English version
MALMDATABASEN
Registrering 4631 - 005 Lyseknappen
(Objekt Id: 4827)
(Sist oppdatert: 09.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Alver (4631)
Kart 1:50000: Sæbø (1116-2) Kart 1:250000: Bergen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 289667 m. Nord: 6728292 m.
Lengdegrad: 5.1536740 Breddegrad: 60.6350250
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern-titan
Element(er): Fe Ti
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Genese: Ortomagmatisk Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Ti-forekomst type(r)
Hovedtype: Magmatisk Ilm/Mt-forhold:
Subtype: Ilm +/- Mt +/- Ap i mafisk intrusjon %TiO(Malm):
Titan provins: Bergen %P2O5(Malm):
Vertsbergart: %MgO(Ilm):
Hoved Ti mineral: Ilmenitt %V2O3(Mt):
ppm U (Rutil):
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger helt nede ved sjøen (Radsundnet) 100-200m sydøst for en markant odde1.5 km syd for Askeland. Lettest adkomst er via en gårdsvei som tar av fra hovedveien ned mot sjøen hvor det ligger en gård like sydøst for forekomsten, jfr. Korneliussen m.fl. (1977). Mineraliseringen er lagdelt og består Fe-Ti oksyder (hovedsakelig magnetitt) i en gabbroliknende bergart, og er godt blottet langs sjøkanten. Mektigheten er 10-15m med oksydinnhold gjennomgående i størrelsesorden 20-25%. Lag av massiv malm kan være opptil 4-5 dm mektige. Malmen er svakt sulfidholdig. Malmsonen er steiltstående og stryker mot syd. To prøver med disseminert mineralisering inneholder henholdsvis 16.0 og 2.8% TiO2, 0.09 og 0.02% V og o.2 og 2.3% P2O5.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Geis, H.P. , 1968
Norges jern-titanforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7907;155 sider
Abstrakt:
Oppramsing av hele landets jern-titanforekomster, hvorav 15 trekkes fram som de største. Hver forekomst beskrives ut fra befaring med geologiske og dels kjemiske data. Oppredningsresultater presenteres også. Oppramsing- en går fra Hedmark til Finnmark i nord.

Haber, G. , 1940
Bericht uber erzvorkommen auf der insel Radøy nordlich von Bergen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1063;6 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 20324, 20329. Denne rapporten skrevet av en tysk Wehrgeologe må sies å være av vanlig tysk grundighet. Alle skjerp på Radøy blir godt beskrevet, det medfølger en god kartskisse som viser hvor de ligger og de sammenholdes med deres tilsvarende nr. i Foslies: Syd-Norges gruber og malmforekomster (NGU 126). To skjerp er kobberkis, to er overveiende svovelkis mens de resterende 12 er ilmenitt. Det framholdes at så godt som alle skjerpene er bare av videnskapelig interesse. Svakheten ved rapporten er at den nevner ingen ting om regionalgeologi.

Korneliussen, A.; Staw, J. ; Midthjell, B. , 1978
Befaringer av malmforekomster, Hordaland 1977.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/17C;58 sider
Abstrakt:
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forekomsttyper og områder sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt.

Egge, A. , 1911
Rapport over endel titanjernforekomster på Radøen ved Bergen, Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1876;10 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 20324, 20326, 20327. Rapporten gir først en oppsummering av det som er kjent fra tidligere rapporter og hvilke steder det er mutet. Deretter gjennomgås de forskjellige mutningene og gis forslag om hvilke som skal beholdes. Malmen er altså ilmenitt med Ti02 på 23-30 %. Av 24 mutinger foreslås å beholde 6:2 for Soltveit-Rømme, 3 for Askeland-Vaksfjord og 1 for Lyseknappen. Mektigheten er størst for Soltveit (10 m), mens dem ellers ligger på ca. 1 m. Renheten i malmen blir mest vurdert ved egenvekt.

Egge, A.; Johannesen; Stoeckmann, C. , 1910
Radøen titanjernforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 633;8 sider
Abstrakt:
Rapporten består egentlig av fem rapporten hvorav vel bare den første er av interesse fordi den beskriver beliggenheten av forekomstene. Forekomstene viser også på en rekke meget gode kartskiser. Malmen er ilmenitt ( det nevnes ikke i rapporten) og 5 analyser viser mellom 8 og 30 % Ti02. Den ligger i granitt og gneis, og de største forekomstene er ved Soltveit og Askeland, der mektigheten kan komme opp i 10 m. Pga. at malmen har for høyt svovelinnhold ser det ut til å være vanskelig å selge den, j.fr. de siste rapportene.


Faktaarket ble generert 22.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse