English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5035 - 019 Hoås
	(Objekt Id: 51) (Sist oppdatert: 22.12.1998)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1897 - 1897	Prøvedrift
	1904 - 1904	Geofysikk
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	280 / 65	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Greenschist	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Graphite schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :280 / 65	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Mineraliseringen har utgående i Kleivåa rett sør for Hoåsaunet, ca. 350 m SV for Hoåsaunet-forekomsten (NT0054). Med 20 m øst-vestlig avstand ligger på hver side av Kleivåa, Larsengruben og Kobberåsskjerpet. Her ble arbeidet litt i 1897, og 70 - 80 tonn malm ble sendt til Sverige. Chr. A. Munster foretok geofysiske målinger i 1904. Larsengruben: 5 m nord for Kleivåa og 20 m rett vest for Kobberåsskjerpet er ei 5 x 3 m vannfylt, gjengrodd grop, samt at det er gravd endel inn i skråningen mot nord. Det er blottet litt (knapt 0.5 m) av en vasskishorisont bestående av finkornet massiv svovelkis med enkelte tynne bånd av litt grovere svovelkis (prøve 02). I dens heng er det ei 10 m lang gjengrodd grøft mot vest, hvori det ett sted er blottet grafittskifer som er gjennomvevd av 1-2-mm-tynne svovelkisårer av forskjellig retning (01). I dennes heng er ett sted blottet grønnskifer. Vasskisens mektighet er iflg. Horneman (1918) ca. 1.7 m. I Kleivåa mellom de to skjerpene stikker det opp en 0.5 m mektig massiv-svovelkis-horisont med grafitt. I dens hengkontakt er blottet få cm av svartskifer med svovelkisbånd. Øvrig sidebergart er ikke blottet. Denne vasskisen har retning 280°/65°, og synes å ligge omlag 5 m strukturelt over vasskisen i de to skjerpene.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Munster, C.A. , 1904

	Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330.

Horneman, C.H.S. , 1918

	Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0052.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Graphite schist with pyrite veinlets. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0052.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken Kommentar: Fine grained massive pyrite. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Kobberåsskjerpet

(Objekt Id: 410 19,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Stjørdal (5035)

Kart 1:50000:

Stjørdal (1621-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

606959 m.

Nord:

7031242 m.

Lengdegrad:

11.1408030

Breddegrad:

63.3937040

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1897 - 1897	Prøvedrift
	1904 - 1904	Geofysikk
	1996 - 1996	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Kobberåsskjerpet: 5 m sør for Kleivåa er ei 4 x 4 m og 2 m dyp, helt gjengrodd grop. Tipp sees ikke, muligens helt overgrodd. Iflg. Horneman (1918) er vasskishorisonten her ca. 2.5 m mektig.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Horneman, C.H.S. , 1918

	Rapport over kisforekomstene i Leksdalen, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 23;6 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hjosvollen 32 6082 70293, 30330 Ytterås 32 6080 70325. I Leksdal opptrer et stort antall nærliggende kisforekomster. Forekomstene er alle små. De største har en utstrekning i felt av ca. 50-60 m, og en mektighet av 1.5-2 m. Malmen er dårlig. Den er tett og hard og meget forurenset med gråberg, magne- titt og magnetkis. Malmen er tilnærmet kobberfri. Svovelinnholdet er høyst 35%. Malmen lar seg ikke anrike ved oppredning. Kun en liten del av den utbrudte malm kan ved skeiding komme opp til høyst 40% S. Gruvedriften har foregått som rovdrift med store åpne dagstrosser. Malmens utholdenhet mot dypet er ikke undersøkt. På grunn av terrengforholdene kan stolldrift ikke anvendes. Da forekomstene delvis ligger i myrterreng og delvis i dalbunnen ved elvebredden, vil vanntilsiget bli meget sjenerende. De hittil funne forekomster i Leksdalen er ikke drivverdige. Forekomstnr. forts.: 30330.

Munster, C.A. , 1904

	Rapport over Hoset og Hoaasaune (Leksdalen), Stjørdal, Nord- Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 442;3 sider

Abstrakt:

Forekomster: 30326 Hosjevollen 32 6082 70293, 30330 Ytteris 32 6080 70325. Rapporten starter med en generell beskrivelse av den type kisforekomster som man har i Leksdalen (vasskis). Kisdraget i Leksdalen utmerker seg ved mye, men uren kis. Mektigheten på kisen innen området er i området 2-5 m. Kisforekomstene her har kanskje av alle norske forekomster den største ut- strekning i felt. På grunnlag av disse opplysninger ble Hoaasen og Hoaas- aune kisforekomster undersøkt. Hoaasaune: Kort linse. I gjennomsnitt 50 m lang og 2 m bred. Linsen har ingen fortsettelse i strøkretningen. Hoset: Kort linse på 50 m lengde. Mektigheten er i gjennomsnitt 3 m. Undersøkelsene gav stort sett et skuffende resultat. Forekomstnr. forts.: 30330.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5035 - 019 Hoås

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NT0052.01	Fastfjell	38	88	11	3	10	-.3	19.0
NT0052.02	Fastfjell	244	574	42	8	76	.4	10.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NT0052.01	10.0	3.0	-1.0	224	-.2	9	8.00	7	2
NT0052.02	3.0	8.0	1.0	28	.9	6	12.00	4	5

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NT0052.01	34.85	10	3	187	15.51	2.00	-5.00	-2	1.0
NT0052.02	27.34	24	7	653	40.99	8.00	-5.00	-2	6.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
NT0052.01	-1.00	-3
NT0052.02	6.00	-3

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse