English version
MALMDATABASEN
Forekomst 4630 - 010 Hosanger (Litland)
(Objekt Id: 4818)
(Sist oppdatert: 29.01.2025)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Osterøy (4630)
Kart 1:50000: Stanghelle (1216-3) Kart 1:250000: Bergen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 307015 m. Nord: 6717999 m.
Lengdegrad: 5.4802300 Breddegrad: 60.5515240
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 331 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Co 0,045 % 21.05.2007
Cu 0,35 % 21.05.2007
Ni 1,05 % 21.05.2007

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1883 - 1894 Regulær drift Selskap/Institusjon:Varaldsø Mining Co
1899 - 1901 Regulær drift Selskap/Institusjon:Thomson (amerikansk selskap)
1915 - 1926 Regulær drift Selskap/Institusjon:Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S
1933 - 1945 Regulær drift Selskap/Institusjon:Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Lindåsdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Pentlanditt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Noritt Intrusiv
Metamorf fase :Granulitt
Sidebergart Kvartsofeltspatisk gneis
Metamorf fase :Granulitt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nikkel i Hosangerfeltet ble oppdaget i 1875. Det meste av driften foregikk på Nonås i den sørligste delen av feltet i perioden 1882 til 1891. I 1899 ble det gjort en del mindre drift og oppfaringsarbeider i regi av et amerikansk selskap eid av Thomson. Det ble da fram til 1901 drevet en synk til 65 m dyp og produsert 600 t nikkelmalm i to kvaliteter: 1) 3% Ni og 2% Cu og 2) 1.5% Ni og 1.5% Cu. I perioden 1915 til 1917 utførte Kristiansand Nikkelraffinerings-verk A/S undersøkelsesdrift både i Nonåsfeltet og på Litland som fortsatte på Litland fram til 1920. På Litland ble det da tatt ut ca. 17 000 t malmholdig bergart som har gitt omtrent 1.5% Ni og 0.5% Cu. Det ble også gjort undersøkelsesdrift ved Lien gruver, som kom i drift først i 1938. Ny drift i regi av Raffineringsverket startet på Litland i 1933 og varte fram til 1943, da all kjent malm var utdrevet. Til sammen ble det tatt ut 322 000 t malm på Litland med 1.02% Ni og 0.38% Cu. Ved Liengruvene på nordsiden av Litlandsvatnet ble det tatt ut 100 000 t malm med 0.55% Ni i Lien I forekomsten og 20 000 t malm med 0.39% Ni og 0.18% Cu i Lien II forekomsten. Totalt regner man med at det ble tatt ut 462 000 t malm som har gitt 4170 t nikkel som metall i Hosangergruvene. Nikkelmineraliseringene ved Hosanger er tilknyttet en større kropp av norittisk gabbro, som dels er skapolittisert. Den har en lengde på ca. 2.5 km og er ca. 500 m i bredde. Gruvene ved Nonås ligger i den sørligste del av gabbroen, mens Litland befinner seg mer sentralt. Liengruvene på nordsiden av Litlandsvatnet er nærmere den nordvestlige ende av kroppen. Det er også en mindre tilsvarende norittkropp sør for Helldal hvor diamantboringer også påviste mineraliseringer, men for lave gehalter til å være økonomiske. Ved Litland er det noen større tipphauger med gråberg, ellers er alt gjenfylt. Det er derfor nesten ingenting å se bortsett fra ruiner av gruvebygningene.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Boyd, R.; Nixon, F. , 1985
Norwegian nickel deposits: a review.
;Geologian Tutkimuskeskus / Geological Survey of Finland;ARTIKKEL;Bulletin; Nickel-copper deposits of the Baltic Shield and Scandinavian; Caledonides.; No.333;363-394 sider

Bjørlykke, Harald , 1949
Hosanger nikkelgruve.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.172;1-38 sider
Abstrakt:
(forkortet) The Hosanger nickel deposits are situated on the western coast of southern Norway, about 20 km NE of Bergen. Nickel ore has been produced in 4 mines, Nonås, Litland, Lien I, Lien II Smith Meyers mine). The mining district at Hosanger belongs geologically to the Bergen Arch System which has been described by C.F. and N.H.Kolderup (1940). During the geological mapping it was only possible to distinguish two types of rocks: the intrusive gabbroic rocks which on the map has been named gabbro, and the surrounding migmatic gneisses with. The gneisses are of very different composition including granite gneisses with mineral composition: microperthite, quatrtz, oliggoclase, biotite, chlorite, garnet and epidoter and albite- zoisite-gneisses with quartz, albite zoisite and biotite. The intrusive has been the shape of a phacolite chiefly composed of noritic rocks, analysis of which are given in table 1(p.12) together with an analysis of ore diorite from the Flåt nickel mine in Setesdal, Southern Norway. J.H.L. Vogt (1923) has calculated the following mineral composition from the analysis of ore norite from Hosanger: Labradorite 20, hypersthene (with 27 FeSi O3 and some diallag) 60, amphibole 12 and biotite 5.

Bjørlykke, H. , 1947
Hosanger nikkelgruve.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6372;25+kart sider
Abstrakt:
Rapporten gir en bred utredning om Hosangerfeltets geologi og malmmineralisering. Forekomstnr.: 20317 og 20318. Forekomstens navn og koordinater: Nonås, Hosanger 32 3074 67168, Litland, Hosanger 32 3071 67186.

Mathiesen, C. O. , 1982
Vurdering av Hosanger nikkelfelt, Osterøy, Hordaland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/44A
Abstrakt:
Hosanger nikkelfeltet, bestående av tre hovedforekomster, Nonås, Litland og Lien, var i drift periodevis mellom 1883 og 1945. I alt ble det tatt ut knapt en halv million tonn råmalm med 0,4% Ni, og driften ble stanset p.g.a. mangel på reserver. Diamantboringer og geofysikk foretatt i driftstiden tyder på at det ikke finnes ytterligere massiv malm av noen størrelse. Geologiske og geofysiske arbeider forestått av Elkem i 1970-71 førte ikke til funn av interessant dagnær disseminasjon. Man må konkludere med at feltet ikke har potensiale som berettiger videre undersøkelser.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HO0129.Litland-02 Tipprøve
Prøvetaker: Bjerkgård/Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Årenett av grovkornet magnetkis-kobberkis i gabbro
Antall registrerte elementanalyser = 1
Litland-01 Tipprøve
Prøvetaker: Bjerkgård/Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv pyritt-kobberkis-magnetkis i amfiboldominert matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 4630 - 010 Hosanger (Litland)

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
HO0129.Litland-02 Tipprøve 3300 103 7 337 10850 1.2 24.0
Litland-01 Tipprøve 6760 77 44 887 12250 1.8 13.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sn* Sb* Bi*
HO0129.Litland-02 37.0 43.0 0 .3 150 1.11 1 0 0
Litland-01 60.0 51.0 2 .3 80 1.58 1 0 0
------------------
Prøvenr. Se* Ga* Ge* In* S% V* Cr* Mn* Fe%
HO0129.Litland-02 9.00 12.80 0.25 0.08 6.35 186 519 1135 14.65
Litland-01 28.00 12.00 0.36 0.05 12.25 162 395 504 20.80
------------------
Prøvenr. Th* U* W* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* Cs*
HO0129.Litland-02 0.78 0.20 0 8.2 575.0 11.6 26 1.10 0.16
Litland-01 0.75 0.30 0 18.8 1280.0 9.7 5 3.20 0.26
------------------
Prøvenr. La* Ce* Li* Be* P* Sc* Ti* Te* Hf*
HO0129.Litland-02 12.20 30.80 6 1 470 25.40 5480 0.21 1.40
Litland-01 24.80 59.90 5 0 4860 11.40 9370 1.92 0.30
------------------
Prøvenr. Re* Tl*
HO0129.Litland-02 0 0
Litland-01 0 0


Faktaarket ble generert 04.07.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse