English version
MALMDATABASEN
Forekomst 1506 - 001 Raudsand
(Objekt Id: 4590)
(Sist oppdatert: 13.03.2024)
Tilhører provinsen: Møre jern-titan-vanadium

Lokalisering
Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Molde (1506)
Kart 1:50000: Tingvoll (1320-1) Kart 1:250000: Ålesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 455318 m. Nord: 6968492 m.
Lengdegrad: 8.1225440 Breddegrad: 62.8438220
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern-titan
Element(er): Fe Ti
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 07.06.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 11000 tusen tonn
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 15000 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 27,5 % 19.09.2001
Ti 2,25 % 13.03.2024
TiO2 3.5-4.0 % 19.09.2001
V 0,2 % 19.09.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1889 - 1981 Regulær drift Selskap/Institusjon:Elkem A/S
Production 1980: 140,000 tons vanadiferous magnetite, 4,000 tons ilmenite and 200,000 tons aggregate Approx. 15 Mt hasve been exploited. Proven and probable reserves are 11 Mt, possible rerserves in the area are 120 Mt.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form: Linse
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 70 / 70 Retning:
Feltstupning:
Ti-forekomst type(r)
Hovedtype: Magmatisk Ilm/Mt-forhold: < 1
Subtype: Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm): 003.0 - 006.0
Titan provins: Møre %P2O5(Malm): < 1
Vertsbergart: Fe Ti malm %MgO(Ilm): < 1
Hoved Ti mineral: Titanomagnetitt %V2O3(Mt): 0.4 - 0.8
ppm U (Rutil):
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Vestre gneisregionen
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raudsandgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Titanomagnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Ilmenitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Pentlanditt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Amfibolitt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Orthogneiss Intrusiv
Opprinnelig bergart :Granitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Raudsandområdet inneholder en rekke Fe-Ti forekomster i amfibolitt, med Rødsandforekomsten som den viktigste (Sanetra 1985). Forekomsten ble påvist i 1850, gruvedrift ble startet i 1899 og avsluttet i 1981. Hovdproduktet var vanadiumrik magnetitt som ble levert til Elkems smelteverk i Svelgen for produksjon av ferrovanadium og svampjern. Rødsandforekomsten inneholder flere opp til 700 m lange malmkropper som opptrer "en échelon". Kroppene opptrer i randområdene av amfibolittene, særlig hvor de kiler ut mot de omkringliggende ortogneiser. Massiv og båndet malm er karakteristisk for de enkelte kropper (Vrålstad 1967). Den båndede typen består av alternerende bånd rike på Fe-Ti oksyder. Båndenes tykkelse er stort sett under 20-30 cm. Hoved-malmmineralene er magnetitt og hemoilmenitt. Hemoilmenitt er devis omvandlet til ilmenohematitt og rutil. Pyritt, magnetkis, kopperkis og pentlanditt er aksessoriske mineraler. Hoved-silikatmineraler er amfibol, plagioklas, biotitt og granat. Aksessoriske silikater er kloritt, epidot, kvarts, apatitt, zirkon, titanitt og kalkspat. Malmen inneholder i gjennomsnitt 25 vol.% magnetitt, 6.6 vol.% hemoilmenitt, 4 vol.% ilmeno-hematitt og 1 vol.% sulfider (Sanetra 1985). Følgende produkter ble produsert: (1) Et magnetittkonsentrat med 64% Fe, 2 % TiO2 and 0.5% V som ble levert til Elkem's smelteverk i Svelgen for produksjon av svampjern og ferrovanandium. (2) Et urent ilmenittkonsentrat som ble eksportert og benyttet som "heavy-media" i kullseparasjon. (3) Amfibolitt pukk. Påvist og sannsynlig malmressurs i selve Rødandforekomsten er 11 Mt, mens mulige malmressurser i Rødsandområdet som helhet er ansett å være i størrelsesorden 120 Mt.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "2,5x"
Foto nr. 2 viser "10x"
Foto nr. 3 viser "50x"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Breen, A. , 1962
Magnetiske vertikalfeltmålinger Sunndalsfjorden ved Raudsand
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.369;7 sider

Geis, Hans-Peter , 1965
Eisen-TitanlagerstÌtten bei Raudsand, Westnorwegen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.234;15-52 sider
Abstrakt:
A number of magnetite-ilmenite deposits near Raudsand in western Norway are described. The orebodies lie in lenses and plates of amphibolite. These amphibolites are conformable within the surrounding late precambrian or eocambrian gneisses. The ore appears as lenses and plates with a marked banding which strongly reminds one of sedimentary layering. The ore is to be found in the marginal parts of the amphibolites, especially in wedges entering the surrounding gneisses. The ore bodies are folded during the caledonian orogeny together with the other rocks. The fold axis is roughly parallel to the Molde-Tingvoll syncline which is the main structural element in the region. The Rødsand mine is producing 430 000 t crude ore per year from four different amphibolite lenses. The ore minerals are magnetite, ilmenite and little pyrite, pyrrhotite and chalcopyrite. The magnetite is very pure. The ilmenite contains 17,7% hematite, mostly as very fine inclusions. None of the other deposits near Raudsand are productive. The TiO2:Fe relation is very similar for all these ores, but very different from those of other deposits in western Norway. The mineralogical-petrographical picture is due to metamorphism and the author believes that the macroscopic features can give the best information on the genesis of the ore.

Foslie, Steinar , 1929
Beretning om arbeidet i 5-årsperioden 1924-28. I. Feltarbeider: 1. Nordtrøndelag. 2. Tysfjord og Ofoten. 3. Rødsand jerngrube i Nordmøre. 4. Bjørnådalens kleberstensbrudd i Vefsn. 5. Spanske svovelkisforekomster. II. Kontorarbeide.
;Norges geologiske undersøkelse;ÅRSMELDING; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.133;31-38 sider

Foslie, Steinar , 1935
Rapport over A/S Rødsand Gruver jernmalmfelter.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1504;30 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler oversikt over geologi malmtyper og ertsmineralenes karakter og separasjon. Videre presenterer rapporten de enkelte forekomster. Oppdraget var å foreta en geologisk undersøkelse av gruber og forekomster i Rødsanddistriketet, for å danne et grunnlag for videre oppfaring og malmleting. Det ble også foretatt en privesorisk undersøkelse av Heimdalsfeltet for å kunne gi uttalelse om feltet burde opptas til undersøkelse og oppfaring. Bilagene nevnt i rapporten finne registrert som egne kart i Bergarkivet (Kartsamling i Bergarkivet)

Foslie, Steinar , 1935
Rødsand grube. Bergmesteren gruve, profil 1:500.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1097

Foslie, Steinar , 1935
Rødsand grube. Geologisk kart over gruva med mutinger, utmål og diamantboringer, 1:1 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1094

Foslie, Steinar , 1935
Rødsand grube. Lillengfeltet, Profil med diamantborhull nr.1,2 og 3. 1:500.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1098

Foslie, Steinar , 1935
Rødsand gruve. Geologisk kart
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2739;1 kart sider

Foslie, Steinar , 1935
Rødsand grube. Plankart over gruver og daganlegg.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1096

Foslie, Steinar , 1935
Rødsand grube. Kart Nedre Rødsand Optat 1914 [eiendomsgrenser 1:5 000]
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1095

Goldschmidt, V.M. , 1925
Rapport over Betænkning angående tilgodegjørelse av vanadium- indholdet i Jernmalm, spesiellt jernmalm fra Rødsand gruver.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1703;10 sider
Abstrakt:
Rapporten er en betraktning av hvordan man kan nyttiggjøre seg vanadiumen i jernmalmen ved hjelp av oppredning. Rapporten beskriver: 1. hvordan vanadium forekommer i magnetit-ilmenitmalm. 2. hvordan kan man tenke seg vanadiuminnholdet nyttiggjort Videre beskrives direkte framstilling av et vanadiumfattig jern, Anriking av vanadiuminnholdet, anrikning direkte av malmen, metoder til kjemisk opparbeidelse og anrikning ved metallurgiske metoder.

Rosen, N. , 1925
Rødsand grube. Magnetometrisk anomalikart 1:800
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1734

Ross, Harald N. , 1931
Geologisk, malmpetrografisk og bergteknisk beskrivelse av Rødsand gruber.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. "Bergmesteren", dagkart 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1750

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. "Bergmesteren", tverrprofiler og profil av bremsebanen 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1751

Rønning, O. , 1928
Rødsand grube. Geologiske borprofiler av diamantborhull nr.1-7 1:100
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1741

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Horisontalsnitt 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1749

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Malmbrudd D, horisontalsnitt 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1744

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Malmbrudd D, tverrprofiler 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1742

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Malmbrudd Z, lengdesnitt 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1747

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Malmbrudd Z, tverrsnitt 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1746

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Malmbrudd Z, dagkart 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1748

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Malmbrudd D, lengdeprofil 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1743

Rønning, O. , 1935
Rødsand grube. Malmbrudd D, dagkart 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1745

Rønning, O. , 1930
Rødsand grube. Geologiske borprofiler av diamantborhull nr.2-7 1:1 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1740

, 1965
Mosaikkbygging for A/S Rødsand Gruber.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.589
Abstrakt:
Det ble bygget 1 stk flyfotomosaikk i målestokk 1:50 000 og 2 stk i målestokk 1:35 000. Det blir ikke skrevet rapport.

Rødsand gruve. Gruvekart, plankart av diverse nivåer 1:2 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2477 A-G

Rødsand grube. Plankart, etage 60, nedre brudd 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1738

Rødsand grube. Plankart, etage 34, nedre brudd 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1739

Rødsand grube. Plankart, etage 34, nedre brudd 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1739

Rødsand grube. Plankart, etage 4, nedre brudd 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1737

Rødsand grube. Lengde- og tverrprofiler 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1736 A-H

Sanetra, Stephen , 1985
The Rødsand Fe-Ti-V deposits, Møre, Western Norway
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.402;39-49 sider
Abstrakt:
Rødsand Gruber, situated west of Sunndalsfjord, West Norway, has been an important supplier of Fe-Ti-V ore for more than 80 years. Eight major orebodies, intimately associated with strongly folded amphibolites, produced some 15 Mt of crude ore yielding 25-30% magnetite, 3.5-4% ilmenite and 0.15-0.20% V. The amphibolites and their host rocks belong to the Raudsand group, mainly comprising quartz dioritic, grandioritic and granitic gneisses. Rh/Sr isochrons indicate an age of about 1700 Ma for the gneisses. The Rødsand deposits in its present form developed during deformation and metamorphism. High An-contents of plagioclases, the existence of relict pyroxenes and the sulphide paragenesis indicate that the deposit is a product of the fractional crystallization of a basic magma.

Vrålstad, Tore , 1967
En mineralogisk og geokjemisk undersøkelse av malmen i Rausand gruber.
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Rønning, J.S.; Elvebakk, Harald; Lutro, Ole; Dagestad, Atle; Jæger, Øystein , 2017
Grunnundersøkelser ved Raudsand, Nesset kommune i Møre og Romsdal. Tolkning av borehullslogging og vannanalyser
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2017.024;62 sider
Abstrakt:
NGU har i samarbeid med Bergmesteren Raudsand AS utført grunnundersøkelser ved mulig deponi for farlig uorganisk avfall i fjellhaller ved Raudsand. Det er utført geofysiske målinger fra helikopter og tolkninger av resultatene. Det er senere boret i alt fem brønner og foretatt geofysiske og hydrogeologiske undersøkelser av disse.

Elvebakk, Harald; Lutro, Ole , 2017
Logging av fem borehull ved Raudsand, Nesset kommune, Møre og Romsdal
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2017.020;60 sider
Abstrakt:
NGU har gjort geofysisk borehullslogging i fem borehull like vest for tidligere Rødsand Gruber på Raudsand i Nesset kommune. Her planlegges et nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall. Avfallet tenkes lagret i store utsprengte fjellhaller. Vinteren 2016/2017 ble det boret i alt fem fjellbrønner i det aktuelle området. Hensikten med borehullsloggingen var å kartlegge fjellkvaliteten med hensyn på oppsprekking. Videre ville en undersøke om det var metalliske mineraler (jernoksider, sulfider) som kunne ha påvirkning på grunnvannskvaliteten. Parametre som ble logget var resistivitet i fjell, seismisk hastighet, magnetisk susceptibilitet, indusert polarisasjon, selvpotensial, total naturlig gammastråling, spektral gammastråling (ett hull), elektrisk ledningsevne i grunnvannet og temperatur. I tillegg er fire av brønnene logget med optisk televiewer for å kartlegge sprekker og geologiske grenser. Ved hjelp av optisk televiewer er også bergartenes foliasjon (fallretning og fallvinkel) bestemt i fire hull. Optisk televiewer gir i tillegg borehullenes forløp mot dypet. Det ble også utført strømningsmåling og vannprøvetaking i fire av borehullene for å kartlegge grunnvannets opptreden og kvalitet. Disse data rapporteres separat i egen rapport.


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse