English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 4207 - 002 SANDSMORK
	(Objekt Id: 5103) (Sist oppdatert: 26.03.2021)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1917 - 1919	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Sira Gruber

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Molybdenglans-mineraliseringene i Sirafeltet, mellom Sirdalsvann og Lundevann, opptrer i kvartsganger og impregnerte aplittganger. Bergarten ellers er granitt med overganger til migmatitt, øyegneis og amfibolittbånd. Til Sirafeltet hører registreringene Sandsmark, Konstali, Bringedal, Rannestad og Einarrvann. (Bugge, 1963) Øvre Sandsmark gruve ligger ved Øvre (Indre) Sandsmark gård, ca 1 km nord for Konstali gruve. Den er undersøkt med skjæringer og små stoller. Litt molybdenglans er avsatt som belegg på slepper og i smale kvartsganger, og noe som impregnasjon i vertsbergarten. Den største mektigheten oppgis til 1,4m. Et vaskeri ble bygget ved Øvre Sandsmark gruve i 1917-1918, og det ble bygget en 1440m lang taubane fra Konstali til vaskeriet, et Elmore vaskeri for behandling av 40 tonn pr dag. 596 tonn råmalm ga 1350 kg konsentrat á 68%MoS2. Driften ble innstilt i 1919. (Bugge, 1963) A/S Sira Gruber drev Indre Sandsmork og Konnstali i årene 1917-1919 og hadde flotasjonsverk ved Indre Sandsmork. I 1934 ble driften forsøkt gjenopptatt, men stoppet da det ikke kunne oppnås et tilfredsstillende resultat. A/S Folldal Verk utførte prospektering fra 1970-tallet. Pedersen (1975) beskriver den molybdenglansførende gneishorisonten som 4-6 m mektig linse i en øyegneis. Pedersen (1975) sier også at mineraliseringene i området antas å være uten økonomisk interesse, noe Gvein, Mørk & Sverdrup (1979) også viser til i sin regionale gjennomgang.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bugge, Arne , 1963

	Norges molybdenforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.217;1-134 sider

Abstrakt:

The ore fields and individual deposits which are mentioned in the text are shown on the map, figure 2. For those areas where the deposits lie so close together that they cannot be shown separately on this map, detail maps have been drawn on larger scales. In the descriptions there will also be found special maps covering the most important molybdenum areas. An index of the deposits which are mentioned is arranged both alphabetically and according to the numbers on the map. The majority, including the most important, of the ore deposits in Southern Norway lie within a marked zone, which is shown on the map, figure 3. At varying periods of time different metals have characterised the long zone of ore deposits: titanium in the southwest, then molybdenum in the area from Gursli to Knaben, copper and molybdenum in Telemark, silver, zinc and lead from Kongsberg eastwards, and further to the east, molybdenum again. From the map, figure 4, it can be seen that the most important groups of deposits are situated to both sides of the granite-gneiss area of the mountanious region of Southern Norway and that they lie in migmatised gneisses along the southwest side and in the schists and quartzites of the Telemark supracrustal suite along the northeast side.

Olsen, A. K. , 1916

	Rapport over molybdenforekomstene ves Sandsmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3292;3 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver tre skjerp av molybdenglans ved Sandsmark. Det sies at malmen ligger i kvartslinser i gneis, men det er like mye de geografiske forholdene ved skjerpene som beskrives. Det foreslås kartlegging for å finne ut om det er sammenheng mellom forekomstene.

Schetelig, J. , 1917

	Rapport over Sandsmark molybdenforekomster ved Sirdalsvann.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3291;5 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver kort de geologiske forhold ved Øvre Sandsmark og Konstali molybdenforekomster. Molybden forekomster i kvartsganger som ligger langs foliasjonen i gneis. De sies ingen ting om hvor mektig malmsonen er, men i et resyme sies det at forekomstene bør undersøkes nærmere.

	Sira grube. Sandsmark, Konstali, profil 1:600

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1225

	Sira grube. Sandsmark, plan og profil 1:300

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1223

	Sira grube. Sandsmark, plan og profil 1:300

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1224

	Sira grube. Sandsmark, profil 1:1 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1222

	Bringedal grube. Kartskisse over strekningen Ø.Sandsmark - Tronvik 1:25 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 35

	Sira grube. Profil Tronvik-Bringedal-Konstali-Sandsmark 1:25 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1221

	Sira grube. Geologiske profilskisser

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1219

Bugge, C.; Riiber, Carl C.; Smith, H. H. , 1919

	Sira Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 752;3 sider

Abstrakt:

Lok. Nr. 20162, 20163. Rapporten gir en god punktvis oversikt over Sandsmark og Konstali molybdenforekomster. Det var drift ved forekomstene i årene 1917 - 18. Molybdenglansen forekommer i gneiser som er tolket som sedimenter og ligger i soner ikke i granitt. De malmførende soner har mektigheter på 1-3 m. Det er anslått at det fins ca. 30 000 t råmalm med gahalt på 0,15 - 0,25 % MoS2. Det er også gjort en god del kostnadsberegninger.

Bugge, C.; Riiber, Carl C.; Smith, H. H. , 1919

	Sira Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2370;5 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er en nesten korrekt avskrift av bergarkivets rapport 752. I tillegg er det også en skisse av forekomsten. Den var i drift i årene 1917-18. Malmen forekommer i gneiser som er tolket som sedimentsoner inne i en granitt. De malmførende sonene har mektigheter på 1 - 3 m. Gehalten på malmen som ble drevet ut var 0,17 % MoS2.

Bugge, C. , 1936

	Die molybdenvorkommen von Sira

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 63;12 sider

Abstrakt:

Lok. Nr. 20162, 20163, 20165 Rapporten gir nokså grundige beskrivelser av de tre molybden-forekomstene Sandmark, Konstali og Bringedal. Det blir gitt både generelle beskrivelser og beskrivelser av enkeltforekomstene. Malmen ligger i en gneisaktig sone i granitt. Området er gjennomsatt av sprekker, og malmsonen følger disse. Ved siden av molybdenglans opptrer litt svovelkis, kopperkis og magnetkis, og som gangmineraler kvarts, epidot, granat og flusspat. Mektigheten på de malmførende sonene er fra 1 til 20 m, vanligst 3-4 m. Det er flere skisser i stor målestokk som viser de forskjellige forekomstene. Det opplyses at gehalten for den utdrevne malm var 0,17 %.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Vokes, F. M. (1961) Befaring av molybdenglansforekomster i Konstadli-Bringedal feltet, Bakke og Lund Herred, Vest-Agder. BV 3788. Bergvesenet Rapportarkivet.

Pedersen, John Lydrik (1975) En geologisk kortlægning og malmgeologisk undersøgelse af Molybdenfelterne Gursli og Sira, Rogaland/Vestagder SV-Norge. Speciale ved Institut for Almen Geologi, Københavns Universitet. Maj 1975. BV1051. Bergvesenet Rapportarkivet.

Gvein, Øyvind, Mørk, Kristen & Sverdrup, Thor L. (1979) The molybdenite-province of south western Norway. A Compilation of available data and proposals for further exploration-work. BV1006 Bergvesenet Rapportarkivet.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse