English version
MALMDATABASEN
Registrering 1560 - 003 Klingerskardalen
(Objekt Id: 4589)
(Sist oppdatert: 27.01.2003)

Lokalisering
Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Tingvoll (1560)
Kart 1:50000: Tingvoll (1320-1) Kart 1:250000: Ålesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 459168 m. Nord: 6969592 m.
Lengdegrad: 8.1978730 Breddegrad: 62.8541440
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Vestre gneisregionen
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
H.P. Geis (1967): Forekomsten strekker seg fra Naustet i Gjørsvika rett overfor Raudsand på østsiden av Sunndalsfjorden og 2 km i østlig retning. De magnetiske målinger tyder på at det dreier seg om et stort antall enkeltlinser med lengder fra under 50 m til maksimalt 200 m. Det ble også foretatt geologisk kartlegging og herved ble det funnet en rekke malmblotninger, men overalt hvor det ble funnet malm lå mektighetene under 1,5 m. Vanligvis er mektigheten bare noen få dm. Dette sammen med malmens opptreden som isolerte enkeltlinser gjør at det som er synlig i dagen neppe kan være av økonomisk interesse. Men da malmen kan forandre seg mot dypet og man på de dype etasjene ved Rødsand Gruber ville ha mulighet til å angripe slike malmer, synes jeg at man skal beholde de 6 mutingspunkter som vi har på forekomsten.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Geis, H.P. , 1968
Norges jern-titanforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider
Abstrakt:
Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse