![]() |
English version | ||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 4630 - 011 Hosanger (Lien) | |||||
(Objekt Id: 4819) (Sist oppdatert: 29.01.2025) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Vestland | Kommune: | Osterøy (4630) |
Kart 1:50000: | Stanghelle (1216-3) | Kart 1:250000: | Bergen |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 306853 m. | Nord: | 6718429 m. |
Lengdegrad: | 5.4768630 | Breddegrad: | 60.5552910 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
Element(er): | Ni Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 120 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ni | 0.52 % | 29.01.2025 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1915 - 1920 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S | |
1938 - 1943 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Lindåsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Noritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Noritt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
De første kjente undersøkelsene ved Lien på nordsiden av Litlandsvatnet ble gjort i 1915. Fram til 1920 var det tatt ut 5450 t malmholdig berg, hvorav 3 900 t ble skeidet til 335 t med 1.5% Ni og 0.5% Cu. Driften ble tatt opp igjen i 1938 og ble drevet fram til 1942. Deretter ble det drift på den nedforkastede del av malmen Lien II, også kalt Smith Meyers gruve, i 1943. Denne var imidlertid fattig, og driften ble innstilt etter bare noen måneder og uttak av 20 000 t malm. Det er beregnet at det totalt er tatt ut 120 000 t malm i Liengruvene med gjennomsnittlig 0.52% Ni. Stollinngangen er i dag gjenmurt og gjenfylt og det er ingen tilgjengelige mineraliseringer å finne. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bjørlykke, Harald , 1949 |
Hosanger nikkelgruve. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.172;1-38 sider |
Abstrakt: | |
(forkortet) The Hosanger nickel deposits are situated on the western coast of southern Norway, about 20 km NE of Bergen. Nickel ore has been produced in 4 mines, Nonås, Litland, Lien I, Lien II Smith Meyers mine). The mining district at Hosanger belongs geologically to the Bergen Arch System which has been described by C.F. and N.H.Kolderup (1940). During the geological mapping it was only possible to distinguish two types of rocks: the intrusive gabbroic rocks which on the map has been named gabbro, and the surrounding migmatic gneisses with. The gneisses are of very different composition including granite gneisses with mineral composition: microperthite, quatrtz, oliggoclase, biotite, chlorite, garnet and epidoter and albite- zoisite-gneisses with quartz, albite zoisite and biotite. The intrusive has been the shape of a phacolite chiefly composed of noritic rocks, analysis of which are given in table 1(p.12) together with an analysis of ore diorite from the Flåt nickel mine in Setesdal, Southern Norway. J.H.L. Vogt (1923) has calculated the following mineral composition from the analysis of ore norite from Hosanger: Labradorite 20, hypersthene (with 27 FeSi O3 and some diallag) 60, amphibole 12 and biotite 5. |
Faktaarket ble generert 12.07.2025 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |