English version
MALMDATABASEN
Registrering 4204 - 005 KVIVIKA
(Objekt Id: 5038)
(Sist oppdatert: 11.11.2021)

Lokalisering
Fylke: Agder Kommune: Kristiansand (4204)
Kart 1:50000: Kristiansand (1511-3) Kart 1:250000: Arendal
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 442967 m. Nord: 6453742 m.
Lengdegrad: 8.0291240 Breddegrad: 58.2211470
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Mangan
Element(er): Fe Mn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1907 - 1907 Befaring Selskap/Institusjon:Bergmester Puntervold, Vestlandske distr

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Henriksen, G.; Puntervold, G. , 1907
Manganforekomster i Tveit og Vennesland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 321;4 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 20102, 20103, 20104, 20105, 20106. Manganforekomstene sies å være knyttet til bergarter med løs konsistens som ligger i daler mellom granittknoller. Disse sies å bestå av Konglomerat(?), pegamitt og glimmerskifer. Malmen er pyrolusitt som opptrer som klumper og knoller. Driften av forekomstene er vanskelig fordi sonene er sterkt vannførende. Flere forekomster nevnes, men mest betydelig er trolig forekomstene ved Kvivigen. Her er det drevet en stoll på 137 m og malmgangen er 0,5 - 1 m bred. Det er også manganforekomster som er bare knyttet til løsmassene.

, 1917
Manganforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 330;2 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 20105, 20107. Rapporten er av befaringsprotokollen for Vestenfjeldske distrikt, og beskriver Kjevik og Kostøl manganforekomster. Kjevikforekomsten ligger i en granitt der det er 5-15 ca. bred striper av pyrolysitt. Det er skjerpet litt i den. Kostøl ble oppdaget p.g.a. klumper av pyrolusitt i løsmassen i et bekkeleie. Man fant så en gang av pyrolusitt (0,5 - 1,0 m mektig) i glimmerskifer. Ved en rask forsøksdrift ble det skjerpet ca. 20 tonn malm. Forekomsten ansees som lovende.

Bugge, C. , 1920
Manganforekomstene i Tveit og Vennesla.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 81;5 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 20103, 20107 Rapporten beskriver kort en rekke manganforekomster i Tveit, og en i Vennesla. Viktigst i Tveit er Kvivigdalen. Her er det drevet en stoll på 137m. Malmen har mektighet 0,5-1 m ligger i skifer og granitt. Pyrolysitt opptrer i Kalkspatholdig gangmasse. Ved Kjevik og Kostølheia opptrer pyrolusitt i ganger i granitt. Ved Kuklev sies manganet å opptre sammen med barytt (tungspat). Også i Vennesla er det drevet ut gruveganger i betydelig lengde, og det er tatt ut 40 - 50 tonn malm. Malmen har mektighet på 0,5 - 1 m og ligger i granitt. Den synes også her å bestå av pyrolusitt.

Gaertner, V. , 1940
Bericht uber die manganvorkommen ostwarts Kristiansand.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1081;1 sider
Abstrakt:
Lok.Nr. 20102, 20106, 20107. Rapporten omhandler Kvivigdal, Kjevik og Ravnevandforekomster. Alle opptrer langs forkastningssoner i granitt og består av pyrolusitt, wad og mangamitt. I Kvivigdalen har det vært forsøksdrift i 1917-19. Kjevik har 1,10 m bred gang som lar seg følge 40 m. Ravnevand har bare en fingerbred gang. Alle forekomstene antas å være uintressante. De avtar trolig mot dypet. Tungspat (barytt) opptrer delvis sammen med mangan.


Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse