 m³. Synken i sør ligger ca. 15 m SSV for den nordlige og er en vannfylt loddsynk. Den er ca. 7 x 5 m i omriss og det er 3-4 m ned til vannspeilet. Veggene i synkene er dominert av klorittskifer, men en massiv ca. 1 m mektig malmlinse opptrer i østsiden av synken. Denne består av magnetkis med noe kobberkis og opptil 1-2 cm pyrittkuber (Prøve ST0188.03). Denne synken er noe grunnere enn den andre. Tippvolumet er her ca. 3-400 m³. Røskene varierer i lengde fra 7 m til 30 m på tvers av strøket og er 0,5-1 m dype. De skjærer gjennom flere linser med massivmalm, klorittskifer samt mindre omvandlet grønnstein. En røsk ca. 10 m nord for nordligste synk er en grop, 10 m i lengde langs strøket, 6-7 m bred og 3 m dyp. Veggene i denne består av klorittskifer, dels karbonatrik. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Bakke, Stig , 1975 |
| En malmgeologisk undersøkelse ved Hersjø Gruber i Ålen. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Grenne, Tor , 1988 |
| Marginal basin type metavolcanites of the Hersjø Formation, eastern Trondheim District, Central Norwegian Caledonides. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.412;29-42 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet. The more than 300 km long greenstone belt of the eastern Trondheim district in the Caledonian Upper Allochthon displays considerable heterogeneity in lithology as well as metavolcanite geochemistry. A largely bimodal mafic- felsic volcanic assemblage comprises submarine flows, agglomerates, tuffs and tuffites. In many areas, especially in the south, these are intimately rela- ted to interlayered metapelitic units, graphitic phyllites, thin marbles and conglomerates. The metavolcanites in the investigated central area, in the Hersjø Formation, show a conspicuous tripartite subdivision in their geochemical traits. |
| Bjerkgård, Terje , 2007 |
| The Hersjø ore deposit, evaluation of ore potential |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.023;33 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: The Hersjø sulfide deposit is situated in the Holtålen municipality, some 17 km to the nortwest of Røros. The depoist is situated within the Forollhogna National park. Holtålen municipality have retained claims on the deposit since 1982. The increased metal prices have led to increased interest for the potential of the Hersjø deposit. Geophysics and drilling campaigns in the 1970s identified a resource of 2.99 mill. t of Cu-Zn ore with 1.70% Cu and 1.40% ZN distributed on three sulfide lenses. |
| Kvalheim, A. , 1914 |
| Rapport No.2 over Hersjø-feltet, Holtålen kommune, Sør-Trøndelag. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4132;10 sider |
| Abstrakt: | |
| S-ligst i feltet opptrer hovedsakelig fattig svovelkismalm, som må konsen- treres. Kobberinnholdet her synes ubetydelig. Malmmektigheten er 0.5-1 m. I 2de arbeidspunkt er blanding av svovelkis og magnetkis. Cu-innholdet er høyt, men ikke så høyt at det kan utskeides smeltemalm av betydning fra leie- stedet. Mektigheten synes å være omkring 1 m malm. Utstrekning langs strøk- retningen ser ut til bare å være noen få meter. I 3de arbeidspunkt 100 m lenger N fins hovedsakelig magnetkis med litt svovelkis. Lavt kobberinnhold. Mektigheten er rundt 1 m. Lite utholdende langs strøkretningen. I 4de arbeidspunkt, Gamle Gruben, ca. 700 m fra 3de, ligger en rekke fattige kisstokker og små kislinser, hvor også kobberinnholdet synes nokså lite i gjennomsnitt. Mektigheten av kisstokkene kan gå opp til 3-4 m, men man har liten lateral utholdenhet. Feltet sett under ett er for lite undersøkt til at man kan felle noen avgjørelse angående feltets økonomiske potensial. |
| Singsaas, Per , 1972 |
| El.magn. bakkemålinger Hersjøfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1085;5 sider |
| Abstrakt: | |
| I 1948 utførte Geofysisk Malmleting el.magn. målinger (Turam) over de gamle gruvene på Hersjøhøgda (Harsjø Vest, GM Rapport nr. 63). Kobberverket har utført magnetiske målinger på Hersjøhøgda. Målingene viser at de kjente kisforekomstene følges av magnetiske anomalier. I området nord for kisforekomstene - nord for det gamle målefeltet - ble det påvist magnetiske anomalier av liknende karakter. De nye Turammålingene hadde som formål å undersøke om det opptrer ledende soner/kisforekomster i forbindelse med disse anomalier. Spesiell interesse knyttet seg til en markert magnetisk anomali 500 -600 meter nord for den såkalte A-malmen. Det nye målefeltet overlapper nordligste del av det gamle og strekker seg 1 700 meter videre mot nord. Ved Turammålingene ble det ikke påvist ledende soner i tilknytning til magnetiske anomalier. |
| Singsaas Per , 1975 |
| Turammålinger Hersjøfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1305;5 sider |
| Abstrakt: | |
| Malmfeltet på Hersjøhøgda er tidligere undersøkt ved Turammålinger i 1948 og 1971. EM borhullsmålinger ble forsøkt i 1971. I 1969, 70 og 71 ble det utført røsking og boring. Hersjøforekomsten består av flere malmkropper/linser som stikker 35-50 grader mot dypet i vestlig retning. A-malmen synes å være størst De nye målinger hadde som formål å kartlegge A-malmen noe nøyere. Spesielt var det av interesse å få akseretningen sikrere fastlagt. Det ble utført målinger på vanlig måte, tildels med strømtilførsel direkte til malmens utgående. I tillegg til Turammålingene ble det gjort forsøk med VLF-målinger. Ved målingene ble bredden (horisontalprojeksjonen) av A-malmens øvre del fastlagt relativt nøye. Malmens akseretning fremgår ganske tydelig av målingene. |
| Singsaas, Per , 1976 |
| Turammålinger Hersjøfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1392;6 sider |
| Abstrakt: | |
| De tidligere undersøkelsene i Hersjøfeltet omfatter bl.a. Turammålinger utført i 1948, 1971 og 1974 samt EM borhullsmålinger i 1971. I årene etter 1969 er det boret en rekke hull på malmforekomstene i området. Formålet med Turam-målingene i 1974 var å foreta en nøyere kartlegging av A-forekomsten. Foreliggende undersøkelse var nærmest en fortsettelse av målingene i 1974, og oppgaven var om mulig å følge A-forekomsten ytterligere mot dypet. Det var boret et par hull på forekomsten og påtruffet forholdsvis mektig malm i 450 m dyp. Strøm ble tilført direkte til malmen gjennom et av disse hullene, og det ble målt et antall profiler videre mot Vest. Målingene har imidlertid ikke gitt holdepunkter i spørsmålet om A-forekomstens utstrekning mot dypet vest for jordingspunktet i borhull 312. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1949 |
| Geofysisk undersøkelse 1. Hessdalen Grube 2. Storvoll Grube 3. Rogn- gruben 4. From-gruben 5. Harsjø Grube Vest. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.63;41 sider |
| Abstrakt: | |
| Formålet med undersøkelsene var å fastslå utstrekningen av de kjente malmforekomstene i grubene, samt å påvise eventuelt ukjente malmer i tilstøtende områder. Arealene av de enkelte målefeltene er: Hessdalen Grube 2,1 km2, Storvoll Grube 2,1 km2, Rogn-gruben 0,4 km2, From-gruben o,5 km2 og Harsjø Grube Vest 1,8 km2. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam). Ved de betydeligste av de gamle gruber: Hessdalen Grube, Storvoll Grube og Harsjø Grube Vest har målingene vist at det opptrer tildels utstrakte, sterkt ledende soner som fortjener nøyere undersøkelser. Ved Rogn-gruben og Frogn-gruben er indikasjonsbildet vesentlig anderledes. Her ble det ikke observert indikasjoner på sammenhengende soner av større feltutstrekning, og indikasjonene på selve forekomstene er svake. Bortsett fra Harsjø Grube Vest er alle de undersøkte gruber beskrevet av G. Aasgård i NGU's publikasjon nr. 129 "Gruber og Skjerp i kisdraget Øvre Gauldal - Tydal. |
| Håbrekke Henrik , 1975 |
| Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter over Harsjø- feltet som omfatter deler av kommunene Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag og Tolga, Os i Hedmark. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1306;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Harsjøfeltet vest for Røros. Det ble utført magnetiske- og elektromagnetiske målinger over et 85 km2 stort område, og tilsammen ble det fløyet 510 km profil. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble fotomosaikk i målestokk 1:15 000 benyttet, og resultatene fra målingene er også tegnet ut som kotekart i sammemålestokk. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 150 meter. |
| C. H. , 1919 |
| Røros-kobberverk, Harsjøfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2187;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten omhandler følgende forekomster innen feltet. Gammel gruben, Nygruben, skjærp nr. 2 og skjærp nr. 3. Rapporten beskriver følgende: 1. Beliggenhet 2. Transport 3. Geologi 4. Malmen 5. Analyser 6. Utførte arbeider 7. Produksjon i alt. |
| Birkeland, T. , 1964 |
| Geologisk kart over traktene Harsjøen - Hanksjøen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4420;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Dokumentet består av et geologisk kart over strøket Harsjøen - Hanksjøen samt tegnforklaring og oversendelsesbrev til geolog Færden. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
| Truls Gjestland 1997: Gruvedrifta i Hessdalen og Dalsbygda 50 pp. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| A-LINSE DDH | Borkjerne |
|
||||
| B-LINSE DDH | Borkjerne |
|
||||
| C-LINSE DDH | Borkjerne |
|
||||
| D-LINSE DDH | Borkjerne |
|
||||
| E-LINSE DDH | Borkjerne |
|
||||
| F-LINSE DDH | Borkjerne |
|
||||
| ST0188.01 | Fastfjell |
|
||||
| ST0188.02 | Fastfjell |
|
||||
| ST0188.03 | Fastfjell |
|
||||
| ST0188.04 | Fastfjell |
|
||||
| ST0188.05 | Fastfjell |
|
||||
| ST0188.06 | Fastfjell |
|
||||
| ST0188.07 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Kjøllufjellet skjerp |
| (Objekt Id: 10066 5,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Holtålen (5026) |
| Kart 1:50000: | Dalsbygda (1620-2) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 608916 m. | Nord: | 6951782 m. |
| Lengdegrad: | 11.1273250 | Breddegrad: | 62.6804410 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu Zn |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: | ,011 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 27.11.1997 | ||
| Kis | 27.11.1997 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :172 / 64 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :267 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kjøllufjellet skjerp ligger ca. 300 m sør for Gammelgruva i Hessjøfeltet, rett sør for vannet nord for gruva. Skjerpet består av et innhugg ca. 4 x 2 m i kant av liten kolle. Dette er vannfylt. Foliasjon i klorittskifer i veggen er 172°/64° og en lineasjon / krenulasjonsfolding har retning og stupning 267°/60°. I følge Braastad (1920) ble skjerpet undersøkt allerede i 1768 og det ble tatt ut 13 tønner malm. Det andre skjerpet oppe i lia ble undersøkt i 1856 og senere. Tipphaugen ved skjerpet er ca. 25 m³ og består hovedsaklig av massivmalm-blokker. Malmen i haugen kan inndeles i to hovedtyper: 1) Massiv magnetkis med uregelmessige slirer av kobberkis og opptil 0,5 cm store pyrittkuber. Spredt sinkblende opptrer i aggregater (Prøve ST0188.08). 2) Båndet til uregelmessig sliret massiv magnetkis-kobberkis-sinkblende-pyrittmalm. Dels båndet på mm til cm-skala mellom sinkblenderike og kobberkis-pyritt-magnetkisrike bånd. Pyritt opptrer dels i opptil 0,5 cm kuber (prøve ST0188.09). I begge typer opptrer kvarts i større aggregater eller fragmenter, lokalt også cm-store fragmenter av grønnsvart amfibol. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| ST0188.08 | Tipprøve |
|
||||
| ST0188.09 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 2 |
| (Objekt Id: 10067 5,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Holtålen (5026) |
| Kart 1:50000: | Dalsbygda (1620-2) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 608873 m. | Nord: | 6951619 m. |
| Lengdegrad: | 11.1263850 | Breddegrad: | 62.6789910 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu Zn |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 27.11.1997 | ||
| Kis | 27.11.1997 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :179 / 67 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerpet ligger ca. 500 m sør for Gammelgruva i Hessjøfeltet, i stigningen opp mot Gruvhøgda. Skjerpet, som ifølge Braastad ble undersøkt i 1856, består av en 10 m lang, 2 m bred og opptil 2 m dyp røskegrøft ca. 45° på strøket som ble målt til 179°/67°. I skjæringen opptrer en semimassiv til massiv malmsone ca. 1 m mektig bestående av vesentlig finkornet magnetkis og kobberkis omgitt av pyritt-impregnert klorittskifer. Impregnasjonen er svak, men anriket i mm-tykke bånd. Pyritt opptrer i <0.5 - 3 mm store korn. Pyritt opptrer også som mm-store korn som semimassiv mineralisering i kvarts (prøve ST0188.10). Typisk malmtype er en finkornet (opptil mm-store korn), uregelmessig sliret, rik, impregnasjon av magnetkis og kobberkis i kvarts. Pyritt opptrer spredt som mm-store kuber (1-5 mm). |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| ST0188.10 | Tipprøve |
|
||||
| ST0188.11 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5026 - 005 Hessjøgruva |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| A-LINSE DDH | Borkjerne | 9764 | 15700 | 148 | 184 | 6 | 3.9 | 46.0 |
| B-LINSE DDH | Borkjerne | 14347 | 5684 | 16 | 252 | 8 | 2.1 | 8.0 |
| C-LINSE DDH | Borkjerne | 5333 | 14714 | 39 | 105 | 9 | 3.2 | 23.1 |
| D-LINSE DDH | Borkjerne | 32200 | 3270 | 17 | 270 | 31 | 10.0 | 54.0 |
| E-LINSE DDH | Borkjerne | 36700 | 2630 | 17 | 634 | 23 | 10.0 | 66.0 |
| F-LINSE DDH | Borkjerne | 13110 | 4125 | 23 | 228 | 13 | 2.2 | 50.3 |
| ST0188.01 | Fastfjell | 8110 | 2909 | -3 | 1 | 1 | .6 | 19.0 |
| ST0188.02 | Fastfjell | 19586 | 13727 | -3 | 96 | 4 | .5 | 16.0 |
| ST0188.03 | Fastfjell | 15838 | 1241 | -3 | 143 | -1 | -.3 | 5.0 |
| ST0188.04 | Fastfjell | 61129 | 3406 | -3 | 277 | -1 | 5.6 | 18.0 |
| ST0188.05 | Fastfjell | 22475 | 1329 | -3 | 950 | 1 | .5 | 9.0 |
| ST0188.06 | Fastfjell | 28441 | 1163 | -3 | 353 | -1 | 1.2 | 12.0 |
| ST0188.07 | Fastfjell | 881 | 674 | -3 | 26 | 10 | -.3 | 15.0 |
| ST0188.08 | Tipprøve | 10580 | 27681 | 5 | 382 | 11 | 6.2 | 33.0 |
| ST0188.09 | Tipprøve | 13436 | 40880 | 8 | 293 | 9 | 6.9 | 93.0 |
| ST0188.10 | Tipprøve | 1230 | 647 | 4 | 65 | 5 | 1.0 | 5.0 |
| ST0188.11 | Fastfjell | 26263 | 1556 | 14 | 326 | 1 | 5.3 | 39.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
| A-LINSE DDH | 108 | 32.5 | 21 | 16.00 | 5 | 3 | 6 | ||
| B-LINSE DDH | 104 | 15.4 | 8 | 18.00 | 2 | 2 | 10 | ||
| C-LINSE DDH | 51 | 37.9 | 27 | 9.00 | 5 | -1 | 6 | ||
| D-LINSE DDH | 22 | 16.5 | 5 | 5.00 | 6 | -1 | 4 | ||
| E-LINSE DDH | 109 | 10.4 | 10 | 66.00 | 12 | -1 | 12 | ||
| F-LINSE DDH | 10 | 9.2 | 64 | 13.00 | 7 | -1 | 2 | ||
| ST0188.01 | 2.0 | -1.0 | -2 | 13.9 | -1 | 3.00 | -3 | 4 | |
| ST0188.02 | 12.0 | 16.0 | 83 | 39.8 | -1 | 1.00 | -3 | 16 | |
| ST0188.03 | 3.0 | 7.0 | 2419 | 6.1 | 9 | -1.00 | 4 | 11 | |
| ST0188.04 | 5.0 | 15.0 | 103 | 14.8 | -1 | 2.00 | 6 | -3 | |
| ST0188.05 | 9.0 | -1.0 | 47 | 4.0 | 4 | -1.00 | -3 | -3 | |
| ST0188.06 | 5.0 | 11.0 | 28 | 6.9 | 4 | 4.00 | -3 | -3 | |
| ST0188.07 | 7.0 | 10.0 | 21 | 1.4 | 6 | 4.00 | -3 | -3 | |
| ST0188.08 | 3.0 | 14.0 | 622 | 51.1 | 1 | 6.00 | -3 | 6 | |
| ST0188.09 | 8.0 | 11.0 | 127 | 75.2 | 6 | 9.00 | -3 | 10 | |
| ST0188.10 | -1.0 | 7.0 | 45 | 1.4 | 1 | 1.00 | -3 | -3 | |
| ST0188.11 | -1.0 | -1.0 | 41 | 3.5 | -1 | 1.00 | -3 | -3 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% |
| A-LINSE DDH | 46.00 | 8.00 | -1.00 | 5.00 | 36.17 | 15 | 996 | 37.79 | |
| B-LINSE DDH | 73.00 | 4.00 | -1.00 | 4.00 | 33.63 | 26 | 535 | 41.62 | |
| C-LINSE DDH | 28.00 | 14.00 | -1.00 | 3.00 | 24.40 | 51 | 1990 | 27.98 | |
| D-LINSE DDH | 52.00 | 19.00 | -1.00 | 7.00 | 8.00 | 161 | 3770 | 24.00 | |
| E-LINSE DDH | 134.00 | 3.00 | -1.00 | 4.00 | 36.00 | 34 | 770 | 34.60 | |
| F-LINSE DDH | 54.00 | 20.00 | -1.00 | 2.00 | 12.18 | 95 | 1944 | 24.29 | |
| ST0188.01 | 26.16 | 1 | -1 | 35 | 30.04 | ||||
| ST0188.02 | 26.04 | 2 | -1 | 809 | 29.68 | ||||
| ST0188.03 | 31.29 | 1 | -1 | 581 | 34.79 | ||||
| ST0188.04 | 33.93 | -1 | -1 | 225 | 42.61 | ||||
| ST0188.05 | 39.06 | 8 | -1 | 535 | 26.24 | ||||
| ST0188.06 | 31.18 | -1 | -1 | 234 | 36.63 | ||||
| ST0188.07 | 1.55 | 130 | 50 | 1653 | 13.67 | ||||
| ST0188.08 | 34.70 | 1 | -1 | 1513 | 36.98 | ||||
| ST0188.09 | 34.69 | 1 | -1 | 2657 | 41.94 | ||||
| ST0188.10 | 26.87 | -1 | 1 | 33 | 12.17 | ||||
| ST0188.11 | 31.15 | -1 | -1 | 314 | 30.56 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Th* | U* | W* | Sr* | La* | B* | Sc* | Te* | |
| A-LINSE DDH | 2.00 | 2.00 | |||||||
| B-LINSE DDH | 4.00 | 8.00 | |||||||
| C-LINSE DDH | 11.00 | 1.00 | |||||||
| D-LINSE DDH | 25.00 | 3.00 | |||||||
| E-LINSE DDH | 4.00 | 13.00 | |||||||
| F-LINSE DDH | 18.00 | 1.00 | |||||||
| ST0188.01 | 3.00 | -8.00 | -2 | -1.0 | -1.00 | 7 | |||
| ST0188.02 | 2.00 | -8.00 | -2 | 4.0 | 1.00 | 3 | |||
| ST0188.03 | 3.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 1.00 | -3 | |||
| ST0188.04 | 3.00 | -8.00 | 2 | 1.0 | -1.00 | -3 | |||
| ST0188.05 | 2.00 | -8.00 | -2 | 2.0 | 1.00 | -3 | |||
| ST0188.06 | 3.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | -1.00 | -3 | |||
| ST0188.07 | -2.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 1.00 | -3 | |||
| ST0188.08 | 2.00 | -8.00 | -2 | 2.0 | -1.00 | 3 | |||
| ST0188.09 | 2.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | -1.00 | -3 | |||
| ST0188.10 | -2.00 | -8.00 | -2 | -1.0 | -1.00 | -3 | |||
| ST0188.11 | 2.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | -1.00 | 4 |
| Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |