English version
MALMDATABASEN
Forekomst 5026 - 011 Killingdal
(Objekt Id: 4403)
(Sist oppdatert: 15.02.2019)
Borkjerner: Killingdal

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Holtålen (5026)
Kart 1:50000: Ålen (1720-4) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 626124 m. Nord: 6965217 m.
Lengdegrad: 11.4731540 Breddegrad: 62.7954240
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 283 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 2959 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 1,7 % 24.09.2001
Pb 0,4 % 24.09.2001
S 45,0 % 24.09.2001
Zn 5,5 % 24.09.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1677 - 1692 Regulær drift Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk o.a.
Nordre grube
1791 - 1809 Regulær drift Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
Søndre grube
1822 - 1890 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Diverse interessenter
1891 - 1986 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Killingdal Grubeselskap
Ulike eiere: 1888-1895 A. Huitfeldt & Co. 1895-1945 leid av The Bede Metal & Chemical Co. Ltd.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Vulkeks Form: Plate
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Hersjø

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Bournonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Mackinawitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Tetrahedritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Hornblendeskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Kvarts-sericittskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Klorittskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Kalkfyllitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Killingdal malmens utgående ligger på sørøstsida av Gaulåsen, 8 km sørøst for Ålen sentrum i en høyde av nesten 900 moh. Forekomsten ble funnet i 1674 og drift kom i gang i 1677 i Nordre gruve, mens den større, Søndre gruve, ble påvist i 1791. Gruva ble periodevis drevet av Røros Kobberverk og andre fram til 1891 da interessentselskapet Killingdal Grubeselskap ble dannet. I perioden 1895-1945 ble gruva leid bort og drevet av det engelske selskapet Bede Metal & Chemical Company. I 1945 var hovedgangen oppfart i en lengde av ca. 1400 m langs fallet og i hovedsak ble kobberholdig svovelkis produsert. På grunn av problemer med ventilasjon og store transportkostnader ble en ny skråsjakt anlagt fra Bjørgåsen (700 moh), ca. 3 km vest for det gamle anlegget. Et flotasjonsverk i Trondheim kom i drift i 1952. Produksjonen kom da i gang igjen på Nordgruva som inntil da ikke hadde vært økonomisk utnyttbar pga. sitt høye innhold av sink og lave svovelinnhold. A/S Sydvaranger var hovedaksjonær de siste driftårene fram til gruva ble nedlagt høsten 1986. Det var da produsert nesten 3 mill. tonn malm med i gjennomsnitt 1,7 % kobber, 5,5 % sink, 0,4 % bly og 45,0 svovel. Malmen var oppfart i en lengde av ca. 3 km langs fallet. Killingdalsmalmen ligger i metavulkanske bergarter som tilhører Hersjøformasjonen nær grensen til den overliggende, metasedimentære Kjurudalsfyllitten (Rui 1973). I dette området domineres Hersjøformasjonen av massive, finkornete hornblendeskifre som er antatt å representere metabasalt, stedvis med putelavatekstur, og smale lag med felsiske metavulkanitter. Kjurudalsfyllitten er kalkførende fyllitter og på malmnivået opptrer svartskifre med magnetkis og granat. Den tektonostratigrafiske plassering av disse enhetene diskuteres, men i følge Rui (1973) og Nilsen &Wolff (1989) tilhører de Meråkerdekket som ligger med skyvekontakt over Rørosskifrene i øst. Forekomsten består av tre linjalformete, parallelle legemer som er kalt Nordgruvegangen, Hovedgangen og Sydlinsa (Birkeland 1986). De opptrer i ombøyningen av en regional, isoklinal fold med stupning 30° mot vest. Målt langs aksen er den massive malmen 3 km lang før den går over til svakere disseminasjon og forsvinner. Nordgruvegangen ligger over Hovedgangen og er forskjøvet noe mot nord. De kan følges fra dagen, mens Sydlinsa bare opptrer på de nedre nivå. I de øvre nivå er Hovedgangen 40-80 m bred med engjennomsnittelige mektighet på 3,5 m (maksimalt opptil 10-12 m). Mektighetene avtar mot dypet. De tre malmlinjalene danner en V-struktur sett normalt på foldeaksen. Hovedgangen danner den østlige flanken, Nordgruvegangen den vestlige og Sydlinsa former V'ens spiss mot sør (Birkeland 1986). Sydgangen og Hovedgangen er dels sammenhengende, mens Nordgangen enten representerer en separat malmkropp (Birkeland 1986) eller er en mer sink-rik distal facies (Rui 1973). Malmen ligger konkordant sidesteinen og vanligvis med skarp kontakt til denne. Den massive malmen er finkornet og båndet i mm- til dm- skala med veksling mellom lysere bånd dominert av pyritt, kobberkis og dels magnetkis og mørkere pyritt og sinkblende rike bånd. De vanligste gangmineralene er kvarts og finkornet muskovitt, og i mindre mengder finnes kloritt og kalkspat. Sidesteinen omvandlet til kvarts-sericittskifer og klorittskifer i en 10-15 m bred sone omkring malmen. Disseminasjon av pyritt og lokalt noe sinkblende er vanlig i kvarts-sericittskiferen, mens klorittskiferen fører aggregater av kobberkis og stedvis disseminasjon av pyritt og sinkblende. Kobberkis-rikere malm opptrer vanligvis nær klorittskiferen, mens sinkblende-malmen er nærmere tilknyttet kvarts-sericittskiferen. Killingdalmalmen er antatt å representere en vulkanitt-tilknytta, massiv sulfidforekomst dannet i en øybue eller et marginalbasseng ved en øybue i tidlig ordovicisk tid. Korrelasjoner med tilsvarende enheter i Folldal og Stekenjokk (i Sverige) tilsier en alder på ca. 490 Ma. Senere sterk isoklinal folding har kontrollert dens form og utstrekning. Beregning av gjenstående ressurser er hentet fra Carlsen (1984) da sannsynlig malm var 191.500 t og mulig malm 158.000 t. Carlsen, Kjell B. 1984: A/S Killingdal Grubeselskap: Vurdering av fremtidig drift. BV7291

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, J.H.L.
Killingdal gruve.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2555;3 sider
Abstrakt:
Rapporten er en tysk rapport med fundament i Norges Malmforekomster 1906, og omhandler gruven.

M.E. , 1907
Killingdal Pyrites Mine, Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3691;5 sider
Abstrakt:
Rapporten er en økonomisk vurdering av forekomsten.

Aasgaard, Gunnar , 1927
Gruber og skjerp i kisdraget Øvre Guldal-Tydal.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.129;1-196 sider
Abstrakt:
The occurences described in this paper form a connection between th mining districts around Røros to the south and those around Meråker to the north. The occurences lie in mountain regions partly above the forest line. The list on page 12 contains the names of all known occurrences of whatever size within the district considered. Pl. I is a geological outline map of the district, compiled from maps in the Norwegian Geological Survey. In a geological summary on pages 18-27 it is shown that no pyrite occurrences of economic importance so far have been found in an eastern zone along the Swedish boundary where the rocks consist of hard schist with sparagmites, and igneous rocks. Neither have such occurrences been found in a zone of "Stuedalsskifer" and an other zone of "Gulaskifer" towards west, both indicated on the map. The occurrences of pyrite are chiefly found in connection with fine grained, light green or gravish, partly feldspar bearing schist and in connection with green schists, mostly fine grained hornblende schists. All these zones of schist gnereally strike north and dip west. The pyrite bearing schist lie on both sildes of a large zone of igneous rocks extending from Kjølifjell in the south over Hyllingen and Melshogna to Fangen in the Meråker district in the north.

Rui, Ingolf J. , 1968
Geologiske og petrografiske undersøkelser i traktene rundt Killingdal grube i Ålen, Sør.Trøndelag. Forsøk på å løse genetiske problemer i tilknytning til kismineraliseringen.
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Birkeland, Anne , 1986
Mineralogisk og geokjemisk undersøkelse av Killingdal gruven, Sør-Trøndelag.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Nilsen, O.; Wolff, Fr.Chr. , 1989
Røros og Sveg. Berggrunnskart Røros og Sveg M 1:250 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider
Abstrakt:
Beskrivelsen finnes på kartet.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Rui, I. 1973: Structural Control and Wall Rock Alteration at Killingdal Mine, Central Norwegian Caledonides. Econ. Geology, 68, pp. 859-883.


Carlsen, Kjell B. 1984: A/S Killingdal Grubeselskap: Vurdering av fremtidig drift. BV7291

Navn på lokalitet: Killingdal Nord
(Objekt Id: 10030 11,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Holtålen (5026)
Kart 1:50000: Ålen (1720-4) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 626067 m. Nord: 6965654 m.
Lengdegrad: 11.4723680 Breddegrad: 62.7993620
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Killingdal nord"

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
ST0200.01 Tipprøve
Prøvetaker: Sandstad, J.S./...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2
Kommentar: po+cpy malm, massive bånd (2-5 mm) i kvarts-amfibol bergart.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0200.02 Tipprøve
Prøvetaker: Sandstad, J.S./...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2
Kommentar: po bånd i mørk kloritttskifer, litt cpy rundt kvartlinser
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5026 - 011 Killingdal

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
ST0200.01 Tipprøve 942 333 46 53 171 .7 21.0
ST0200.02 Tipprøve 785 705 104 88 299 .8 24.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
ST0200.01 12.0 38.0 319 1.6 65 8.00 -3 -3 7.73
ST0200.02 9.0 8.0 168 4.6 56 28.00 -3 -3 11.88
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
ST0200.01 318 54 1640 15.96 8.00 -8.00 -2 15.0 64.00
ST0200.02 185 43 610 26.09 8.00 -8.00 -2 7.0 31.00
------------------
Prøvenr. B*
ST0200.01 -3
ST0200.02 -3


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse