English version
MALMDATABASEN
Registrering 1108 - 001 Øksnanuten
(Objekt Id: 4879)
(Sist oppdatert: 07.12.2016)

Lokalisering
Fylke: Rogaland Kommune: Sandnes (1108)
Kart 1:50000: Høle (1212-1) Kart 1:250000: Stavanger
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 320469 m. Nord: 6522241 m.
Lengdegrad: 5.8921930 Breddegrad: 58.8026330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Energimetaller (U,Th) Ressursundertype: Uran
Element(er): U
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1958 - 1958 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1959 - 1959 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU
Radiometrisk kartlegging. Sverdrup, Thor L. (1960) Ad. diamantboringer for undersøkelse av radioaktivt område på Øksnanuten ved Stavanger. BA 3788
1962 - 1962 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU
3 hull à 40 m.
1978 - 1978 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
Jordprøvetaking. Se Hysingjord, J. (1980) NGU rapport 1416/22.
1978 - 1992 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
Regionale radiometriske målinger. Se NGU rapport 92.288. Måling av naturlig radioaktivitet fra berggrunnen, Rogaland fylke.
2000 - 2005 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Regionalgeologi Sandnes-Gjesdal. Se NGU-rapport 2006.011 Sluttrapport for Rogalandsprogrammet 2000-05.

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergartene i området er migmatitter med en blanding av mange forskjellige bergartstyper som granodioritt, monzonitt, noritt, charnokitt og serpentinitt. Uranmineraliseringen er sannsynligvis knyttet til et nett av kvartsårer, dels i serpentinitt. Det er muligens en sekundær anrikning av uran i dagfjellet hvor det er påvist det sekundære uranmineralet uranotil. Det er av NGU boret tre hull, hver på 40 m, og det er gjort geofysiske målinger i feltet (Hysingjord 1980, Sverdrup et al., 1967). Uraninnholdet i prøver kan komme opp i flere hundre ppm U. Det er tatt ut små mengder uraninitt fra mineraliseringen. Det er ikke store mengder avfallsmateriale i området. Det største uttaket har vært i serpentinittbruddet ved foten av Øksnanuten. Også i dette bruddet er det beskrevet anrikning av uran på tynne kvartsårer. Kilde: Lindahl, Ingvar. Radioaktivetet fra gamle gruver. NGU Rapport 2007.027.
Beliggenhet
Uranmineraliseringen ligger på toppen av en fjellknaus, Øksnanuten, en 320 m høy nut 4,5 km NNØ for Ålgård i Sandnes kommune.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gausdal, O. , 1962
Teknisk rapport, Øksnanuten, Høyland herred
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;NGU-rapport; No.361/A;7 sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder kun tekniske data for oppboringen av uranforekomsten Øksnanuten. Det er i alt satt 3 hull med en samlet lengde på 120 m. Det gis ingen borlogger eller analyser av malm.

Bratli, Johs.; Gausdal, Odd , 1963
Diamantboringer Øksnanuten/Sandnes.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;NGU-rapport; No.361/B;7 sider
Abstrakt:
Boringene ble foretatt for å undersøke en uranmineralisert gneis. Det ble boret 3 hull med samlet borlengde 120 meter.

Lindahl, Ingvar; Sørdal, Torbjørn , 1992
Måling av naturlig radioaktivitet fra berggrunnen, Rogaland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.288;18 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei er beskrevet. Målingene i Rogaland er gjort i perioden 1978-88 med kontroller i 1992. Tolkningskartet over Rogaland fylke er fram- stilt i M 1:500.000, som bygger på måleresultatene og de berggrunnsgeologiske kart.

Lindahl, Ingvar , 1983
Classification of uranium mineralization in Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.380;125-142 sider
Abstrakt:
NGU has carried out exploration for uranium on a small but varying scale since the second World War. An attempt is made to classify types of uranium mineralization occuring in Norway, following a system based on genetic types. Allthough difficulties are encountered in applying the classification, it has proved possible to categorize many of the occurences in this way. Information on some occurences is limited, and future revisions must be expected. The uranium mineralizations described are from all parts of the country, and range from Proterozoic to Lower Paleozoic in age. The most prominent and promising occurences are largely of sedimentary, intrusive, metamorphic and supergene origin, the most promising of which are found in the region of northern Nordland. As yet no uranium deposits of importance have been forund, based on prevailing metal prices, bur insufficient work has been done on a number of known occurences and the potential for the existence of economic deposits in Norway has been assessed as good.

Sverdrup, Thor L.; Thorkildsen, Chr. Dick; Bjørlykke, Harald , 1967
Uran og thorium i Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.250 A;1-31 sider
Abstrakt:
In this short publication is mentioned what we today know on uranium and thorium in Norway. U occurs accessory in gneisses and granites, dispersed in Cambrian shales, associated with quartz and calcite in brecciated zones, and on secondary veins of quartz and at last in pegmatites. Th is found in the syenite and nefelinsyenite rocks of the Oslo region, in the common feldspar-quartz quarries, but the most important deposit is Rødberget near to Ulefoss. The Rødberget also contains up to 3 % Ce-earth and app. 0,1 % Nb2O5. With the prices on U and Th today, it is not possible to quarry U and/or Th economically alone from known Norwegian deposits today. A list of all minerals containing more than 0,1 % U and/or Th found in Norway are placed at the end.

Sverdrup, Thor L.
Ad. diamantboringer for undersøkelse av radioaktivt område på Øksnanuten ved Stavanger.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3788;4 sider
Abstrakt:
Det radioaktive området er knyttet til et gneisområde hvor det opptrer en rekke serpentinittkropper. Aktiviteten synes å være knyttet til granatholdige granittlignende linser, men også til serpentinittene. Området er målt radiometrisk i ganske stor detalj, og rapporten har en geologisk skisse. Det er gjort en rekke analyser av forekomsten og gehaltene varierer fra 3 340 g/t til 20 g/t. Radioaktiviteten synes å være knyttet til det sekundære uranmineralet uranophan. Det foreslås diamantboringer både for å finne primært uranmineral og for å se hvordan forekomsten er i dypet.

Lindahl, Ingvar , 2007
Radioaktivitet fra gamle gruver
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2007.027;50 sider
Abstrakt:
Med et tidsforbruk på 90 timer er det gjort en oversikt over radioaktivitet i forbindelse med gamle gruver. Oversikten omfatter gruver både på metaller og brudd/gruver på industrimineraler. Mest komplett er informasjonen for den nordlige landsdelen, mens den er mer summarisk når det gjelder de flere hundretalls kvarts- og feltspatbruddene i det Sør-Norske grunnfjellet. Disse forekomstene er kun beskrevet områdemessig. Dette skyldes at informasjonen er mangelfull og inhomogen, men også tidsrammen for arbeidet. En hel del gruver viser noe forhøyet til forhøyet radioaktivitet. Gruvedrift har funnet sted i Norge i de siste 400 år. Brudd på industrimineraler, kvarts og feltspat hadde en stor oppblomstring for omkring hundre år siden. Men hensyn til kontroll av radioaktivitet i gruvene har dette skjedd først de siste 20-30 år, kanskje med unntak av gruvene i Fensfeltet. Rapporten er et grunnlag for videre arbeid med å få en bedre oversikt over radioaktivitet i gamle gruver for å vurdere om tiltak bør gjøres. Prosjektet gjøres på initiativ fra og i samarbeid med Statens Strålevern.

Hysingjord, J. , 1980
Øksnanuten uranforekomst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1416/22;12 sider


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse