(Sist oppdatert: 22.03.2013)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 1149 - 012 Rødkleiv | |||||
| (Objekt Id: 4971) (Sist oppdatert: 22.03.2013) |
|||||
| Tilhører provinsen: Vigsnes |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 285799 m. | Nord: | 6585070 m. |
| Lengdegrad: | 5.2321080 | Breddegrad: | 59.3498360 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 2646 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 0,78 % | 12.06.2007 | |
| S | 22,1 % | 12.06.2007 | |
| Zn | 1,71 % | 12.06.2007 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1866 - 1866 | Røsking | ||
| 1872 - 1872 | Røsking | Selskap/Institusjon:Sakfører Johansen | |
| 1899 - 1909 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| 1910 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| Eier: Chr. Michelsen & Co | |||
| 1924 - 1971 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Vigsnes Kobberverk | |
| Gruva ble i 1953 overtatt av Ferdinand Egeberg & Co, og fra 1960 ble Lysaker kjemiske Fabrikk og Norddeutsche Affinerie nye medeiere. | |||
| 1972 - 1976 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger | |
| Selskapet drev prospektering i og omkring gruva. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Sigar | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | 36 | ||
| Feltstupning: | 45 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Karmøyofiolittkomplekset |
| Gruppe: | Visnes | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Klorittskifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Grønnstein | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Kvarts-serisitt skifer | Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gruva ligger på vestsida av Karmøy, ca. 650 m østsørøst for Gamle Vigsnes gruve. Gruveanlegget ligger rett vest for Visnesvatnet, og de fleste bygningene eksisterer fortsatt. Det benyttes i dag som oppsamlingsplass for gamle biler. Tipper med malm finnes ikke. En større nord-sør orientert forkastning går under vannet og deler forekomsten i to, Vestkisen og Østkisen. Forekomsten ble første gang mutet i 1866 av et konsortium fra Stavanger, men ble raskt oppgitt. I 1872 ble den mutet av sakfører Johansen fra Stavanger og mindre arbeider ble gjennomført uten at drivverdig malm ble påvist. A/S Vigsnes Kobberverk ble dannet i 1899 og ny forsøksdrift i Rødklev kom i gang. Synken ble forlenget til 25 m's dyp og 5 m mektig malm ble påvist i et tverrslag ut fra denne. Videre oppfaringsarbeider fortsatte i de følgende årene, men regulær drift kom først i gang etter at firmaet Chr. Michelsen & Co overtok gruva i 1909. Etter driftstans i årene 1920-24, ble Østkisen påvist i 1930 og gruvas beste driftsperiode fram mot 1945 ble innledet. Flotasjon av malmen kom i gang i 1938. I 1953 ble gruva overtatt av firmaet Ferdinand Egeberg & Co og samtidig ble tidligere avgang fra gamle Vigsnes gruve utnyttet og omfattende propekteringsarbeid påbegynt. Nye medeiere ble Lysaker kemiske Fabrikk og Norddeutschee Affinerie fra 1960. Gruva var i drift fram til konkursen i 1972. Etter dette gjennomførte A/S Sydvaranger videre undersøkelsesarbeider i og omkring gruvene fram til 1976, men drift er senere ikke gjenopptatt. Driften kom først i gang på Vestkisen som var en linjal- til sigarformet kropp som ble fulgt fra dagen og ned til ca. 400 m's dyp. Malmaksen stupte i øvre del ca. 45° med retning 36°, og ble fra nivå 250 noe steilere med stupning ca. 60° langs 345°. Malmens gjennomsnittelig mektighet var 1-2 m, lokalt opptil 15 m. Østkisen ble påvist øst for forkastningen under Visnesvatnet på nivå 210 og består av to malmkropper med innbyrdes avstand ca. 25 m. Deres form og utstrekning var mer uregelmessig enn Vestkisens. Hengmalmen besto av en pilspissforma plate som var 200 m lang med lengste akse orientert 310°/22°. Dens største bredde var 70 m og mektighet opptil 5 m. Liggmalmen hadde mer uregelmessig plateform med lengde langs malmaksen (315°/70°) på 200 m og største bredde 170 m. Malmen som ble avbygd i Hinderaker gruve er antatt å representere den østlige forlengelsen av Østkisen. Malmen ligger i den såkalte Vigsnesskifer (Geis 1957) som er en 50-60 m bred sone som i hovedsak består av klorittrik grønnskifer: Grønnskiferen representer omdannete ganger, lava og i mindre grad gabbro dannet langs en større skjærsone innenfor øvre deler av gangkomplekset i Karmøy ofiolittkompleks. Skjærsonen er antatt å være senere enn dannelsen av sulfidmalmen (Scott 1992). Vertsbergarter til malmen er i hovedsak basaltiske ganger og i mindre grad putelava. Den lokale stratigrafien likner forholdene ved Vigsnesmalmen og er fra ligg mot heng (Gvein 1977): grønnstein ¿ kvartskeratofyr ¿ klorittskifer ¿ kvarts-serisittskifer ¿ malm ¿ klorittskifer ¿ grønnstein. Kvartsserisitt skifer med disseminasjon av pyritt dominerer også mellom hengmalmen og liggmalmen i Østkisen. Malmen besto i hovedsak av massiv pyritt med sinkrikere bånd. Innholdet av kobberkis varierte sterkt, men var i hovedsak anriket i malmens hengside eller som årer i hengen. Metallinnholdet i råmalmen varierte, og oppgitte gjennomsnittsverdier for perioden 1960-1969 er 0,78 % Cu og 1,71 % Zn (Gvein 1977). |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Geis, H.P. , 1957 |
| Vorkommen von Pyrit und Kupferkies auf Karmøy/Norwegen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3116 A;100 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten beskriver undersøkelser av alle malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5000 og det fremgår at malmforekomstene ligger i grønne bergarter i grønskifre, puteaktige amfibolitter og plagioklas-hornblende-gneis. Likeledes ble alle gruver og skjerp prøvetatt og kartlagt og alle lot seg plassere i bestemte malmsoner med bakgrunn i mineralsammensetningen. Den eneste sonen med økonomisk interessante malmmengder er Vigsnesmalmsonen med gamle Vigsnes- Rødklev gruver som begge er utdrevet. Typisk mineralføring er svovelkis med sinkblende og kobberkis. Syv andre mineraliserte soner er registrert som alle er fattigere og fører delvis magnetkis og magnetitt. På bakgrunn av undersøkelsene blir det gitt synspunkter på malmdannelsen og det konkluderes med at det ikke er funnet drivverdige malmengder. Tilslutt blir det gitt en beskrivelse av utførte kjerneboringer. |
| Geis, Hans-Peter , 1965 |
| 100 jahre Vigsnes Kobberverk. |
| ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi; No.8-9;194-202 sider |
| Abstrakt: | |
| The Vigsnes Copper Mine, which is situated on the island of Karmøy, on the western coast of Norway, is celebrating its 100th anniversary this year. The author gives an account of the geology of the district and the history of the mine. |
| Sturt, B. A.; Thon, A.; Furnes, H. , 1980 |
| The geology and preliminary geochemistry of the Karmøy ophiolite, S.W. Norway. |
| ;Cyprus Geological Survey Department;ARTIKKEL;Ophiolites; Proceedings International Ophiolite Symposium, Cyprus; 1979.;538-554 sider |
| Abstrakt: | |
| (Forkortet) The Karmøy Ophiolite of SW. Norway contains a >6 km thick sequence through pre-Middle Ordovician oceanic crust. The lowest part of the pseudostratigraphy contains both highly deformed and cumulate ultramafics, cut by gabbros. From the basal zone upwards, a complex sequence of mainly cumulate gabbros (2-3 km thick), cut by tholeiitic metabasalt dykes and more rarely microgabbro, ultramafite and trondhjemite, occurs. The dyke density increases upwards until a true sheeted dyke complex (1.5 km thick) is encountered. The dykes fed a thick (>1 km) sequence of non-vesicular and variolitic pillow lavas and pillow breccias. These tholeiitc basalts, i.e. dykes and extrusives, comprise the Visnes Group. A small nickel deposit is associated with the upper part of the plutonic zone, and several copper deposits occur near the boundary between the sheeted dykes and pillow lavas. |
| Pedersen, Rolf-Birger Svarstad , 1982 |
| The Karmøy Ophiolite plutonic suite. |
| ;UiB Geologisk inst. Avd. A;AVHANDLING |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Gvein, Ø. 1977: Rapport vedrørende A/S Sydvaranger avd. Vigsnes kobbergruver, Rogaland. BV 1384. |
| Scott, J.L. 1992: Mineralization in the Karmøy ophiolite, Southwest Norway. M.Sci. Thesis, Memorial University of Newfoundland, 221 pp. |
| Osland, E. et al. 1986: Gruve-driften på Vigsnes 100 år/Perioden 1965-1972/Perioden 1972-1982. Kobberverkets venner, 76 s. |
Navn på lokalitet: Hinderaker |
| (Objekt Id: 12781 12,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 286199 m. | Nord: | 6584979 m. |
| Lengdegrad: | 5.2392160 | Breddegrad: | 59.3492320 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Hinderaker gruve ligger ca. 400 m øst for sjakta som følger Vestkisen i Rødklev gruve. Det er antatt at malmen i Hinderaker representerer den østlige forlengelsen av Østkisen i Rødklev. Gruva ble drevet i forbindelse med driften i Rødklev og var forbundet med denne med stigort opp fra nivå 150. Der ble den drevet i såkalt liggfjell; kvarts-serisittskifer med pyritt i bånd og disseminert i en lengde av 40 m. Gruva er 70 m dyp fra dagen og malmen består av en blyantformet kropp med steiltstående malmakse. Malmen er karakterisert som fattig (Geis 1957) I dag sees to betongplatter med areal 20-25 m2 som ligger omgitt av en utjevnet tipp på ca. 1200 m3. I tillegg er noe av denne massen brukt på mindre veier og stier østover mot andre gruver og skjerp i området. Vest for plattene finnes blotninger med grågrønn, kalkførende, finkornet grønnstein med linseforma, utvitra hulrom (foliasjon 292°/70°). Denne er rustfarga og pyrittdisseminert nord for plattene. I sørøst er bergarten mer klorittrik og ligger over gråhvit, felsisk bergart med foliasjon 296°/65°, som trolig representerer "liggfjell". Det er ikke enkelt å finne kobber- og eller sink-rikere malmstuffer på tippen. Den mest vanlige mineraliseringstypen er semi-massiv pyritt+kobberkis i finkornet kvartsmatriks (prøve .01). I tillegg opptrer finkornet pyritt, sinkblende og mindre mengder kobberkis i årer eller smale bånd (.02) og dels som massiv, finkornet kobberkis-pyritt malm (.03) i felsisk keratofyrliknende bergart. Sterk pyrittdisseminasjon i klorittskifer er også vanlig (.04). |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0098.01 | Tipprøve |
|
||||
| RO0098.02 | Tipprøve |
|
||||
| RO0098.03 | Tipprøve |
|
||||
| RO0098.04 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Einars synk |
| (Objekt Id: 12782 12,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Rogaland | Kommune: | Karmøy (1149) |
| Kart 1:50000: | Haugesund (1113-1) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 285999 m. | Nord: | 6584999 m. |
| Lengdegrad: | 5.2356870 | Breddegrad: | 59.3493100 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Forekomsten består av en overgrodd, vannfylt synk på 2,5 x 3 m omgitt av en tipp på ca. 70 m3 rett på østsida av Visnesvatnet, mellom Rødklev og Hinderaker gruve. Det er ingen blotinger i eller direkte omkring synken, men 8 m lengre sørvest finnes relativt massiv grønnstein med foliasjon 292°/70°. På tippen dominerer moderat til svak disseminasjon av pyritt i grågrønn kvartsrik bergart med klorittlaminer (prøve .05). Det er ikke kjent når undersøkelsene foregikk, men de kan ha vært i forbindelse med den tidligste oppstart av Rødklev gruve. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RO0098.05 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1149 - 012 Rødkleiv |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| RO0098.01 | Tipprøve | 2831 | 207 | 73 | 9 | 4 | 6.0 | 110.0 |
| RO0098.02 | Tipprøve | 5772 | 13742 | 289 | 194 | 9 | 11.8 | 284.0 |
| RO0098.03 | Tipprøve | 51662 | 2367 | 100 | 178 | 2 | 22.3 | 369.0 |
| RO0098.04 | Tipprøve | 4151 | 873 | 6 | 47 | 1 | 4.1 | 68.0 |
| RO0098.05 | Tipprøve | 71 | 123 | 4 | 3 | 14 | -.3 | 13.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
| RO0098.01 | 4.0 | -2.0 | 139 | -.2 | 12 | 11.00 | 3 | 7 | 28.87 |
| RO0098.02 | -2.0 | -2.0 | 149 | 29.2 | 2 | -1.00 | -3 | 20 | 23.33 |
| RO0098.03 | 2.0 | -2.0 | 86 | 6.1 | 10 | 10.00 | 3 | 19 | 36.98 |
| RO0098.04 | -2.0 | -2.0 | 19 | 2.2 | 15 | 26.00 | -3 | -3 | 15.06 |
| RO0098.05 | -2.0 | -2.0 | -2 | -.2 | 7 | 16.00 | -3 | -3 | 1.68 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
| RO0098.01 | 2 | -1 | 123 | 29.50 | -2.00 | -8.00 | 4 | 1.0 | 2.00 |
| RO0098.02 | 10 | -1 | 113 | 21.79 | -2.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 1.00 |
| RO0098.03 | -1 | -1 | 35 | 34.02 | -2.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 2.00 |
| RO0098.04 | 40 | -1 | 913 | 17.16 | 2.00 | -8.00 | -2 | 1.0 | 2.00 |
| RO0098.05 | 2 | -1 | 620 | 5.08 | -2.00 | -8.00 | 2 | 2.0 | 1.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | ||||||||
| RO0098.01 | -3 | ||||||||
| RO0098.02 | 5 | ||||||||
| RO0098.03 | 6 | ||||||||
| RO0098.04 | -3 | ||||||||
| RO0098.05 | -3 |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |