Faktarka for <b>Registrering 1112

					English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 1112 - 002 BRINGEDAL
	(Objekt Id: 4892) (Sist oppdatert: 26.03.2021)

Lokalisering

Fylke:

Rogaland

Kommune:

Lund (1112)

Kart 1:50000:

Flekkefjord (1311-1)

Kart 1:250000:

Mandal

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

361068 m.

Nord:

6480542 m.

Lengdegrad:

6.6197840

Breddegrad:

58.4434520

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W)	Ressursundertype:	Molybden
			Element(er):	Mo

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Mineralisering

Genese: Form:

Hovedtekstur: Min. fordeling:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Molybdenglans-mineraliseringene i Sirafeltet, mellom Sirdalsvann og Lundevann, opptrer i kvartsganger og impregnerte aplittganger. Bergarten ellers er granitt med overganger til migmatitt, øyegneis og amfibolittbånd. Til Sirafeltet hører registreringene Sandsmark, Konstali, Bringedal, Rannestad og Einarrvann. (Bugge, 1963) Bringedalsfeltet ble besiktiget av professor Jakob Schetelig i oktober 1917, som skriver at skjerpene ligger i gården Bringedals utmark, sørøst for Trondvik på Lundevannets østside. Det er påvist en rekke parallelle malmsoner med strøk NV-SØ og har en lengde på opp mot 1 km og går frem til Einarvann. På sørøstsiden av Einarvann fortsetter malmstrøket mot Rannestad. De geologiske forholdene er de samme som i Sandsmarkfeltet i nordøst, som ble drevet av A/S Sira-Gruber. Schetelig (1917) anser Bringedalsfeltet som «et betydelig objekt, som paa grund av sin beliggenhet og gunstige forhold forövrig, fortjener en rationelt ledet undersökelse.» Berg.ing. Blekum anbefaler (1917) en systematisk røsking med utspregning «hist og her», samt en stoll i den sørlige delen av feltet der gangen har en mektighet på 0,5m. Vokes (1961) beskriver den molybdenglansmineraliserte sonen nordvest for Einarvann og at det her finnes en rekke skjerp. Den rikeste og mektigste delen av sonen er blottlagt i en bratt fjellvegg «ca halvveis mellom Einarvatn og den bratten kanten ned til Bringedal» og viser 2-3m tykke bånd av molybdenglansførende aplittiske bånd i en grovkornet gneis. Vokes konkluderer videre med at hovedsonen bør undersøkes videre. «Noe opplagt malm er det ikke, men forholdene må ansees som lovende, idet det dreier seg om ganske bra mektigheter, impregnasjoner i bergartene, ikke bare i kvartsslirer og mulige gode strøklengder. Det bør overveies om det kan foretas detaljert topografisk-geologisk kartlegging og videre sprengning og prøvetaking.» Senere kartlegging av Pedersen (1975) på oppdrag fra Folldal Verk A/S beskriver sonen i området Bringedal-Einarvatn-Rannestad som en ca 100 m bred, sammenhengende horisont av båndet gneis som inneholder både granulitt, amfibolitt, og biotitt-hornblende-gneis. På biotitt-hornblendegneisen finnes molybdenglans i sprekker og i 10-20 cm brede kvartslinser. Mektigheten av den mineraliserte sonen anses å være høyst 2 m. Mineraliseringene antas å være uten økonomisk interesse, noe Gvein, Mørk & Sverdrup (1979) også viser til i sin senere regionale gjennomgang.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bugge, Arne , 1963

Norges molybdenforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.217;1-134 sider

Abstrakt:

The ore fields and individual deposits which are mentioned in the text are shown on the map, figure 2. For those areas where the deposits lie so close together that they cannot be shown separately on this map, detail maps have been drawn on larger scales. In the descriptions there will also be found special maps covering the most important molybdenum areas. An index of the deposits which are mentioned is arranged both alphabetically and according to the numbers on the map. The majority, including the most important, of the ore deposits in Southern Norway lie within a marked zone, which is shown on the map, figure 3. At varying periods of time different metals have characterised the long zone of ore deposits: titanium in the southwest, then molybdenum in the area from Gursli to Knaben, copper and molybdenum in Telemark, silver, zinc and lead from Kongsberg eastwards, and further to the east, molybdenum again. From the map, figure 4, it can be seen that the most important groups of deposits are situated to both sides of the granite-gneiss area of the mountanious region of Southern Norway and that they lie in migmatised gneisses along the southwest side and in the schists and quartzites of the Telemark supracrustal suite along the northeast side.

Bringedal grube. Kartskisse over molybdenfeltet 1 25 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 36

Bringedal grube. Kartskisse over molybdenfeltet 1: 1 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 38

Bringedal. Plakart og profilskisser 1:100

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1226 A-B

Bringedal grube. Skisse ca. 1:3 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2306

Bringedal grube. Kartskisse 1:25 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2308

Berg, Eysten , 1936

Bringedal grube. Oversiktskart 1:10 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2307

Bringedal grube. Kartskisse over strekningen Ø.Sandsmark - Tronvik 1:25 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 35

Bringedal grube. Kartskisse over molybdenfeltet 1: 3.000 (ca.)

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 37

Schetelig, J. , 1917

Rapport over Bringedal molybdenfelt ved Tronvik.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 750;1 sider

Abstrakt:

Rapporten gir bare svært knappe opplysninger om forekomsten. Molybdenfeltet opptrer i ganger som stryker NV-SØ. Bredde på feltet er ca 200 m og det kan følges i ca 1 km lengde. Det ansees som svært lovende.

Blekum, S. , 1917

Rapport over Bringedal molybdenfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 751;1 sider

Abstrakt:

Rapporten beskjeftiger seg mest med hva som skal gjøres dersom forekomstene settes i drift. Forfatteren har særlig festet seg ved to parallelle kvartsganger som mulige for drift. Det spekuleres så litt over hvor man skal bygge vaskeriet og hvor man skal få vannkraft fra.

Sira grube. Profil Tronvik-Bringedal-Konstali-Sandsmark 1:25 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1221

Holmsen, T. W. , 1961

Molybdenskjerp i Vestlandske distrikt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3170;161 sider

Abstrakt:

Rapporten er en oversikt over molybdenglanaforekomster i Vestlandske distrikt. Områdene tatt med i oversikten er Vest Agder fylke samt herredene Lund og Sokndal i Rogaland fylke. Rapporten er ordnet i 3 deler. DEL 1 gir en oversikt over de mutede skjerp i området. Skjerpene er ordnet geografisk i felter i oversikten, og de er videre ordnet i kronologisk rekkefølge i henhold til mutningsdatoen innen hvert felt. De første 18 sidene angir navn på feltene og på de enkelte skjerp innen hvert felt, samt herredet (sognet) feltet ligger i og på hvilket kartblad feltet kan finnes. DEL 2 gir driftsberetninger hentet fra Norges Bergverksdrift for de skjerp der det har vert undersøkelsesarbeider eller regulær drift. DEL 3 gir en referanse som finnes for feltet samt et kort utdrag av disse. KARTER Vedlagt rapporten er karter i målestokk 1:50 000 AMS. series M711 samt et enkelt kartblad over Siridalen i målestokk 1:100 000 AMS. series M 616. Knaben - Kvina feltet er dekket av A/S Knabens Gruvers kart no. 05021.

Holmsen, T. W. , 1961

Rapport over molybdenglansforekomster i Vestlandske distrikt i området Vest-Agder fylke samt herredene Lund og Sokndal i Rogaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7513;178 sider

Abstrakt:

Rapporten er ordnet i tre deler. Del 1 gir oversikt over alle mutede skjerp i området (side 4-106). Del 2 gir driftsberetninger hentet fra Norges Bergverksdrift for de skjerp hvor det har vært undersøkelsesarbeid eller regulær drift (side 107-135). Del 3 gir tittel med korte sammendrag av rapporter fra de aktuelle steder som er beskrevet (side 136-158). Side 158-176 består av kartbilag i M 1:50 000. Tittel forts.: ... Rogaland fylke.

Kvina grube. Oversikt over molybdenforekomstene 1:100 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 679

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Vokes, F. M. (1961) Befaring av molybdenglansforekomster i Konstadli-Bringedal feltet, Bakke og Lund Herred, Vest-Agder. BV 3788. Bergvesenet Rapportarkivet.

Pedersen, John Lydrik (1975) En geologisk kortlægning og malmgeologisk undersøgelse af Molybdenfelterne Gursli og Sira, Rogaland/Vestagder SV-Norge. Speciale ved Institut for Almen Geologi, Københavns Universitet. Maj 1975. BV1051. Bergvesenet Rapportarkivet.

Gvein, Øyvind, Mørk, Kristen & Sverdrup, Thor L. (1979) The molybdenite-province of south western Norway. A Compilation of available data and proposals for further exploration-work. BV1006 Bergvesenet Rapportarkivet

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Abstrakt:
	Rapporten gir bare svært knappe opplysninger om forekomsten. Molybdenfeltet opptrer i ganger som stryker NV-SØ. Bredde på feltet er ca 200 m og det kan følges i ca 1 km lengde. Det ansees som svært lovende.

	Abstrakt:
	Rapporten beskjeftiger seg mest med hva som skal gjøres dersom forekomstene settes i drift. Forfatteren har særlig festet seg ved to parallelle kvartsganger som mulige for drift. Det spekuleres så litt over hvor man skal bygge vaskeriet og hvor man skal få vannkraft fra.