English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomst 1112 - 003 Gursli | |||||
(Objekt Id: 4893) (Sist oppdatert: 14.02.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Rogaland | Kommune: | Lund (1112) |
Kart 1:50000: | Sokndal (1311-4) | Kart 1:250000: | Mandal |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 354221 m. | Nord: | 6477355 m. |
Lengdegrad: | 6.5046130 | Breddegrad: | 58.4126220 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Molybden | |
Element(er): | Mo |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 18.mai.2015 av Henrik Schiellerup) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | 38 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
MoS2 | 0,166 % | 12.10.2017 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1915 - 1919 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Gursli Molybdæn Co. A/S | |
1925 - 1925 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Gursli Molybdæn Co. A/S | |
1973 - 1974 | Geologi | Selskap/Institusjon:Folldal Verk A/S | |
Mapping and sampling |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Datering: | 949 million år | Metode: | Os/Re | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 5 / 55 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Agderkomplekset | |
Tektonisk complex: | Sirdal Magmatic Belt | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Hyperstengneis | ||
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Vertsbergart | Granitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :15 / 80 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Gursli gruve ligger på nordsida av Gullvatnet og en turvei/den gamle gruveveien kan følges fra Gursli og inn til gruva. Gursli Molybdæn Co. A/S bygget vaskeri og drev gruva i perioden 1915-1919 og gjenopptok driften i 1925. Den viktigste gruva er Gursli grube nr. 5, også kalt Gulltjern grube hvor molybdenglans forekommer i og nær kvartslinser. I tillegg finnes Gursli grube nr.1 eller Kristoffer grube hvor molybdenglans finnes disseminert i anortositt (Bugge 1963, Pedersen 1975). Totalt skal det være tatt ut 38.000 tonn malm med 0,14-0,5 % MoS2 som ga 67,64 tonn molybdenglans konsentrat (65-85 % MoS2) (Holmsen 1961). Ifølge Bugge (1963) har den største molybdenglansførende kvartsgangen i Gursli mektigheter på 0,2 til 1,1 m med lokale utvidelser til 3-4 m. Molybdenglans forekommer i hovedsak i gangen, men også disseminert i sidesteinen. Det antas at den malmførende linse er 150 m lang og opptil 8 m bred (Bugge 1963). Under befaringen i 2021 var kun stollen på antatt nivå 370 tilgjengelig. Ved inngangen er en ca. 1 m bred, grovkornet kvartsgang med retning 5 grader og moderat fall mot øst (55 grader). Vest for denne finnes grå, finkornet kvartsrik gneis, som er beskrevet som hypersten gneis av Pedersen (1975), og i øst er grovkornet granitt. Gangen kan følges i taket i stollen over en lengde av ca. 60 m. Kvartsgangen fører mer feltspat i randsonen og kan dels karakteriseres som pegmatitt. Både glassklar kvarts og røykkvarts er vanlig. Molybdenglans opptrer i aggregater, disseminert og på stikk i gangen og i tillegg finnes mindre mengder pyritt og kobberkis. Den kan også være anriket som belegg mot sidebergarten. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Adamson, O. J.; Neumann, H. , 1950 |
Gursli grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1303;1 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten befatter seg mest med beliggenhet og historie for gruvene. Gruvene er drevet i tre nivå med flere hundre meters lengde. Malmen sies å ligge i birkremitt (ligner charnokitt), både i en kvartsgang og som impregnasjon av molybdenglans. |
Bugge, Arne , 1943 |
Befaring ved Moi og Gursli gruver. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3215;3 sider |
Abstrakt: | |
MOI GRUVER. Forekomstnr.: 20171. I granitt sees molybdeglans avsatt på slepper og som svak impregnasjon. Det er drevet flere skjæringer, synker og stoller, men intet sted er malm påvist i sådan mengde at det er grunn til å anta at man kan produsere noe betydelig kvantum molybdenglans. GURSLI GRUVER. Forekomstnr.: 20170 Nord - syd strykende kvartsganger gjennomskjerer granitt, samt birkeremittiske og magerittiske bergarter. Det sees også molybdeglans- impregnasjon i "labradorsten" ved stollen ved Guldvannet. Gangene ble befaret fra Guldbekken til hovedgangen ved Gursli gruve (Hommenfeltet). Hovedgangen er undersøkt i dagen og ved gruvearbeider. Korte molybdeglansførende kvartsganger avgrenses også fjerfomig fra hovedgangen. Da den malmrike linse og vistnok også impregnasjonsmalmen - ifølge den foreliggende beskrivelse av Ruber, Smith og Carl Bugge 2/7 1919 - har en feltdragning mot syd, må man regne med at gruven mot dypet vil falle under Guldvannets nivå. Ved malmberegning må man gå ut fra at det må gjensettes meget malm som bergfester og ved driftsberegninger må man regne med at utgifter til vannlensing vil bli temmelig høye. Forekomstens navn og koordinater: Moi 32 3555 64760, Gursli 3545 64775. |
Getz, A. , 1918 |
Gursli Molybden Co. (A/S) Gursli gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 545;4 sider |
Abstrakt: | |
Malmen opptrer oftes på ca. 15 brede ganger med N-S retning i granitt. I mindre mengde forekommer også ganger med strøk NV-Sø, og malm i knusningssoner. En del ganger har vært drevet i over 100 m lengde. Det er drevet betydelige gruveganger. Det gjøres en masse malmberegninger som viser at påregnelig malm er ca. 36 000 tonn. |
Krum, R. , 1915 |
Aktieindbydelse. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3662;6 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten består først av en aksjeinnbydelse for å danne et selskap til drift av Gursli molybdenforekomst. Aksjekapital skal være 135 000 kr. og hver aksje på kr. 1 000. I forbindelse med dette er det gjort gunstige lønnsomhetsberegninger. Så er det gjort en befaring til forekomsten der det sies at malmen opptrer som meget rike impregnasjoner på grensen mellom kvartsganger, pegmatitt og gneisgranitt. Gangene er av varierende mektighet, men feltets utstrekning er over en km. Feltet anses for meget lovende. |
Gursli molybdengruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7489;1 sider |
Abstrakt: | |
Molybdenglans forekommer som impregnasjon i kvartsganger med strøk ca. NS og med steilt fall mot vest. Granitt er områdebergart, den har noen steder mobili seringer av rød feltspat hvor det også finnes molybdenglans som impregnasjon. Den malmførende sone er ca. 10 m mektig og holder ca. 0,4 % MoS2. I gruva står igjen ca. 30 000 t oppfart malm med gj.snitt ca. 0,25 % MoS 2. Forurensning av kopper finnes særlig i nordre del av hovedgruva hvor man fikk opp til 12 % Cu i konsentratet. Flotasjonsanlegget ligger like ned mot gull- vannet. |
Bugge, Arne , 1963 |
Norges molybdenforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.217;1-134 sider |
Abstrakt: | |
The ore fields and individual deposits which are mentioned in the text are shown on the map, figure 2. For those areas where the deposits lie so close together that they cannot be shown separately on this map, detail maps have been drawn on larger scales. In the descriptions there will also be found special maps covering the most important molybdenum areas. An index of the deposits which are mentioned is arranged both alphabetically and according to the numbers on the map. The majority, including the most important, of the ore deposits in Southern Norway lie within a marked zone, which is shown on the map, figure 3. At varying periods of time different metals have characterised the long zone of ore deposits: titanium in the southwest, then molybdenum in the area from Gursli to Knaben, copper and molybdenum in Telemark, silver, zinc and lead from Kongsberg eastwards, and further to the east, molybdenum again. From the map, figure 4, it can be seen that the most important groups of deposits are situated to both sides of the granite-gneiss area of the mountanious region of Southern Norway and that they lie in migmatised gneisses along the southwest side and in the schists and quartzites of the Telemark supracrustal suite along the northeast side. |
Holmsen, T. W. , 1961 |
Rapport over molybdenglansforekomster i Vestlandske distrikt i området Vest-Agder fylke samt herredene Lund og Sokndal i Rogaland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7513;178 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er ordnet i tre deler. Del 1 gir oversikt over alle mutede skjerp i området (side 4-106). Del 2 gir driftsberetninger hentet fra Norges Bergverksdrift for de skjerp hvor det har vært undersøkelsesarbeid eller regulær drift (side 107-135). Del 3 gir tittel med korte sammendrag av rapporter fra de aktuelle steder som er beskrevet (side 136-158). Side 158-176 består av kartbilag i M 1:50 000. Tittel forts.: ... Rogaland fylke. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Gvein, Ø., Mørk, K. & Sverdrup, T.L. (1979) A compilation of available data and proposals for further exploration-work. The prospecting division A/S Sydvaranger. https://dirmin.no/sites/default/files/bibliotek/BV3141.pdf |
Pedersen, J. L. (1975) En geologisk kortlægning og malmgeologisk undersøgelse av molybdenfelterne Gursli og Sira, Rogaland, Vest-Agder, SV-Norge. Speciale. Institut for Almen Geologi, København Universitet. https://dirmin.no/sites/default/files/bibliotek/BV3128.pdf |
Martinsen, M. (1987) Malmevaluering av Knaben molybdenforekomst. Prosjekt: En situasjonsrapport pr. 15.08.87. NTH/SINTEF. https://dirmin.no/sites/default/files/bibliotek/BV7348.pdf |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
JS-W2136 | Tipprøve |
|
||||
JS-W2137 | Tipprøve |
|
||||
JS-W2138 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Stoll nivå 355 |
(Objekt Id: 38442 3,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Rogaland | Kommune: | Lund (1112) |
Kart 1:50000: | Sokndal (1311-4) | Kart 1:250000: | Mandal |
Fylke: | (Ikke tilgjengelig) |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Molybden | |
Element(er): | Mo |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Låst stollinngang. |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1112 - 003 Gursli |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
JS-W2136 | Tipprøve | 7560 | 25 | 19 | 12 | 7 | 16.9 | 3.0 |
JS-W2137 | Tipprøve | 9790 | 65 | 6 | 9 | 12 | 22.1 | 6.0 |
JS-W2138 | Tipprøve | 5720 | 18 | 4 | 2 | 4 | 9.6 | 7.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
JS-W2136 | -5.0 | -1.0 | 1 | 6.5 | 580 | 2620.00 | 1 | 0 | 121 |
JS-W2137 | -5.0 | -1.0 | 1 | 11.3 | 40 | 9550.00 | 1 | 0 | 69 |
JS-W2138 | -5.0 | -1.0 | -0 | 2.0 | 10 | 2940.00 | 1 | 0 | 38 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% |
JS-W2136 | 4.00 | 10.15 | 0.10 | 0.16 | 1.69 | 3 | 7 | 153 | 2.03 |
JS-W2137 | 6.00 | 2.66 | 0.13 | 0.18 | 2.06 | 14 | 17 | 341 | 2.53 |
JS-W2138 | 3.00 | 0.88 | 0.11 | 0.11 | .75 | 20 | 10 | 150 | 1.26 |
------------------ |
Prøvenr. | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* |
JS-W2136 | 1.13 | 0.40 | 1 | 125.0 | 107.0 | 1.0 | 42 | 1.00 | 0.11 |
JS-W2137 | 0.39 | 0.10 | 2 | 16.8 | 17.1 | 10.5 | 8 | 3.90 | 0.19 |
JS-W2138 | 1.36 | 0.30 | 1 | 1.7 | 1.0 | 0.4 | 10 | 0.80 | -0.05 |
------------------ |
Prøvenr. | Cs* | La* | Ce* | Li* | Be* | Na* | Mg* | Al* | P* |
JS-W2136 | 0.65 | 4.20 | 5.89 | 24 | 1 | 11000 | 500 | 36300 | 30 |
JS-W2137 | 0.43 | 7.90 | 20.80 | 24 | 0 | 1800 | 2500 | 5800 | 810 |
JS-W2138 | 0.50 | 0.50 | 1.11 | 30 | 0 | 100 | 200 | 1400 | -10 |
------------------ |
Prøvenr. | K * | Ca* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* | Re* | Tl* | |
JS-W2136 | 23900 | 2900 | 0.40 | 240 | 1.60 | 1.40 | 0 | 1 | |
JS-W2137 | 1200 | 4400 | 2.30 | 1140 | 4.35 | 0.20 | 0 | 0 | |
JS-W2138 | 100 | 200 | 0.50 | 460 | 2.45 | 0.30 | 0 | 0 |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |