English version
MALMDATABASEN
Registrering 5035 - 017 Kleivan
(Objekt Id: 49)
(Sist oppdatert: 22.12.1998)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 605209 m. Nord: 7030362 m.
Lengdegrad: 11.1052260 Breddegrad: 63.3863330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis Co
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1865 - 1867 Prøvedrift
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 50 / 55 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Feltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Grafitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Quartz keratophyre Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Vertsbergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :50 / 55 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er mineralisering på to steder, og det er uklart om det er samme vasskishorisont eller to adskilte. Det er skjerpet ved Kleivfossen, knapt 50 m sør for Leksdalsveien og på Furuhaugen, ca. 40 m nord for veien. Skjerpearbeidene foregikk iflg. Horneman (1918) mange år før 1918, så det er å anta at det dreier seg om perioden 1865 - 67, da det var drift i Leksdalsgruben ved Hoset og Bjørnstadgruben ved Hoås. I følge grunneieren ble det også fra Kleivanforekomsten transportert malm til Hell, hvor den ble liggende, til den ble brukt til jernbaneforbygning. Kleivfossen: 5 m nord for Kleivåa, ved fossen, går en stoll 7 m mot NØ, samt at det er avstrosset, iflg. Horneman (1918), 5 m etter fallet, nå gjenrast. Gjenliggende tipp ved elva på under 20 m3. Den massive vasskishorisonten er 1.40 m mektig - den nederste 0.5 m er fattigere, semimassiv: I de nederste 15 cm er vertsbergarten finbladig, grågrønn skifer - derover 30 - 40 cm hvor vertsbergarten er hvit kvartskeratofyr. Liggbergart er klorittskifer. Vasskisens heng er grønnskifer, de nærmeste 0.5 m over mineraliseringen er sterkt skifrig og klorittisert. Kontakten er skarp. Vasskisen (prøve 01) er båndet i mm-cm-skala, og består hovedsakelig av mikrokrystalin svovelkis (med noe magnetkis) med grovere (<0.5 mm) svovelkis-bånd. Der svovelkisen er grovere, og eu- til subhedral, er det også mer gangmineraler. I den grålige tette svovelkisen er det tynne lysegule bånd av yngre svovelkis. Mot SV, på andre siden av Kleivåa, er det fra elva og 15 m mot VSV utbrudt noe i skrenten, nå gjenrast (30 m3 tipp), i samme vasskishorisont.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Horneman, C.H.S. , 1918
Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0049.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained massive pyrite ore ("vasskis").
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Furuhaugen
(Objekt Id: 408 17,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 605049 m. Nord: 7030522 m.
Lengdegrad: 11.1021330 Breddegrad: 63.3878150
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1996 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Quartzitic rock Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Greenschist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Furuhaugen: 40 m nord for veien og 10 m øst for hytte er ei større (10 x 10 m) gjengrodd og vannfylt grop. Synken er iflg. Horneman (1918) 5 m dyp. Det er kun blottet litt grønnskifer. Fra den overgrodde tippen (200 m3) ses finkornet, massiv svovelkis-mineralisering (noe magnetkis?)(prøve 02) som sitter i en hvit kvartsittisk bergart (sannsynligvis sur tuff), ofte i komplekse (foldete?) bånd. Det er vanlig med ei kontaktsone med noe grovere og gulere svovelkis samt gangmineraler (endel amfibol og kloritt) mellom kvartsitten og den finkornete grå svovelkisen. Det er både massiv, semimassiv og disseminasjons-mineralisering i tippen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Horneman, C.H.S. , 1918
Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider
Abstrakt:
Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0049.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fine grained, massive pyrite mineralisation.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5035 - 017 Kleivan

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0049.01 Fastfjell 191 944 22 8 49 -.3 17.0
NT0049.02 Tipprøve 140 781 17 10 39 -.3 106.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0049.01 10.0 5.0 -1.0 296 .8 7 -1.00 4 2
NT0049.02 5.0 3.0 1.0 252 .8 7 -1.00 4 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
NT0049.01 32.99 67 19 610 28.03 6.00 -5.00 -2 10.0
NT0049.02 36.00 18 7 300 27.96 6.00 -5.00 -2 9.0
------------------
Prøvenr. La* B*
NT0049.01 6.00 -3
NT0049.02 6.00 -3


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse