English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 1114 - 005 Hovland
	(Objekt Id: 4889) (Sist oppdatert: 18.07.2023)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	305 / 80	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Agderkomplekset
	Tektonisk complex:	Sirdal Magmatic Belt
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Scheelitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Wolframitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Biotitt-hornblende gneis	Intrusiv
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Vertsbergart	Granitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Mineralbånding	Strøk/Fall :305 / 80	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Hovland gruve er anlagt som en grunnstoll til W-Mo mineraliseringene i Sandnesskjerpene. De ligger langs den vestligste av de to subparallelle, NV-SØ orienterte mineraliserte sonene i Ørsdalen. Denne sonen er ca. 300 m lang og domineres av rikere mineralisering av molybden enn wolfram. Mo-mineraliseringene finnes som regel i granittt. Stollen har retning 55 grader og er drevet inn fra østsida av Grubetjørna. Den er vannfylt og ved inngangen dominerer porfyrisk granitt. Molybdenglans finnes langs stikk og som aggregater i granitt på tippen som utgjør ca. 600 kbm.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heier, K. , 1954

	En geologisk undersøkelse av bergartene og malmforekomstene i Ørsdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3938;135 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er et hovedfagsarbeide og gir en bred utredning om Ørsdalsfeltets geologi. Følgende tema blir spesielt behandlet: - Petrografi. - Granitisering. - Malmgeologi. - Metamorfose. - Tektonikk. I rapportteksten er det en rekke fotografier, diagrammer, figurer og analyser.

Heier, Knut , 1956

	The geology of the Ørsdalen district, Rogaland, S. Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.36 (3/4);167-211 sider

Abstrakt:

The tungsten and molybdenite deposit in the area has been dealt with earlier by the author; this paper deals with the general geology, petrology and rock metamorphism of the region. After the regional geology has been briefly described, the paper deals with the petrographical classification of the rocks exposed. These are amphibolites and two types of quartzo-feldspathic gneisses. Then follows a short description of the rock structures. It is shown how a heavy folding of orogenic nature has effected all the rocks and it is concluded that they must have reacted to the folding in a plastic way. A chapter where the metasomatic processes are discussed follows next and the conclusions reached are that the one kind of the gneisses may have originated through metasomatism of anorthositic rocks while strong evidence is that the other has been formed by replacement of amphibolites and related rocks. The metasomatism is belived to be synkinematic. The metamorphism is dealt with at some length and it is shown that all the rocks must once have belonged to granulite facies, which is also the PT conditions during which the metasomatism took place. Later a retrograde metamorphism has affected the rocks within certain zones which are believed to represent tectonical zones of weakness. A map showing the metamorphic situation of the area is presented and here a division of the rocks into three groups according to differences in metamorphism is undertaken. These are: high amphibolite facies (including granulite facies), low amphibolite facies, epidote amphibolite- and greenschist facies. It is shown how a division of the rocks into one of these three groups can be based upon variations in the minerals of the quartzo-feldspathic gneisses alone. The paper ends with some considerations upon the relative age of the Telemark and Egersund formations of pre-Cambrian rocks. Based on the

Heier, Knut , 1955

	The Ørsdalen tungsten deposit.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.35 (1-4);69-85 sider

Abstrakt:

The general geology and the type of mineralization are shortly discussed, and the different ore minerals occurring are described. The minerals show a zoning opposite to what is generally considered the rule. Special attention is directed to the tungsten minerals (wolframite and scheelite) and it is shown how wolframite is altered into scheelite. This process is ascribed to a Ca metasomatism, probably brought about by late hydrothermal solutions reacting with the already formed wolframites. Experimental work has proved this reaction to go rather quickly. In the field this process is connected in time with other processes traceable in the history of the rocks. The formation of the ore is very briefly discussed.

Olerud, Svein , 1980

	Geologiske og geokjemiske undersøkelser rundt Ørsdalen W-Mo forekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/51A;34 sider

Abstrakt:

Rapporten tar for seg de geologiske og geokjemiske forhold i området rundt Ørsdalen W-Mo forekomst og behandler resultatene av geokjemiske undersøkelser i et 50 kv. kilom. stort område rundt forekomsten. W-Mo i forekomsten er knyttet til bånd i en antiform struktur, men mineraliseringen er uregelmessig og vanskelig å følge. De kjente forekomster er rike nok til å være økonomisk interessante men reservene er for små. Mellom Schånnings gruve og stoll1 er et 400 m høyt parti som ikke er undrsøkt. Videre boring her vil bli vanskelig og kostbar p.g.a utilgjengelig terreng. Geokjemien i området gir utslag for de kjente forekomster pluss noen anomalier utenom. Oppfølgingen av anomaliene ga negativt resultat. W i bekkesedimenter viste seg å være et bra alternativ til tungmineralvasking.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Sandberg, P.C. 1953. Oversikt over utfølrte arbeider og foreløpige undersøelser. BV rapprt 7135, 5s.

Bjørlykke, H. 1953. Ørsdalen Wolframforekomst. BV Rapport 1142, 9s.

Bjørlykke, H. 1952. Bergverksrapporter Mjåvassknuden, Ørsdalen. BV Rapport 7163, 6s.

Limyr, O. 1983. Eksploration works 1982. Fallverk A7S Norske Fina A/S. BV Rapport 1134, 18s.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JS-W2106	Tipprøve	Prøvetaker: J.S.Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Molybdenglans stikk/flekker i granitt i kontakt med amfibolitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Sandnesskjerpene synk

(Objekt Id: 38448 5,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Rogaland

Kommune:

Bjerkreim (1114)

Kart 1:50000:

Ørsdalsvatnet (1312-3)

Kart 1:250000:

Mandal

Fylke:

(Ikke tilgjengelig)

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Molybden
			Element(er):	Mo W

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Sandnessynken ligger ca. 50 m NV for og ca. 35 m høyere i terrenget enn stollinngangen til Hovland gruve. Den er en liten vannfylt og har sidevegger på 3 x 1,5 m. Den er drevet langs kontakten mellom grovkornet granitt i nordøst og migmatittisk biotitt-gneis i sørvest. Relativt rik molybdenglans-mineralisering finnes som aggregater, disseminert og på stikk i granitten.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JS-W2105	Tipprøve	Prøvetaker: J.S.Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Molybdenglans disseminasjon/flekker i granitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Sandnesskjerpene SØ

(Objekt Id: 38449 5,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Rogaland

Kommune:

Bjerkreim (1114)

Kart 1:50000:

Ørsdalsvatnet (1312-3)

Kart 1:250000:

Mandal

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

351259 m.

Nord:

6506523 m.

Lengdegrad:

6.4349260

Breddegrad:

58.6733400

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Molybden
			Element(er):	Mo W

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Dette er en ca. 18 m, 3-4 m bred og opptil 3 m høy dagskjæring som ligger ca. 50 m sørøst for Sandnessynken. Middel- til grovkornet granitt dominerer i skjerpet. Molybdenglans opptrer disseminert, i aggregater og i kvartsårer/linser i granitt. En prøve av denne inneholder 4,5 % Mo.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JS-W2107	Tipprøve	Prøvetaker: J.S.Sandstad/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2 Kommentar: Molybdenglans, rik disseminasjon/flekker i granitt Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Sandnesskjerpene NV

(Objekt Id: 38450 5,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Rogaland

Kommune:

Bjerkreim (1114)

Kart 1:50000:

Ørsdalsvatnet (1312-3)

Kart 1:250000:

Mandal

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

351095 m.

Nord:

6506650 m.

Lengdegrad:

6.4320170

Breddegrad:

58.6744230

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Molybden
			Element(er):	Mo W

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Dette er et mindre skjerp ca. 150 m NV for Sandnessynken.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1114 - 005 Hovland

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
JS-W2105	Tipprøve	503	115	12	11	18	1.1	4.0
JS-W2106	Tipprøve	129	341	23	33	51	.5	1.0
JS-W2107	Tipprøve	62	180	15	8	7	.3	-1.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
JS-W2105	-5.0	3.0	0	.8	340	13900.00	2	0	1
JS-W2106	-5.0	1.0	0	1.0	520	9170.00	7	0	1
JS-W2107	-5.0	1.0	1	1.4	400	45400.00	5	0	0

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
JS-W2105	3.00	10.80	0.08	0.09	1.95	41	17	478	4.32
JS-W2106	3.00	32.20	0.21	0.21	1.06	224	79	1635	10.50
JS-W2107	17.00	20.90	0.21	0.18	3.21	81	13	868	5.85

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
JS-W2105	0.47	0.60	75	94.5	38.0	6.9	102	9.20	0.35
JS-W2106	2.36	0.90	212	170.0	281.0	59.7	99	19.10	0.94
JS-W2107	2.44	1.10	19	121.0	54.2	77.1	177	21.60	0.60

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	Li*	Be*	Na*	Mg*	Al*	P*
JS-W2105	4.95	12.70	24.70	32	2	8200	3700	27000	310
JS-W2106	15.30	59.10	140.50	41	9	27500	21500	80800	2470
JS-W2107	2.12	43.80	110.00	35	4	14400	5600	43800	880

------------------

Prøvenr.	K *	Ca*	Sc*	Ti*	Te*	Hf*	Re*	Tl*
JS-W2105	11200	6500	4.10	3500	0.71	3.40	0	1
JS-W2106	17900	36000	27.70	11050	0.37	2.90	0	1
JS-W2107	13600	12600	14.00	6220	1.22	4.80	0	1

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse