English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5025 - 065 Olavsgruva
	(Objekt Id: 4546) (Sist oppdatert: 18.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1.39 %	05.06.1998
	Zn	1.44 %	18.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1935 - 1935	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1935 - 1936	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1937 - 1972	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1943 - 1943	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1966 - 1967	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1975 - 1975	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Essandsjø-Øyfjell Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Aursund

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Serisitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Dyscrasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Valleriitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Elektrum	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Semipel. kloritt-musk. skifer	Sedimentær
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Malmen i Olavsgruva ble funnet på grunnlag av TURAM målinger i 1935, etterfulgt av diamantboringer. Driften kom i gang i 1937 og gruva ble nedlagt i 1972. Det ble produsert i alt 1.131 mill. t. malm med gjennomsnittlig 1.4 % Cu og 1.44 % Zn. Det var imidlertid kobber som var hovedprodukt, fordi sinkblenden var for jernrik til å gi et salgbart konsentrat. Som en kuriositet kan nevnes at det ble forsøkt å selge et magnetkis-konsentrat like etter 2. verdenskrig. Imidlertid viste det seg fort at magnetkis var for ustabilt og resulterte i kisbrann. Prosjektet ble derfor fort oppgitt. Malmen i Olavsgruva er del av samme forekomst som i eldre tid ble drevet i gruvene Nyberget (drevet 1650-1717) og Nye Solskinn (1861-1890). Malmen i Olavsgruva er forkastet ned 20 m i forhold til resten av den delen som var i Nyberget og Nye Solskinn. Forkastningen har retning NV-SØ. På midten av 1960-tallet var det meste av malmen i Olavsgruva drevet ut, men i forbindelse med geofysiske målinger for prospektering etter andre forekomster i nærheten, ble det i 1966 funnet indikasjoner på at det var en malmlinse over gruverommene etter driften. Dette ble bekreftet i 1967 og den såkalte Loftsmalmen gav grunnlag for drift fram til 1972, da all økonomisk mineralisering var drevet ut. Imidlertid er det beregnet at det fremdeles er ca. 170000 t igjen i forekomsten med 0.8-0.85 % Cu. Under driften i Olavsgruva ble det bygget opp et nytt flotasjonsverk på Storwartz (det gamle brant ned i 1946) og dette ble brukt til å ta spesielt sink ut av de gamle tipphaugene på Storwartz. Malmforekomsten har en utpreget plateform og er omlag 400 x 300 m i utbredelse og gjennomsnittlig 1-2 m i mektighet. Malmen er opptil 10 m tykk på grunn av folding, noe som sees i den såkalte Bergmannshallen. Disse foldingene danner utløpere av malmen, som den såkalte Loftsmalmen. Malmen består av magnetkis og kobberkis med en god del sinkblende. Den er uregelmessig båndet til sliret på cm-skala. Viktigste matriksmineraler er kvarts, sericitt og magnesium-rik kloritt, mens kalkspat opptrer lokalt. Umiddelbart nord for Olavsgruva ligger det en annen utstrakt malmforekomst, den såkalte Sigaren, også funnet ved hjelp av TURAM målinger. Sonen har en Ø-V utstrekning på ca. 550 m og er 50-60 m bred. Borhull har vist en mektighet på opptil 1-1.5 m med vesentlig impregnasjon av magnetkis og noe kobberkis. Det er uklart om denne mineraliseringen representerer en nedforkastet del av Olavsmalmen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Jøsang, Ottar , 1964

	En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider

Abstrakt:

A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area.

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1944

	Geofysiske undersøkelser Solskinnsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.37;13 sider

Abstrakt:

Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt et felt på 4,5-5 km2. Målingene ga grunnlag for en detaljert og nøyaktig bestemmelse av Olavsmalmens utstrek- ning. Malmrestens i Gamle Solskinn Grube ble også nøyere kartlagt. Over Ny- berget- og Nye Solskinn Gruber ble det ikke observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene over Hestkletten- og Kvintus Grube viser at det gjen- står mindre partier malm langs gruberummenes yttergrenser og i mittelen mellom dem. Østre del av malmen i Nye Storwartz Grube faller inn under Hestkletten Grube. Det kan foreløpig ikke sies noe sikkert om Storwartzmaømen fortsetter videre mot øst. Ved målingene ble det dessuten observert indikasjoner på en langstrakt leder beliggende 100 meter nordvest for Olavsmalmen og likedan på en mindre leder beliggende ca. 400 meter nord for Bukkhaugen.

Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935

	Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider

Abstrakt:

Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner.

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1945

	Elektromagnetisk undersøkelse Storwartzområdet (Kojedal-Sandnes)

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.41;24 sider

Abstrakt:

Tidligere undersøkelser i Storwartzområdet fremgår av GM rapportene nr. 4, 14 og 37. For grubeområdenes vedkommende er de resultater som meddeles i foreliggende rapport ikke utarbeidet på grunnlag av de nye målinger alene, men støtter seg også til de tidligere utførte målinger. Det var stilt som oppgave å undersøke om det i et ca. 19 km2 stort område nord og øst for Solskinns- feltet, mellom Kojedal og Sandnes skulle finnes malmforekomster av betydning. Samtidig skulle den tidligere observerte indikasjon nord for Olavsgruben undersøkes nøyere. Det var videre ønskelig å få gjort fullstendigere målinger over Storwartsmalmens mulige fortsettelse østover, samt også over denne grubes vestlige deler der man tidligere har observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene kom til å omfatte et område på 21,5 km2. Det ble ut- ført el.magn. kond. målinger (Turam) ut fra i alt 6 kabelanlegg. Den lang- strakte indikasjon (senere kalt Sigaren) nord for Olavsgruben ble nøyere fast- lagt. Det ble ikke indikert noen østlig fortsettelse av Storwartzmalmen. Den tidligere påviste forekomst nord for Bukkhaugen er noe større enn først an- tatt, arealet kan økes til ca. 32 000 m2. Forekomsten i Klasberget ble nøyere kartlagt, areal ca. 12 000m2. I det rekognoserte område ble det ikke observert indikasjoner av betydning.

Singsaas, Per , 1967

	Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider

Abstrakt:

Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning.

Singsaas, Per , 1968

	Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider

Abstrakt:

Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp.

Singsaas, Per , 1981

	Turammålinger Solskinnsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1385;13 sider

Abstrakt:

De er utført Turammålinger i alt 6 ganger på Olavsmalmen. Målingene i 1975 ble utført på NGU's initiativ uten tanke på malmfunn. Målingene ble gjort fordi en ønsket å få kartlagt det "endelige" feltbilde over forekomsten etter at driften i Olavsgruva var innstilt for godt. Rapporten summerer opp resultatene fra alle utførte Turammoppdrag på Olavsmalmen i årene 1935, 1943, 1944, 1966, 1967 og 1975. Oppdatert versjon pr. 1981.

Singsaas, Per , 1969

	El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 sider

Abstrakt:

Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833.

Kullerud, Gunnar , 1947

	Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942.

T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	ST0350.01	Fastfjell	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv, finkornet, sliret kobberkis-magnetkismalm. Noe sinkblende. Enkelte fragmenter av klorittskifer og spredte amfibolnåler. Prøve fra Bergmannshallen. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0350.02	Tipprøve	Prøvetaker: Terje Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv, finkornet, sliret magnetkis-kobberkis malm. Noe sinkblende og slirer av kloritt. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Nyberget

(Objekt Id: 39311 65,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Rosse (5025)

Kart 1:50000:

Røros (1720-3)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

631406 m.

Nord:

6947101 m.

Lengdegrad:

11.5624830

Breddegrad:

62.6311290

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Zn Co

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	400042	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	400043	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5025 - 065 Olavsgruva

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
ST0350.01	Fastfjell	47608	20196	101	340	27	11.0	124.0
ST0350.02	Tipprøve	40570	21981	310	405	38	9.5	105.0
400042	Tipprøve	55900	3245	22	397	21	14.6	211.0
400043	Tipprøve	71200	7494	86	263	23	15.9	49.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
ST0350.01	-1.0	-1.0	-2	59.0	25	4.00	-3	63	31.72
ST0350.02	2.0	3.0	-2	80.6	11	4.00	-3	80	32.44
400042			25	12.3	5	3.00	3	20
400043			62	25.9	6	3.00	3	29

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
ST0350.01	13	6	345	42.42	4.00	-8.00	-2	3.0	2.00
ST0350.02	7	21	400	51.27	4.00	-8.00	-2	2.0	-1.00
400042	10	15	227	10.00				3.0	0.50
400043	9	6	163	10.00				0.5	0.50

------------------

Prøvenr.	B*	Ti*
ST0350.01	-3
ST0350.02	-3
400042		50
400043		50

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse