English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5026 - 027 Rørosmenna
	(Objekt Id: 4420) (Sist oppdatert: 07.11.2023)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1884 - 1886	Regulær drift
	1888 - 1889	Regulær drift

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Kambrium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Meråkerdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Aursundgruppen

Formasjon:

Røsjø

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts
	Malmmineral	Svovelkis
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Klorittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :250 / 50	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Foldeakse		Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Krenulasjonskløv		Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gruva er lett å finne umiddelbart ved foten av topp 882, og restene av virksomheten (3-4 vannfylte sjakter, en mengde tipper (med mye malm)) er spredt utover et vifteformet område 100x150 m. Vertsbergarten er en dels deformert (sen folding, krenulasjon) klorittskifer med overveiende strøkretning NØ. Malmsoner er blottet ved sjakthullene. Ved den nordligste ca. 05 m massivmalm, mens malmen i det midtre sjakthullet må være >3 m nokså kompakt po-cp-malm. Ved den nordligste er det prøvetatt en grensesone mellom ligg og malm med subparallelle py-gn-kvartsbånd i klorittskifer (krenulasjonskløv) i liggen, sl-min. og po-cp-malm (semimassiv) i malmsonen (studiemateriale!). I hengen av denne malmsonen finnes relativt mye kvarts i knoller og linser. Kvartsstykker på tippen er imidlertid lite mineralisert. Ved det midtre sjakthullet finnes i malmen klassisk metemorf tekstur (durchbewegung) med granater og foldete klorittskiferkorn av ulik størrelse. Den massive po-cp-malmen dominerer av malmtypene, varierende mengder av sl (opptil 60-70 %!) og py (dels porfyroblastisk), dels også idiomorfe arsenkiskrystaller. Po-cp-grunnmassen er generelt finkornet, men py-innholdet gir et grovere inntrykk. Stedvis sees bånding i malmen, sl og cp-dominerte bånd.

Fri tekst

Rørosmenna ligger lengst nord på det store myrområdet som heter Sjursfloan, ca. 1.5 km nord for Reitanveien og omtrent midtveis mellom gruvene Svenskmenna og Guldal. Gruva ligger like ved stien opp til Nyrønningsbua. Gruva består av vannfylte synker/skråsynker i to områder drøyt 50 m fra hverandre i NØ-SV retning. Det er også en liten vannfylt grop der mineraliseringen er blottlagt ytterligere 30 m mot NØ. Det er bare i det sørligste området at det har vært gjort arbeid av betydning. Her er det to synker med 4 m avstand hvorav den sørligste er drevet ned til 21 m vertikalt dyp mot nordvest (35 m etter fallet) med en del orter i flere nivåer som er inntil 30-40 m i lengde. Den andre synken er en ca. 8 m dyp skråsynk. Det nordlige området består av en stor vannfylt J-formet dagstrosse som er 3-5 m dyp. Det er en rekke hauger med utskeidet malm i området sør og øst for synkene. Totalt inneholder disse malmhaugene om lag 435 kbm, mens det totale volumet av uttatt materiale på tipphaugene anslås til 2400 kbm. Forekomsten ble kanskje funnet ca. 1880 av Anders Bjørgård fra Ålen som overlot dette til Røros Kobberverk. Men det er også mulig at det har vært drift tidligere enn 1880. Gruva ble drevet i perioden 1885-1889 og antakelig var det litt forsøksdrift mellom 1912 og 1920, da det også var drift i Svenskmenna. Forekomsten opptrer i klorittholdig metasandstein tilhørende Aursundgruppen (Røsjøformasjonen). Denne er deformert og dels foldet. Nær malmsonen er den dels sericittisk og dels klorittrik. Malmsonen i den øverste strossa er magnetkisrik og varierer mye i mektighet, og er maksimalt 1 m tykk. Den er foldet i en åpen større fold i den vestre del av strossa (foldeakse strøk N275Ø/fall 15 grader). Malmen inneholder temmelig hyppige rundede fragmenter med kvarts og klorittskifer. Den er ellers dominert av magnetkis med underordnet pyritt (porfyroblaster) og aggregater av sinkblende, samt litt kobberkis. Materiale fra denne delen av forekomsten ligger opplagt i to tipphauger like sørøst for strossa. Malmsonen er også blottlagt ved de dype synkene i sør. I østveggen av den nordlige synken er det blottlagt mer enn 3 m mektig malm, mens tynnere soner er blottlagt i nordveggen av den sørligste synken, samt umiddelbart øst for denne. I tilknytning til malmen er det mye kvarts-sericittskifer her. Malmen er foldet, slik at reell mektighet av malmsonen er nok antakelig maksimalt 1.5 m. Malm som er fraktet ut fra synkene er opplagt i flere tipphauger øst og sør for disse og består i hovedsak av finkornet og massiv, dels diffust båndet pyritt-sinkblendemalm med noe blyglans, som er temmelig forskjellig fra malmen i den nordlige strossa.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Malmsone i Rørosmenna" Foto nr. 2 viser "Rørosmenna gruvefelt"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Aasgaard, Gunnar , 1927

	Gruber og skjerp i kisdraget Øvre Guldal-Tydal.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.129;1-196 sider

Abstrakt:

The occurences described in this paper form a connection between th mining districts around Røros to the south and those around Meråker to the north. The occurences lie in mountain regions partly above the forest line. The list on page 12 contains the names of all known occurrences of whatever size within the district considered. Pl. I is a geological outline map of the district, compiled from maps in the Norwegian Geological Survey. In a geological summary on pages 18-27 it is shown that no pyrite occurrences of economic importance so far have been found in an eastern zone along the Swedish boundary where the rocks consist of hard schist with sparagmites, and igneous rocks. Neither have such occurrences been found in a zone of "Stuedalsskifer" and an other zone of "Gulaskifer" towards west, both indicated on the map. The occurrences of pyrite are chiefly found in connection with fine grained, light green or gravish, partly feldspar bearing schist and in connection with green schists, mostly fine grained hornblende schists. All these zones of schist gnereally strike north and dip west. The pyrite bearing schist lie on both sildes of a large zone of igneous rocks extending from Kjølifjell in the south over Hyllingen and Melshogna to Fangen in the Meråker district in the north.

Rui, Ingolf J.; Bakke, Inge , 1975

	Stratabound sulphide mineralization in the Kjøli area, Røros district, Norwegian Caledonides.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.55 (1);51-75 sider

Abstrakt:

Two important sulphide ore-bearing formations have been recognized in the Cambro-Silurian succession of the Røros district. One is composed of submarine greenstones and quartz keratophyres (the Hersjø Formation). The other one, which is studied here, consists of a heterogeneous series of banded meta-argillites and meta-greywackes with subordinate thin green interlayers of probable volcanogenic origin (the Røsjø Formation). These two formations are embedded in a thick succession of various clastic sedimentary rocks which have undergone metamorphism and folding during the Silurian orogeny. The numerous sulphide deposits which occur in the Kjøli area are largely confined to the Røsjø Formation. The sulphide bodies are chiefly composed of massive pyrite and/or pyrrhotite showing variable chalcopyrite and sphalerite grades. The massive sulphides often occur as thin, extensive sheets, locally as irregular, small lenses which rarely exceed one metre in thickness. It is probable that the sulphides have been precipitated primarily on the sea-floor, but there is no clear evidence of a volcanogenic origin. Local discordant relationships between the massive sulphides and the wall rocks are ascribed to metamorphic mobilization of the sulphides. The thicker sulphide lenses may themselves represent mobilized portions of thinner sulphide-rich units.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Rørosmenna-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	Rørosmenna-2	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0218.01A	Fastfjell	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Overgangsone malm-ligg (nordlig sjakt. Semimassiv po-cp-malm med sl-anrikning under dette.
	ST0218.01B	Fastfjell	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Overgangsone malm-ligg (nordlig sjakt. Umineralisert klorittskifer fra absolutt øverste liggnivå. Krenulasjonskløv i kloritten stopper mot en 1 cm lys grensesone.
	ST0218.01C	Fastfjell	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Overgangsone malm-ligg (nordlig sjakt. Klorittskifer med mm-tykke, parallelle gn-py-bånd i kvarts.
	ST0218.02	Tipprøve	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Foldet po-cp-py-aspy?-bånd i klorittskifer.
	ST0218.03	Tipprøve	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Massivt båndet sl-cp-malm med po-py, dels foldet. Over 70 % sl i de rikeste partiene.
	ST0218.04	Tipprøve	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Massiv po-py-(aspy)-cp-malm med po-py, py og aspy i velutv. xx, kan forveksles.
	ST0218.05	Tipprøve	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Semimassiv/disseminert po/cp-malm i klorittskifer med en 0.5 cm stor aspy-krystall.
	ST0218.06	Tipprøve	Prøvetaker: Størseth, L.R./...Lager: Løkken Kommentar: Massiv po-cpy-py-malm med metamorf tekstur, foldede fragmenter av klorittskifer og kvartsklyser. Store granatkrystaller. I kanten av min. sees rikere cp-min. i klorittskifer.
	399776	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399777	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399778	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399779	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399780	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399781	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399796	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	399797	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5026 - 027 Rørosmenna

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
Rørosmenna-1	Tipprøve	3800	137500	26800	23	17	88.9	816.0
Rørosmenna-2	Tipprøve	27600	12150	136	194	72	6.1	119.0
399776	Tipprøve	2329	342700	38100	187	12	121.4	770.0
399777	Tipprøve	8817	115000	1713	119	31	10.4	113.0
399778	Tipprøve	18000	9498	168	230	56	4.6	148.0
399779	Tipprøve	12000	7710	108	220	52	2.8	99.0
399780	Tipprøve	663	15000	9402	30	61	3.7	59.0
399781	Tipprøve	6127	126000	21800	15	28	45.6	240.0
399796	Tipprøve	2587	69400	33400	23	30	9.4	65.0
399797	Tipprøve	2348	111700	8560	29	22	5.6	76.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
Rørosmenna-1	2.5	1.0	126	258.0	20	1.71	27	1	751
Rørosmenna-2	2.5	.5	48	40.6	10	4.50	4	0	30
399776			115	818.7	2	0.50		3	1279
399777			123	307.2	7	2.00		3	72
399778			91	40.8	1	11.00		3	16
399779			113	26.2	1	10.00		3	14
399780			168	32.0	49	23.00		3	14
399781			112	175.4	1	9.00		5	235
399796			38	129.8	36	3.00		3	105
399797			10	203.8	33	1.00		3	40

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
Rørosmenna-1	71.00	12.75	0.36	14.60	10.00	17	18	235	33.50
Rørosmenna-2	107.00	11.35	0.53	2.90	10.00	30	24	354	46.80
399776						6	68	393	27.50
399777						25	154	401	26.00
399778						7	80	188	10.00
399779						10	80	173	10.00
399780						45	166	729	10.30
399781						1	91	107	10.00
399796						31	164	459	5.35
399797						26	146	794	5.86

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
Rørosmenna-1	1.30	0.50	0	7.3	3.6	2.5	7	1.50	0.12
Rørosmenna-2	2.27	0.90	0	1.9	2.0	5.1	13	2.50	0.22
399776					2.0
399777					4.0
399778					3.0
399779					3.0
399780					7.0
399781					3.0
399796					6.0
399797					9.0

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	Li*	Be*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*
Rørosmenna-1	0.59	2.50	5.58	2	0	2.10	402	13.15	0.20
Rørosmenna-2	0.62	6.70	14.80	4	0	4.60	665	4.61	0.30
399776		0.50					60
399777		4.00					120
399778		1.00					60
399779		2.00					120
399780		11.00					180
399781		0.50					30
399796		5.00					360
399797		11.00					420

------------------

Prøvenr.	Re*	Tl*
Rørosmenna-1	0	2
Rørosmenna-2	0	0
399776
399777
399778
399779
399780
399781
399796
399797

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse