English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 1566 - 002 Todalen
	(Objekt Id: 4583) (Sist oppdatert: 15.04.2024)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Molybdenglansen ligger som klumper, sleppefyllinger og som impregnasjon i en grønn fyllittskifer (Gurholt, 1916). Stadheim (1939) beskriver videre at malmen opptrer i mørke gabbrobergarter som tildels er så hardt presset at den er omvandlet til skifer, samt i smale pegmatittiske årer som gjennomsetter gabbroen. Molybdenglansen følger pegmatitten, samt finnes på sprekker og revner i selve gabbroen i tynne lag på sprekkeflatene. Inne i selve gabbroen finnes også molybden i små skjell og partikler, men ikke større impregnasjoner. Stadheim stadfester derfor at mineraliseringen er dannet etter vertsbergarten. Heller ikke den omkringliggende granitten er molybdenførende. Stadheims konklusjon i 1936 og 1939 er at Styggedalsforekomsten er for liten og for fattig til å kunne drives.

Historikk

I følge Marstrander (1919) har forekomsten vært kjent "i flere mands aldre, idet man skal ha fundet optil nævestore klumper av molybdænglans i nærheten av gruben og Halsethsæteren. Dog har man hittil ikke fæstet sig videre erved, før en herr Brevik fra Kr.sund N i 1915 skjærpet en molybdænanvisning." Den første malmanvisningen ble innmeldt av Anton Brevik 14. oktober 1915 i sørlig reting fra Halsethgårdens hus på begge sider av Styggedalslyen. 16. mars 1916 ble fire anvisninger, henholdsvis 160 og 200 m vest for Breviks skjerp og 150 og 500 m øst for Breviks skjerp (sistnevnte ved Haukåen) målt fra yttergrensene ved Breviks skjerp. 13. august 1916 ble to anvisninger rapportert inn av Wolmer Marlow i det søndre og nordre siden av bekkefaret i Inneråen, ca 1000 m i sørvestlig retning fra Halseths seter i Styggedalen, Todalen i Stangvik herred. De to sistnevnte ble mutet 29. mars 1917. 2. juli 1917 ble påbegynt en prøvedrift og det settes opp en brakke som kan huse 6 mann. Marlow (1917) beskriver hvordan de starter aktivitetene, tar prøver med analyser og forteller også at molybdenglansen er vanskelig å håndskeide opp en en høyprosentlig vare. Stadheim (1939) oppsummerer driftsaktivitetene og status i 1939 slik: Den hittil utførte forsøksdrift i feltet har foregått fra først av i 1) slepsynken ved elva. Slepsynken er efter rapportene drevet ned efter fallet ca 12 m med et kortere utslag efter strøket fra bunnen av synken. Synken er full av stein og grus fra elva, så her er intet å se av malm nu, men synken skal ha ført rik og god malm efter rapportene å dømme. 2) Ca 15 m efter strøket vestover fra synken på vestsiden v Innerelva er utstrossen en del i en 8 m høi strosse. Her sees malm på sleppene, særlig på de mest skifrige sleper. Der skal være brutt ganske god malm under strossingen, men nu er bruddet overgrodd og der er ikke synderlig stor malm å se. 3) Straks overfor denne strosse er man gått inn med en åpen skjæring 12 m lang. Denne er fortsatt innover ca 3 m i ort i fast fjell. Her sees i henge skifer eller presset gabbro, som fører malm. Under denne anstår gang av rød granitt og under denne er gabbro (dioritt) som er malmførende på sprekkene. Der skal være utvunnet en del malm under driften, men for tiden er der ikke stort malm å se. 4) På østsiden av Inneråen i gabbroens fortsettelse fra synken og langsfjellveggen, som er utstrosset for å gi plass for stien, sees gabbro. Denne fører på sprekkene ganske god malm. Her og der ses malmen gå et stykke inn i selve gabbroen. Der finnes også molybden i den kompakte gabbro, men hittil har man bare funnet små biter eller perler av molybden i selve gabbroen i dette parti. 5) På østsiden av elva, ca 50 m lenger nede efter elva og ca 13 m under synkens dagåpning, er inndrevet en stoll.. Denne går de første 15 m i uholdig granitt. Fra dette parti i stollen er drevet en 25 m lang ort i vestlig retning efter en malmførende sone, men malmen der har visstnok vært nokså fattig. Stollen er fra denne feltort drevet videre i den opprindelige retninge, ca 28 m, så dne er i alt 15m+ 28m = 43 m lang. Dette er gjort for å overskjære malmzonen fra synken. I enden av stollen, ca 43 m fra dagen har man overskåret en skrifrig sone som visstnok fører litt malm, men malmgehalten er fattig.

Beliggenhet

Styggedalen/Todalen molybdenfelt ligger 1,5-2km SV for bunnen av Todalsfjorden på ca 480 m.o.h. ved Inneråen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Theimske berg , 1939

	Rapport over Todalens Molybdenfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 933;3 sider

	Abstrakt:
	Det er gjort befaring med følgende konkl: Styggdalsfelt i Todal er ikke undersøkt tilstrekkelig. Det er umulig å antyde noe om dets drivverdighet, dette kan bringes på det rene med videre undersøkelse. Kostnaden vil dreie seg om ca kr 15 - 20 000.

Stadheim, J. F. , 1939

	Rapport over Todalens Molybdengruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 934;6 sider

	Abstrakt:
	Rapporten oppsummerer undersøkelsen ved forekomstene og konkluderer med at Styggdalsforekomsten er for liten og for fattig for å kunne drives.

, 1938

	Skriv om tilsynet av undersøkelsen om Todalens Molybdenskjerp.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1777;2 sider

	Abstrakt:
	Gjengivelse av brev til Handelsdepartementet med søknad om 15 000 kr. for undersøkelse av forekomsten. Søknad avvist og svarbrev sendt og gjenngitt i rapporten.

Stadheim, J. F. , 1938

	Rapport over Todalen (Venstre Stoll) Stangvik.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2755;3 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en kort orientering om geologi, og viser forekomsten i skisseform.

Stadheim, J. F. , 1936

	Rapport over Todalen Molybden.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2689;3 sider

	Abstrakt:
	Rapporten konkluderer med at forekomsten som molybden felt er helt uten betydning. Rapporten gir ellers en geologisk beskrivelse og angir mektighet og utstrekning.

Wolmer, Marlow , 1919

	Rapporten over A/S Todalens Molybdengruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 572;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver forekomsten. Det konkluderes med at det må gjøres mere undersøkelse angående forekomsten. Det referes også analyser.

Wolmer, Marlow , 1917

	Rapport over Stygdal molybdenforekomst Todalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 571;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten kommenterer driften ved forekomsten og referer analyser av prøver.

Andersen, S. O. , 1917

	Rapporten over molybdenforekomst ved Halset i Todalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 569;3 sider

	Abstrakt:
	Befaring er foretatt og rapporten gir forslag til framdrift av undersøkelser av forekomsten.

Wolmer, Marlow , 1916

	Rapport over Stygdal Molybden forekomst i Todalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 570;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver forekomsten og malmens karakter.

Gurholth, Arthur , 1916

	Rapport over molybdenforekomstene i Todalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 548;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omhandler beliggenhet, malmens karakter og kvalitet, klima, havneforhold og forekomstens geologiske forhold.

	Todalen grube. Profilskisse 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1395

	Todalen grube. Profilskisse 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1394

	Todalen grube. Profil av synk 1:333

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1393

, 1938

	Todalen grube. Planskisse over gruve og daganlegg 1:500

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1392

	Todalen grube. Planskisse over gruve og daganlegg, 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1449

Marstrander, M. , 1919

	Rapport over Todalen Gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 540;14 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er granske omfattende og berører beliggenhet, historikk, kommunikasjon og et lengere avsnitt angående geologien. Videre er det forslag til videre arbeider og oppredningsanlegg. Det er også en skisse over forekomsten.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse