Faktarka for <b>Registrering 1560

					English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 1560 - 002 Meisingset
	(Objekt Id: 4588) (Sist oppdatert: 09.02.2005)

Tilhører provinsen: Møre jern-titan-vanadium

Lokalisering

Fylke:

Møre og Romsdal

Kommune:

Tingvoll (1560)

Kart 1:50000:

Stangvik (1420-4)

Kart 1:250000:

Ålesund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

463231 m.

Nord:

6970100 m.

Lengdegrad:

8.2775620

Breddegrad:

62.8591270

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern-titan
			Element(er):	Fe Ti

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Mineralisering

Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum

Genese: Ortomagmatisk Form:

Hovedtekstur: Min. fordeling: Semi-massiv

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

Hovedtype: Magmatisk Ilm/Mt-forhold:

Subtype: Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm): 003.0 - 006.0

Titan provins: Møre %P2O5(Malm):

Vertsbergart: Amfibolitt %MgO(Ilm):

Hoved Ti mineral: Ilmenitt %V2O3(Mt): > 0.8

ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum

Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins

Geotek.enhet: Vestre gneisregionen

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

H.P. Geis (1967): Meisingset-malmen som ligger i Raudsand-malmens fortsettelse ca. 10 km mot øst, ble i årene 1935-1942 undersøkt av dr. C.W. Carstens. Han kom til det resultat at det ved gården Meisingset fantes tre linser. 1. Hovedlinsen med et malmareal på ca. 6100 m2 tilsvarende en tonnasje 24000 pr.m vertikal avsenkning. Han fant ved hjelp av 3 diamantborhull at det her kan tas ut 600 000 tonn malm i dagbrudd. Gjennomsnittsgehalten anslo han til 30 % Fe, hvilket på Raudsnad ville tilsvare en påsetning på 1:3.7. Diamantborhullene tydet på at malmen legger seg flatt mot dypet og blir fattigere og tynnere. 2. Den nordlige linse. Den har i dagen et malmareal på ca. 1150 m2 tilsvarende 5550 tonn malm pr. meter vertikal avsenkning. Gjennomsnittsgehalten av prøvene tatt i overflaten er 44.6 % Fe (hvilket på Raudsand tilsvarer en påsetning 1:2.1). I et diamantborhull som skjærer malmen 20 m målt langs etter fallet er mektigheten mindre og gehalten ligger omkring 20 % Fe. Carstens mener derfor at man bare kan ta en mindre malmmengde med dagbrudd. 3. Den sydlige linse. Den ligger stort sett under mer enn 2 m overdekning. Det ble røsket endel og boret 4 diamantborehull. Denne linse har i dagen et malmareal på ca. 1300 m2, men diamantboringen viste at den øyensynlig kiler ut ganske snart. Det ble drevet en stoll inn til hovedlinsen, og i årene 1941 og 1942 ble det tatt ut 18000 ton stykkmalm hvis gehalt varierte mellom 32 og 44 % Fe. Det er utført anrikningsforsøk med malm >100 mesh. Følgende resultater ble oppnådd: 68.0-70.7 % Fe, 0.44-1.12 % TiO2, 0.5-0.55 % V. I 1963 ble det utført en ny magnetisk måling fra grubeområdet og mot Varghaugen hvor det også er en liten forekomst. Ved disse målingene kom de tre malmlinsene godt fram. Det ser ut for at den sydlige linsen har en meget begrenset utstrekning mot dypet, mens anomalien som hører til den nordlige linsen strekker seg 750 meter i vestlig retning. Dette kan tyde på enten en flat feltstupning mot vest eller nye linser som ligger dypere. Meisingsetforekomsten er med sine 9000 m2 malmareal så vidt jeg kan se det største i hele området etter Raudsand. Jeg mener derfor at man burde bore en rekke hull for å få undersøkt hvordan utviklingen av Meisingsetmalmene mot noe større dyp som kan erstatte dem som går ut i dagen og som synes å kile ut mot dypet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "2,5x"

Foto nr. 2 viser "10x"

Foto nr. 3 viser "50x"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Geis, H.P. , 1968

Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider

Abstrakt:

Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Hullberg, S. , 1932

Report over the Meisingset Field.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4488;6 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder resultater av prospekteringsarbeid (kartlegging, magnetiske målinger og utsprenging av prøver) samt en økonomisk vurdering av eventuell drift. Geologi og mineralisering blir beskrevet. Titanholdig magnetitt finnes i gabbro som forekommer som større eller mindre kropper i granitt eller granittisk gneis. Det påpekes at magnetitten er rik på Vanadium, og at utnyttelse av forekomsten bl.a. med hensyn til dette elementet kan gjøre drift lønnsomt.

Hullberg, S. , 1933

Report over Explicating the development of the Ore field: Meisingset.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4489;14 sider

Abstrakt:

Først blir det opplyst at forsøk på å utvinne Vanadium av malmen ikke ga et tilfredsstillende resultat. Frofatteren foreslår derfor en alternativ metode for utnyttese av forekomsten. Denne metoden blir beskrevet punktvis og omfatter utvikling av gruva, behandling av malmen og økonomisk vurdering av prosjektet. Forfatteren konkluderer at metoden kan gi lønnsom drift.

Johns, J. , 1911

Rapport over Nessehaugen jernmalmforekomst ved Meisingset.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1688;3 sider

Abstrakt:

Forfatteren beskriver: 1. Nessehaugan jernmalmforekomst ved Meisingset Malmen er titanholdig magnetitt, mer arbeid må gjøres før størelser på malmen kan avgjøres. 2. Vidalen jernmalmforekomst i Romsdal. Også her er malmen titanholdig magnetitt. 3. Jernmalmforekomster ved Rødsæteren og Gusjåen. Malm: Titanholdig magnetitt. Forekomstenes størrelse er usikker.

Rothelius, E. , 1933

Proposal Exploring and Developing The Ore-field Meisingset.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4491;3 sider

Abstrakt:

Forfatteren beskriver forsøk på å løse ut vanadium fra titanholdig magnetitt fra Meisingset. Konklusjonen er at metoden kan få 50% av total mengde vanadium ut av malmen.

Rothelius, E. , 1933

Test enrichment of Titanium Iron Ore containing Vanadium from Meisingset Malmfelt in Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4492;6 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver i detalj forsøk på å utvinne vanadium fra titan-vanadium magnetitt fra Meisingset. Forsøkene viste at en fikk ut ca. 50% av total mengde V i malmen, og problemet med ekstraksjon av V var derfor ikke løst.

Smith, H. H. , 1933

Rapport over Meisingset Feltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4490;6 sider

Abstrakt:

Forfatteren vurderer tidligere utført arbeide fra en rekke rapporter og konkluderer at det bør være mulig å utnytte vanadium-titan-magnetitt malmen ved Meisingset. Av videre arbeid foreslås bl.a. diamantboring og videre forsøk med malmen med større prøver. Etter slike undersøkelser kan en avgjøre om forekomsten er drivverdig.

Stadheim, J. F. , 1928

Rapport over Meisingsetfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2620;5 sider

Abstrakt:

Kort rapport om ulike skjerp i området. Malmen er magnetitt som finnes som impregnasjon eller i klumper. Til slutt en punktvis oppsummering av forhold som kan ha betydning for eventuell drift.

Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
Genese:	Ortomagmatisk	Form:
Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Semi-massiv

Hovedtype:	Magmatisk	Ilm/Mt-forhold:
Subtype:	Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):	003.0 - 006.0
Titan provins:	Møre	%P2O5(Malm):
Vertsbergart:	Amfibolitt	%MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):	> 0.8
		ppm U (Rutil):

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Vestre gneisregionen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Abstrakt:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

	Abstrakt:
	Først blir det opplyst at forsøk på å utvinne Vanadium av malmen ikke ga et tilfredsstillende resultat. Frofatteren foreslår derfor en alternativ metode for utnyttese av forekomsten. Denne metoden blir beskrevet punktvis og omfatter utvikling av gruva, behandling av malmen og økonomisk vurdering av prosjektet. Forfatteren konkluderer at metoden kan gi lønnsom drift.

	Abstrakt:
	Forfatteren beskriver: 1. Nessehaugan jernmalmforekomst ved Meisingset Malmen er titanholdig magnetitt, mer arbeid må gjøres før størelser på malmen kan avgjøres. 2. Vidalen jernmalmforekomst i Romsdal. Også her er malmen titanholdig magnetitt. 3. Jernmalmforekomster ved Rødsæteren og Gusjåen. Malm: Titanholdig magnetitt. Forekomstenes størrelse er usikker.

	Abstrakt:
	Forfatteren beskriver forsøk på å løse ut vanadium fra titanholdig magnetitt fra Meisingset. Konklusjonen er at metoden kan få 50% av total mengde vanadium ut av malmen.

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver i detalj forsøk på å utvinne vanadium fra titan-vanadium magnetitt fra Meisingset. Forsøkene viste at en fikk ut ca. 50% av total mengde V i malmen, og problemet med ekstraksjon av V var derfor ikke løst.

	Abstrakt:
	Forfatteren vurderer tidligere utført arbeide fra en rekke rapporter og konkluderer at det bør være mulig å utnytte vanadium-titan-magnetitt malmen ved Meisingset. Av videre arbeid foreslås bl.a. diamantboring og videre forsøk med malmen med større prøver. Etter slike undersøkelser kan en avgjøre om forekomsten er drivverdig.

	Abstrakt:
	Kort rapport om ulike skjerp i området. Malmen er magnetitt som finnes som impregnasjon eller i klumper. Til slutt en punktvis oppsummering av forhold som kan ha betydning for eventuell drift.