English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 1506 - 002 Heindalen
	(Objekt Id: 4591) (Sist oppdatert: 06.03.2023)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Magmatisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Mt +/- Ilm +/- Ap i mafisk intrusjon	%TiO(Malm):	003.0 - 006.0
	Titan provins:	Møre	%P2O5(Malm):
	Vertsbergart:		%MgO(Ilm):	< 1
	Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):	> 0.8
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Vestre gneisregionen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Titanomagnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Følgende informasjon er basert på Geis (1968): Heindalsfeltets sentrum ligger ca. 9 km sydvest for Rødsand Gruver. Av Heindalselven blir forekomsten delt i to. Vestfeltet inneholder etter de siste beregninger ca. 900.000 tonn malm med en påsetning i størrelsesorden 1:3.5. I østfeltet har vi hittil sannsynliggjort en malmmengde på 4.8 millioner tonn over en akselengde av synklinalen på 815 m. Dette tilsvarer 5870 tonn malm pr. meter akselengde. Påsetningen ligger her mellom 1:3.5 og 1:4.0. Videre er det funnet malm i et hull 900 m øst for det siste oppborede profil. Magnetiske målinger kan tyde på at malmen strekker seg ytterligere 1 km østover. Utover de førnevnte 900.000 tonn har en følgelig 4.8 millioner tonn mulig malm i tillegg, totalt 5.7 millioner tonn. Med 29 prøver fra borkjerner og fra dagen ble det gjort oppredningsforsøk. Jern- og vanadiumgehalten i en slig separert ved +200 mesh ble bestemt. Gjennomsnittet av de 29 prøver ble 69 % Fe, 0.54 % V. Forekomsten er isolert sett altfor liten til å kunne gi grunnlag for gruvedrift alene, men må sees i sammenheng med andre tilsvarende forekomster i regionen. Det samlede ressursgrunnlaget er i så fall betydelig (se Sanetra 1985). Mineralkonsentrater av vanadium- og titanholdig magnetitt er vissnok ikke internasjonal handelsvare i dagens situasjon (2015). Verdikomponentene er primært jern og vanadium som må utvinnes igjennom en smelteprosess som produserer de to produktene jern og ferrovanadium; hvorvidt titankomponenten kan utvinnes til et salgbart produkt er uvisst. I praksis må en eventuell gruvedrift være koblet opp mot et smelteverk tilsvarende det som Elkem hadde den gangen Rødsand gruver var i drift. Det samlede ressursgrunnlaget for denne type forekomster i regionen Sjøholt-Rødsand er imidlertid betydelig fordelt på en rekke forekomster (se Sanetra 1985). En teoretisk mulighet er at det i framtiden bygges et gunstig plassert prosesseringsanlegg/smelteverk for denne type malm, for eksempel i kombinasjon med bruk av naturgass, og basert på råvarer fra forekomster i regionen så vel som fra andre steder. Dette scenarioet burde vært videreutviklet. Heindalen er i et slikt perspektiv en potensielt interessant mineralressurs, og er slik situasjonen er i dag av regional interesse.

Beliggenhet

Punkt flyttet fra EU89-UTM Zone 32 448218 6962542 til EU89-UTM Zone 32 448532 6962102 basert på georeferering av kart fra Foslie (1925) og K. Saalmann.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "2,5x" Foto nr. 2 viser "10x" Foto nr. 3 viser "100x"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider

	Abstrakt:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Hagen, O. N. , 1903

	Rapport over Jernforekomst ved Hovigelven.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1399;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten fra befaring. Resultat: at intet kan uttales om drivverdighet. Magnetiske undersøkelser anbefales, og prøvetaking av skikkelige gjennomsnittprøver.

Foslie, Steinar , 1935

	Heimdalen grube. Geologisk profilskisse 1:2 500.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 469

Foslie, Steinar , 1935

	Heimdalen grube. Geologisk kart 1:1 500.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 470

Sanetra, Stephen , 1985

	The Rødsand Fe-Ti-V deposits, Møre, Western Norway

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.402;39-49 sider

Abstrakt:

Rødsand Gruber, situated west of Sunndalsfjord, West Norway, has been an important supplier of Fe-Ti-V ore for more than 80 years. Eight major orebodies, intimately associated with strongly folded amphibolites, produced some 15 Mt of crude ore yielding 25-30% magnetite, 3.5-4% ilmenite and 0.15-0.20% V. The amphibolites and their host rocks belong to the Raudsand group, mainly comprising quartz dioritic, grandioritic and granitic gneisses. Rh/Sr isochrons indicate an age of about 1700 Ma for the gneisses. The Rødsand deposits in its present form developed during deformation and metamorphism. High An-contents of plagioclases, the existence of relict pyroxenes and the sulphide paragenesis indicate that the deposit is a product of the fractional crystallization of a basic magma.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse