English version
MALMDATABASEN
Registrering 4614 - 007 Stordø
(Objekt Id: 4754)
(Sist oppdatert: 22.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Stord (4614)
Kart 1:50000: Fitjar (1114-1) Kart 1:250000: Haugesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 299267 m. Nord: 6633491 m.
Lengdegrad: 5.4226550 Breddegrad: 59.7904410
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 9000 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
S 23 % 28.06.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1865 - 1904 Regulær drift
1906 - 1968 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Stordø Kisgruber

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 40 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Hardangerfjorddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Langevåg Formasjon: Sagvåg

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Grafitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Svartberg Sedimentær
Opprinnelig bergart :Eksalitt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Jaspis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Jaspis
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metasandstein Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Fyllitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Grønnskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Primær lagning Strøk/Fall :40 / 70 Syn-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Driften ved Stordø gruver ble påbegynt i 1865. Frem til gruva ble nedlagt i 1968 var den i sammenhengende drift på en eller flere av malmkroppene i området, med unntak av en driftsstans i 1904-1905. Totalt er det tatt ut ca. 9 millioner tonn malm. Forekomsten består av flere lag- eller linseformede malmkropper, hvorav de viktigste er Høgåsen, Sagdalen og Bjørnevad. Disse ligger parallelt innenfor et belt av ca. 140 m bredde, med strøkretning omkring NNØ. Fallet er stort sett steilt (70-80 grader) mot ØSØ. I tillegg er drevet på forekomstene Nyseter, som ligger 1-2 km SSØ for hovedforekomsten men i samme belte, samt Rostnes som ligger 1/2 km SØ for hovedforekomstene i et annet belte. Gruva er drevet fra en grunnstoll som skjærer malmsonen ca. 55 m under utgående, og en loddsjakt som i 1957 var drevet til 507 m under grunnstollen. Råmalmen holdt omkring 23% S og svært lave gehalter av basemetaller eller andre nyttbare bestanddeler. Hovedmineralene var pyritt med mindre mengder magnetkis. I den første driftsperioden ble det bare produsert stykkmalm av den rikeste pyrittmalmen, men den fattige mineraliseringen måtte kastes. Kisen ble anriket til et konsentrat med 39,5% S. Fra 1911 ble kisen anriket ved vasking og i senere tid også ved flotasjon. Malmkroppen varierer i tykkelse fra 5 til opp mot 50 m, og ligger konkordant i de omgivende sedimentære bergartene. Selve malmen er ofte båndet, med mellomlag av såkalt "svartberg" som består i hovedsak av en mørk finkornig blanding av magnetit og stilpnomelan. I tillegg finnes mellomlag av grønn og rød chert (jaspis), som ofte er finbåndet. Selve kislagene inneholder ifølge Foslie (1926) to hovedtyper malm. "Svart-kisen" er en mørk grå, svært finkornig bituminøs malm med ca. 2% organisk karbon. Den er båndet og oftest sterkt foldet. "Blank-kisen" er også svært finkornig men er helt massiv og uten bånding. Den er ofte uregelmessig fordelt i svartberget. Mikroteksturene domineres av framboidale sammenvoksninger av pyritt og kvarts. Foslie (1926) oppgir at typisk svart-kis inneholder ca. 39,8% S og 13,2% SiO2, mens blank-kisen inneholder 46,9% S og 3,4% SiO2. Gjennomsnittlig eksport-kis holdt ca. 40,0% S, 32,9% Fe (sulfidbundet), 0,28% Zn, 0,071% As, 0,061% P, 0,55% C og 0,45% CO2, mens Cu, Se, Mn og Ba var "null". Nye analyser (9 prøver) viser maksimumsgehalter på 0,11% Cu og 0,3 ppm Au. Malmen tilhører Langevåggruppen (Mundheimgruppen på kartblad Fitjar 1:50000), som er antatt å være av tidligsilurisk alder. De nederste deler av Langevåggruppen består av subaeriske kalkalkaline vulkanitter overlagret av submarine vulkaniklastiske breksjer, tuffer og chert. Malmen ligger i den øvre delen av gruppen, som består av turbiditter (grønn fyllitt og sandstein), lagdelt radiolarisk chert, og grunt-marine metabasalter av tholeiittisk til svakt alkalin karakter.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, Steinar , 1926
Norges svovelkisforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 sider
Abstrakt:
This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits.

Munster, C.A. , 1911
Stordø kisfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1461;18 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver geologi, de forskjellige malmtyper, gir kjemiske analyser og drøfter malmkvalitet. Grubene ligger i fyllitt, og selve malmen som er svovelkis (uhyre lite magnetkis) forekommer i ganger av såkalt svartfjell. Dette deles igjen inn i flintfjell og egentlig svartfjell (man får inntrykk av at det er chert). Analyser viser ca. 90% Si02 og det er bitiminøst. Selve malmen inneholder 40 % S, ca 40 % Fe og ca. 4 % C. Forsøk viser at karbonet har lite å si for malmkvaliteten. Det er svært lite Cu og andre forventede metaller i malmen.

Egge, A.; Munster, C.A. , 1909
Rapport over kisforekomstene ved Guldberg, Lilleguldberg og Lerbanken ved Lervik, Stordø i Søndhordaland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2087;7 sider
Abstrakt:
Rapporten består av 5-6 rapporter, brev og analyser fra Guldberg. Det framgår at det er mange skjerp i området og fordi det under drift på ett av dem (Guldberg) ble funnet en kobbermalm med dimensjoner 34x12x8m. Denne malm mistet man så (forkastning?) og man håper å finne fortsettelsen. Malmen var rik: 4% Cu, 41 % S men det blir uansett snakk om små tonnasjer. Det er foretatt en slags (EM?) måling uten å finne mer malm. Et par nye gjennomsnittsanalyser fra Guldberg og Dokken (et nærliggende skjerp) ga gehalter på 2,8 og 2,2% Cu.

Munster, C.A. , 1906
Rapport over Stordø svovelkisforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3685;74 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en meget god oversikt over forholdene ved gruvene fram til 1906, samt detaljerte planer for driften i årene etterpå. Både tidligere eierforhold og produksjon gjennomgås nøye. Deretter kommer to kapitler om geologi og malm som er det samme som rapport nr. 1431 (s.d.), samt detaljert beskrivelse av de enkelte forekomster. Siste halvdel av rapporten går med til planene for framtidig drift. Malmen er altså svovelkis om inneholder ca. 2,2% bitumen. Eksportmalm har ca. 40% S. Produksjonen var beregnet til 70 000 t. pr. år.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Bergverkenes Landssammenslutning gjennom 50 år, 1907-1957

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HO0065.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm med årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm med årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm med "durchbewegung", med årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm med årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Skifer med 30 % mm- til cm-tykke py-lag, "sheared" lagparallelt, enkelte kvartsslirer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm, med avlange, parallelt orienterte py-aggregater.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.07 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm, med noen årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.08 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm med ca. 5 % po.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HO0065.09 Fastfjell
Prøvetaker: Wulff, P./...Lager: Løkken
Kommentar: Ekstremt fink. py-malm med avlange, parallelt orienterte py-aggregater. Mer "sheared" enn 06.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse