English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 4645 - 005 Grimeli - Nedre
	(Objekt Id: 4662) (Sist oppdatert: 08.11.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	4 %	26.05.2015

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1759 - 1776	Regulær drift
	1854 - 1883	Regulær drift
	1906 - 1920	Regulær drift

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Massiv	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Stavfjorddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Stavenes Group

Formasjon:

Grimeli Formation

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Tuffitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

The Grimeli deposit is hosted by metabasalts (partly pillowed) belonging to the Sunnfjord-Stavfjord ophiolite complex. The deposit was exploited in three small mines in the periods 1759-1782, 1851-1906 and 1914-1919. The annual production was 300-1100 t ore with an average content of 3.5-4.5 % Cu. If the average production was 6-700 t pr year this means that the total production was 50-60 000 t. The sulphides occur at several levels within greenstone, pillowlava and hyaloclastic breccia, and as impregnations, stripes, veins and more massive bands. The mineralized zones are from 2-3 dm to 1.5 m thick. Ore minerals are pyrite, pyrrhotite, chalcopyrite and sphalerite. Ground geophysics (CP) indicates to main plateformed ore bodies, 450 m wide x 600 m deep and 380 m wide x 600 m deep, respectively. An average thickness of 1 m gives a possible resource of 1.5 mill.t of mineralization with 2-4 % Cu+Zn. The Vågedalen deposit is a similar deposit and in the same stratigraphic level situated 7 km E of Grimeli. This deposit is estimated to contain 0.7 mill. t of mineralization with 2-4 % Cu+Zn, but with more zinc than at Grimeli.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, Are; Often, Morten , 1981

	Kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53A;15 sider

Abstrakt:

I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider. For Grimeli og Vågedalen er det på et usikkert grunnlag anslått en forekomststørrelse på henholdsvis 1.5 og 0.7 mill. tonn med 2-4% Cu + Zn. Dette er for lite til å være av økonomisk interesse. Ingen av de øvrige kisforekomstene er lovende, og Stavfjordområdet vurderes som lite interessant i kissammenheng.

Rønning, Jan Steinar , 1981

	CP-målinger i Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/53C;11 sider

Abstrakt:

Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.

Singsaas, Per , 1979

	VLF-målinger Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53B;7 sider

Abstrakt:

Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning. På grunnlag av måleresultatene er det utført packsackboringer i noen punkter på de lange sonene øst for gruva, men det ble kun påtruffet fattige kissoner (Morten Often). Ved Vågedalen gruve fremkom sterke anomalier på gruvesonen som trolig er ca. 800 m lang. Ved eventuelle nøyere undersøkelser av malmkroppene ved Grimeli gruve vil det være behov for andre typer målinger med større dybderekkevidde, f.eks. Turam- og/eller CP-målinger.

Stensrud, Axel , 1977

	En mineralogisk undersøkelse av Grimeliforekomsten, Askvoll, Sogn og Fjordane.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Vestre gruve

(Objekt Id: 32782 5,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

290805 m.

Nord:

6818471 m.

Lengdegrad:

5.0757060

Breddegrad:

61.4433820

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Vestre gruve

(Objekt Id: 39335 5,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

290778 m.

Nord:

6818471 m.

Lengdegrad:

5.0752000

Breddegrad:

61.4433760

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Nedre gruve

(Objekt Id: 39336 5,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

290782 m.

Nord:

6818394 m.

Lengdegrad:

5.0753800

Breddegrad:

61.4426890

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Nedre gruve

(Objekt Id: 39337 5,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

290913 m.

Nord:

6818391 m.

Lengdegrad:

5.0778340

Breddegrad:

61.4427330

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Grimeli - Øvre

(Objekt Id: 4663 5,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø (tidl. Måløy)

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

291156 m.

Nord:

6818361 m.

Lengdegrad:

5.0824020

Breddegrad:

61.4425940

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:	700 tusen tonn
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:	50 tusen tonn

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	4 %	26.05.2015

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1759 - 1782	Regulær drift
	1851 - 1906	Regulær drift
	1914 - 1919	Regulær drift

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Tuffitt - grønnskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

The Grimeli deposit is hosted by metabasalts (partly pillowed) belonging to the Sunnfjord-Stavfjord ophiolite complex. The deposit was exploited in three small mines in the periods 1759-1782, 1851-1906 and 1914-1919. The annual production was 300-1100 t ore with an average content of 3.5-4.5 % Cu. If the average production was 6-700 t pr year this means that the total production was 50-60 000 t. The sulphides occur at several levels within greenstone, pillowlava and hyaloclastic breccia, and as impregnations, stripes, veins and more massive bands. The mineralized zones are from 2-3 dm to 1.5 m thick. Ore minerals are pyrite, pyrrhotite, chalcopyrite and sphalerite. Ground geophysics (CP) indicates to main plateformed ore bodies, 450 m wide x 600 m deep and 380 m wide x 600 m deep, respectively. An average thickness of 1 m gives a possible resource of 1.5 mill.t of mineralization with 2-4 % Cu+Zn. The Vågedalen deposit is a similar deposit and in the same stratigraphic level situated 7 km E of Grimeli. This deposit is estimated to contain 0.7 mill. t of mineralization with 2-4 % Cu+Zn, but with more zinc than at Grimeli.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, Are; Often, Morten , 1981

	Kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53A;15 sider

Abstrakt:

I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider. For Grimeli og Vågedalen er det på et usikkert grunnlag anslått en forekomststørrelse på henholdsvis 1.5 og 0.7 mill. tonn med 2-4% Cu + Zn. Dette er for lite til å være av økonomisk interesse. Ingen av de øvrige kisforekomstene er lovende, og Stavfjordområdet vurderes som lite interessant i kissammenheng.

Rønning, Jan Steinar , 1981

	CP-målinger i Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/53C;11 sider

Abstrakt:

Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.

Singsaas, Per , 1979

	VLF-målinger Grimelifeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/53B;7 sider

Abstrakt:

Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning. På grunnlag av måleresultatene er det utført packsackboringer i noen punkter på de lange sonene øst for gruva, men det ble kun påtruffet fattige kissoner (Morten Often). Ved Vågedalen gruve fremkom sterke anomalier på gruvesonen som trolig er ca. 800 m lang. Ved eventuelle nøyere undersøkelser av malmkroppene ved Grimeli gruve vil det være behov for andre typer målinger med større dybderekkevidde, f.eks. Turam- og/eller CP-målinger.

Stensrud, Axel , 1977

	En mineralogisk undersøkelse av Grimeliforekomsten, Askvoll, Sogn og Fjordane.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Antall registrerte elementanalyser = 1
	Grimeli-05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Øvre gruve

(Objekt Id: 32779 5,06,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

291234 m.

Nord:

6818350 m.

Lengdegrad:

5.0838850

Breddegrad:

61.4425390

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Øvre gruve

(Objekt Id: 32780 5,07,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

290922 m.

Nord:

6818297 m.

Lengdegrad:

5.0781080

Breddegrad:

61.4418960

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Navn på lokalitet: Øvre gruve

(Objekt Id: 32781 5,08,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Askvoll (4645)

Kart 1:50000:

Askvoll (1117-4)

Kart 1:250000:

Florø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

291045 m.

Nord:

6818421 m.

Lengdegrad:

5.0802520

Breddegrad:

61.4430640

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Grimeli-02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård, H-K Paulsen Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 4645 - 005 Grimeli - Nedre

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
Grimeli-01	Tipprøve	25300	6070	11	754	46	3.2	11.0
Grimeli-02	Tipprøve	55000	991	19	453	47	8.2	19.0
Grimeli-03	Tipprøve	24200	13300	39	1160	15	6.4	33.0
Grimeli-04	Tipprøve	15500	374	8	389	29	2.1	6.0
Grimeli-05	Tipprøve	1240	124000	21	212	7	1.4	12.0
Grimeli-06	Tipprøve	21700	1455	59	2370	5	3.4	46.0

------------------

Prøvenr.	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*	Se*	Ga*
Grimeli-01	4	26.1	5	9.13	1	0	1	91.00	3.80
Grimeli-02	4	5.2	5	43.80	2	0	4	59.00	10.80
Grimeli-03	79	50.9	5	9.87	2	0	6	29.00	4.10
Grimeli-04	1	1.4	10	29.50	1	0	2	17.00	18.15
Grimeli-05	42	556.0	5	6.87	2	1	1	19.00	12.85
Grimeli-06	83	6.0	5	9.33	1	1	34	109.00	2.01

------------------

Prøvenr.	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*
Grimeli-01	0.48	1.31	10.00	45	12	217	42.10	0.02	0.20
Grimeli-02	1.15	0.69	10.00	51	26	456	44.00	0.02	0.20
Grimeli-03	0.28	1.72	10.00	15	21	167	36.80	0.01	0.20
Grimeli-04	0.79	0.28	8.37	23	1	208	50.00	0.01	0.10
Grimeli-05	0.13	12.65	10.00	6	9	193	20.20	0.01	0.05
Grimeli-06	0.50	1.57	10.00	8	3	162	43.50	0.01	0.10

------------------

Prøvenr.	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*	Cs*	La*
Grimeli-01	0	0.2	5.3	4.5	5	0.30	0.03	0.07	0.25
Grimeli-02	0	0.6	1.2	5.8	6	0.30	0.05	0.24	0.25
Grimeli-03	0	0.1	7.4	1.5	1	0.10	0.03	0.03	0.25
Grimeli-04	0	0.1	0.7	2.4	1	0.10	0.03	0.03	0.25
Grimeli-05	0	0.1	0.4	0.4	1	0.05	0.03	0.03	0.25
Grimeli-06	0	0.1	0.8	0.6	0	0.05	0.03	0.03	0.25

------------------

Prøvenr.	Ce*	Li*	Be*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
Grimeli-01	1.21	0	0	3.90	1510	0.87	0.30	0	0
Grimeli-02	1.52	0	1	5.00	1580	1.29	0.50	0	0
Grimeli-03	0.48	0	0	2.30	370	0.94	0.05	0	0
Grimeli-04	0.42	0	1	0.20	25	0.60	0.05	0	0
Grimeli-05	1.26	1	0	0.20	25	0.30	0.05	0	0
Grimeli-06	0.15	1	0	0.05	25	4.51	0.05	0	0

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse