English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 4631 - 004 Alversund
	(Objekt Id: 4710) (Sist oppdatert: 19.04.2024)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Magmatisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Ilmenitt i anorthositt	%TiO(Malm):	> 12
	Titan provins:	Bergen	%P2O5(Malm):
	Vertsbergart:	Anortositt	%MgO(Ilm):	< 1
	Hoved Ti mineral:	Ilmenitt	%V2O3(Mt):	0.4 - 0.8
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Også omtalt som Alverstrømmen, Soltveit (kfr ID 292), Remme. Forekomsten ligger på gården Remme hvor det er tatt ut noen tusen tonn malm. Det er en nokså ren ilmenittmalm med svovelkis og hornblende i anortosittisk-amfibolittisk bergart, strøk NV og flatt fall mot SV. I div. skjæring sees bånd mellom 0.1-2 m av malm, men masseberegning er ikke utført. Opptil 32.3% TiO2 er analysert i rikmalm. Flere BA-rapporter, kfr. ihvertfall 6734

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Geis, H.P. , 1968

	Norges jern-titanforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider

	Abstrakt:
	Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Egge, A.; Johannesen; Stoeckmann, C. , 1910

	Radøen titanjernforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 633;8 sider

Abstrakt:

Rapporten består egentlig av fem rapporten hvorav vel bare den første er av interesse fordi den beskriver beliggenheten av forekomstene. Forekomstene viser også på en rekke meget gode kartskiser. Malmen er ilmenitt ( det nevnes ikke i rapporten) og 5 analyser viser mellom 8 og 30 % Ti02. Den ligger i granitt og gneis, og de største forekomstene er ved Soltveit og Askeland, der mektigheten kan komme opp i 10 m. Pga. at malmen har for høyt svovelinnhold ser det ut til å være vanskelig å selge den, j.fr. de siste rapportene.

Egge, A. , 1911

	Rapport over endel titanjernforekomster på Radøen ved Bergen, Norge.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1876;10 sider

Abstrakt:

Lok. Nr. 20324, 20326, 20327. Rapporten gir først en oppsummering av det som er kjent fra tidligere rapporter og hvilke steder det er mutet. Deretter gjennomgås de forskjellige mutningene og gis forslag om hvilke som skal beholdes. Malmen er altså ilmenitt med Ti02 på 23-30 %. Av 24 mutinger foreslås å beholde 6:2 for Soltveit-Rømme, 3 for Askeland-Vaksfjord og 1 for Lyseknappen. Mektigheten er størst for Soltveit (10 m), mens dem ellers ligger på ca. 1 m. Renheten i malmen blir mest vurdert ved egenvekt.

Haber, G. , 1940

	Bericht uber erzvorkommen auf der insel Radøy nordlich von Bergen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1063;6 sider

Abstrakt:

Lok. Nr. 20324, 20329. Denne rapporten skrevet av en tysk Wehrgeologe må sies å være av vanlig tysk grundighet. Alle skjerp på Radøy blir godt beskrevet, det medfølger en god kartskisse som viser hvor de ligger og de sammenholdes med deres tilsvarende nr. i Foslies: Syd-Norges gruber og malmforekomster (NGU 126). To skjerp er kobberkis, to er overveiende svovelkis mens de resterende 12 er ilmenitt. Det framholdes at så godt som alle skjerpene er bare av videnskapelig interesse. Svakheten ved rapporten er at den nevner ingen ting om regionalgeologi.

Stadheim, J. F. , 1928

	Fe-Ti-forek. på Radøen (Foslie).

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2775;11 sider

	Abstrakt:
	Lok. nr. 20324, 20329 Rapporten gir en meget god oversikt over alle skjerpene på Radøy. De aller fleste er jern-titan, mens ett er svovelkis og ett er kobberkis. Ved mange av skjerpene har det vært litt gruvedrift og av skjæringer og stoller blir det vist skisser. Alle malmene ser ut til å ligge i gneiser og det er gitt nokså nøyaktige beskrivelse av de geologiske forhold.

Witt, Otto , 1901

	Iron ore deposits on Radøn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 634;2 sider

	Abstrakt:
	Forst. Lok. Nr. 20326, 20327. På ny rapport som beskjeftiger seg mer med beliggenhet enn malmgeologi. Men det framgår at mektigheten kan være mellom 0,5 og 10 m og at malmen ligger i granitt. Det sies at malmen har en del svovelkis og at man er bekymret over det høye Ti innholdet fordi det tross alt er jernet man er intrssert i.

Korneliussen, A.; Staw, J. ; Midthjell, B. , 1978

	Befaringer av malmforekomster, Hordaland 1977.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/17C;58 sider

Abstrakt:

For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forekomsttyper og områder sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse