English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5035 - 017 Kleivan
	(Objekt Id: 49) (Sist oppdatert: 22.12.1998)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1865 - 1867	Prøvedrift
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	50 / 55	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Grafitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Quartz keratophyre	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Vertsbergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :50 / 55	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det er mineralisering på to steder, og det er uklart om det er samme vasskishorisont eller to adskilte. Det er skjerpet ved Kleivfossen, knapt 50 m sør for Leksdalsveien og på Furuhaugen, ca. 40 m nord for veien. Skjerpearbeidene foregikk iflg. Horneman (1918) mange år før 1918, så det er å anta at det dreier seg om perioden 1865 - 67, da det var drift i Leksdalsgruben ved Hoset og Bjørnstadgruben ved Hoås. I følge grunneieren ble det også fra Kleivanforekomsten transportert malm til Hell, hvor den ble liggende, til den ble brukt til jernbaneforbygning. Kleivfossen: 5 m nord for Kleivåa, ved fossen, går en stoll 7 m mot NØ, samt at det er avstrosset, iflg. Horneman (1918), 5 m etter fallet, nå gjenrast. Gjenliggende tipp ved elva på under 20 m3. Den massive vasskishorisonten er 1.40 m mektig - den nederste 0.5 m er fattigere, semimassiv: I de nederste 15 cm er vertsbergarten finbladig, grågrønn skifer - derover 30 - 40 cm hvor vertsbergarten er hvit kvartskeratofyr. Liggbergart er klorittskifer. Vasskisens heng er grønnskifer, de nærmeste 0.5 m over mineraliseringen er sterkt skifrig og klorittisert. Kontakten er skarp. Vasskisen (prøve 01) er båndet i mm-cm-skala, og består hovedsakelig av mikrokrystalin svovelkis (med noe magnetkis) med grovere (<0.5 mm) svovelkis-bånd. Der svovelkisen er grovere, og eu- til subhedral, er det også mer gangmineraler. I den grålige tette svovelkisen er det tynne lysegule bånd av yngre svovelkis. Mot SV, på andre siden av Kleivåa, er det fra elva og 15 m mot VSV utbrudt noe i skrenten, nå gjenrast (30 m3 tipp), i samme vasskishorisont.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Horneman, C.H.S. , 1918

	Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0049.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained massive pyrite ore ("vasskis"). Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Furuhaugen

(Objekt Id: 408 17,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Stjørdal (5035)

Kart 1:50000:

Stjørdal (1621-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

605049 m.

Nord:

7030522 m.

Lengdegrad:

11.1021330

Breddegrad:

63.3878150

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Quartzitic rock	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Furuhaugen: 40 m nord for veien og 10 m øst for hytte er ei større (10 x 10 m) gjengrodd og vannfylt grop. Synken er iflg. Horneman (1918) 5 m dyp. Det er kun blottet litt grønnskifer. Fra den overgrodde tippen (200 m3) ses finkornet, massiv svovelkis-mineralisering (noe magnetkis?)(prøve 02) som sitter i en hvit kvartsittisk bergart (sannsynligvis sur tuff), ofte i komplekse (foldete?) bånd. Det er vanlig med ei kontaktsone med noe grovere og gulere svovelkis samt gangmineraler (endel amfibol og kloritt) mellom kvartsitten og den finkornete grå svovelkisen. Det er både massiv, semimassiv og disseminasjons-mineralisering i tippen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Horneman, C.H.S. , 1918

	Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0049.02	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained, massive pyrite mineralisation. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5035 - 017 Kleivan

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NT0049.01	Fastfjell	191	944	22	8	49	-.3	17.0
NT0049.02	Tipprøve	140	781	17	10	39	-.3	106.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NT0049.01	10.0	5.0	-1.0	296	.8	7	-1.00	4	2
NT0049.02	5.0	3.0	1.0	252	.8	7	-1.00	4	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NT0049.01	32.99	67	19	610	28.03	6.00	-5.00	-2	10.0
NT0049.02	36.00	18	7	300	27.96	6.00	-5.00	-2	9.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
NT0049.01	6.00	-3
NT0049.02	6.00	-3

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse