English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 4643 - 001 Gruvefjellet
	(Objekt Id: 4669) (Sist oppdatert: 22.03.2013)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1976 - 1977	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
			See Free text

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Ukjent	Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Jotundekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Malmmineral	Bornitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberglans	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amfibolitt	Intrusiv
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Vertsbergart	Hornblenditt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Jotunitt	Intrusiv
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Hovedforekomstene i Årdalsområdet er Guds Gave og Kongens gruver på Gruvefjellet, Blåbergets gruve like ved Øvre Årdal (Farnes) og Prins Fredriks gruver på østsiden av Fardalen ved Åsete. I tillegg kommer en rekke andre forekomster som på grunn av ubetydelig størrelse og kopperinnhold er av mindre betydning. Historien om Årdalsforekomstene innledes av en reingjeter, Botolf Hæreid, som i år 1700 fant koppererts på toppen av Grøndalsfjellet (nå gruvefjellet) 1500 m.o.h. og 3-4 timers gange fra Farnes (Øvre Årdal). Ryktet om malmfunn spredte seg raskt, og i 1702 ble det satt i gang drift. Omtrent samtidig ble det funnet malm i Blåberget. Det oppsto snart et rykte om gedigent gull i forekomsten på Gruvefjellet, og Kong Fredrik 4. av Danmark-Norge som selv ville ha kontroll med all edelmetallproduksjon, kjøpte hele verket i 1708. Driften på Gruvefjellet ble etter hvert redusert samtidig som en trappet opp i Blåberget, som på tross av fattigere malm ble foretrukket p.g.a. gunstigere beliggenhet og enklere driftsforhold. I 1723 ble gruvene på Gruvefjellet nedlagt samtidig som en startet drift på en nyoppdaget forekomst, Prins Fredriks gruve. Kopperverket gikk imidlertid dårlig og all drift ble avsluttet i 1734. Malmen som ble fraktet til smeltehytta på Farnes (Øvre Årdal) inneholdt vissnok fra 2.5 til 6 % Cu, med gullinnhold ca. 10 g/tonn av smelteproduktet. Årdalsforekomstene ble undersøkt av NGU i 1976-78 i form av bekkesediment prøvetaking i de aktuelle områder (Krog 1977, 1978), geofysikk (IP) i området ved Blåbergets gruver i Fardalen (Eidsvik 1978) og diverse prøvetaking og oppfølging av geokjemiske anomalier (Korneliussen & Stav 1977). Guds gave og Kongens gruver kan anses som samme forekomst på toppen av Gruvefjellet 1510 m.o.h. Avstanden til nærmeste vei, veien Øvre Årdal - Turtagrø, er 4 km i luftlinje, og med ca. 1000 m høydeforskjell. Kongens gruve er en 60m lang grøft, 3-4 m dyp og opptil 5 m bred. den er i stor grad fylt med snø/is/vann hele året. Guds gave består av 2 synker som løper sammen i dypet, og rekker vissnok til et dyp av 40 m, fylt med snø/is. Koppermineraliseringene består av bornitt, kopperglans og kopperkis, og er i første rekke tilknyttet opptil noen få dm mektige hornblendittiske linser og utdratte bånd, enten som skarpt avgrensede legemer eller i uregelmessige breksjeliknende partier. Hornblenditten er tilknyttet en sterkt oppknust feltspatisk bergart (jotunitt), også med sulfidmineraliseringer, men fattigere enn i hornblenditten. Slike mineraliserte partier, bestående av disse to hovedtyper av bergarter, forekommer i opptil 2-3 m metighet, med lengdeutstrekning i størrelsesorden noen få 10-metre (mer eller mindre utdrevet i overflaten). Oppknuste partier/soner (skjærsoner) av samme type som ved gruvene er observert flere steder i området, til dels med koppermineraliseringer, men i ubetydelige mektigheter (opptil 4 dm). Mest iøynefallende er en NV-SØ'lig steiltstående sone som kan følges 200-300 m fra Kongens gruve mot nordvest, med 0.2-0.5% Cu. Malmen med Guds Gave og Kongens gruver er avgjort dannet i forbindelse med slike soner. Sonene gjennomskjæres av granodiorittiske ganger. Forekomstene er som mineralressurs betraktet ubetydelige.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Krog, Reidar , 1978

	Geokjemisk oppfølging av anomalier ved Årdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/9B;12 sider

Abstrakt:

Flere høye kobberverdier ble funnet ved de geokjemiske bekkesedimentundersøk- elsene rundt de gamle kobbergruvene i Årdalsområdet sommeren 1976. En nærmere undersøkelse av disse utslagene ble utført sommeren 1977 og omtales i denne rapporten. Videre omtales jordprøver som ble tatt i forbindelse med en geo- fysisk anomali ovenfor Prins Fredriks gruve som ligger i dette området. Oppfølgingsresultatene gir ikke grunnlag for å tro at ukjent malmmineral- isering er årsak til anomaliene.

Krog, Reidar , 1977

	Geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i Årdal 1976.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1504 B;11 sider

	Abstrakt:
	I forbindelse med letingen etter mineralske råstoffer på Vestlandet utførte NGU en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 500 km2 stort område ved Årdal. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten be- skriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.

, 1977

	Årdalsområdets kopperforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/9D;27 sider

Abstrakt:

Denne rapport omhandler den malmgeologiske del av en undersøkelse av malmforekomster i Årdalsområdet. Det presenteres en oversikt over de kjente forekomster, resultater av prøvetaking og analyser, og for enkelte av forekomstene en estimering av forekomststørrelse og gjennomsnittlig koppergehalt. Undersøkelsen gir for de fleste av forekomstene ikke grunnlag for videre optimisme. For en forekomst (Prins Fredrik) er kunnskapsnivået utilstrekkelig for en endelig vurdering. For informasjon om de regionalgeologiske, geokjemiske og geofysiske undersøkelser henvises til rapportene 1560/9A, B og C (Lutro 1977, Krog 1977, Eidsvig 1977).

, 1976

	Befaring og geologisk vurdering av kopperforekomster ved Årdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/5

	Bygdebok i Årdal s.134.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4851;1 sider

	Abstrakt:
	LOK.NR forts.: 30033. Utdrag fra Bygdebok i Årdal s. 134.

	Årdals verk. Topografisk skisse 1:100 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 139

Eidsvig, Per , 1978

	Ip- og magnetiske målinger.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/9C;12 sider

Abstrakt:

Undersøkelsen er en del av en integrert geologisk, geokjemisk og geofysisk undersøkelse av kjente kobbermineraliseringer i /ved Fardalen, Årdal. Det ble utført målinger av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt. Målingene ble utført i tidsrommet 25.7 - 19.8 1977. Målingene nord for Blåberget gruve ble sterkt påvirket av jernoksydholdige bergarter, og resultatene er der lite konklusive. Det er imidlertid ingen tegn på økonomisk interessant mineralisering. Ved Abøle gruve synes de fremkomne anomalier å skyldes kobbermineralisering, men anomaliene har for liten utstrekning til at sonen synes økonomisk interessant. Sonen fortsetter imidlertid ut av måleområdet i begge ender. Ved Åsete gruve er det ingen økonomisk mineralisering. Ved Prins Fredriks gruve er det interessante anomalier både fra grunne og dype lag. Dersom disse anomaliene skyldes kobbermineralisering, kan de være av økonomisk interesse, og anomaliene bør følges opp med røsking på nærmere angitte steder. For de øvrige undersøkelser vises til NGU rapport 1560/9A, B og D.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, A. & Stav, J. 1977: Årdalsområdets kopperforekomster, Sogn og Fjordane. NGU rapport nr. 1560/9D, 27 s. + vedlegg.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse