|
H. P. Geis (1967):
Grubene ligger på nordvestsiden av Røyvann, ca. 1.5 km nordøst for det gamle Ekelands Jernverk i Eikeland i Gjerstad. Denne største strossen ble i 1936, på vegne av Spigerverket under ledelse av oberstløytnant Smith, lenset. Da strossen ble ansett for å være farlig, ble arbeidet imidlertid ikke fullført. Det ble senere satt opp et borprogram av oberstløytnant Smith og dr. C. W. Carstens i fellesskap som imidlertid ikke ble gjennomført. I NGUs bergarkiv finnes det som rapport nr. 2684 et utdrag av ingeniør Stadheims dagbok fra 1936. Dette gir et meget godt bilde av forekomsten, og jeg vil i det følgende holde meg til denne beskrivelsen. Stadheim har tatt en del prøver hvis analyseresultater imidlertid ikke finnes i denne rapporten.
Strossen som ligger lengst i sydvest, kalte Stadheim for nr.1. Den er 16 m lang og malmens bredde er 2.6 m. Så følger 10 m overdekket terreng hvorpå strosse nr. 2 begynner. Dens lengde er 15 m og bredde er 2 m. Etter 13 m overdekning følger strosse nr. 3. Den er 30 m lang, de første 10 m har den ca. 2.8 m bredde, og deretter avtar mektigheten ned til 1 m i nordøstenden. 20 m videre følger strosse nr. 4, hvilken er 12 m lang og 2.5 m bred. Etter ytterligere 20 m følger strosse nr. 5. Dette er den største strosse. Bredden i sydvestenden er 3.3 m og i den annen ende ca. 2 m. Lengden er knapt 50 m. Strossebredden er størst på midten, ca. 3.5 m. 12 m videre begynner strosse nr. 6. Bredden i dens sydvestende er 2 m, den avtar mot nordøst. Den er ved 22 m bare 0.8 m bred og denne bredden holder seg konstant frem til 30 m. Av denne bredden på 80 cm er bare halvparten rikere malm, resten impregnasjon. Først etter 150 m følger strosse nr. 7. Mellom de to strossene er det ganske godt blottet, og man kan se at det her er bare ganske tynne stjert-om-stjert liggende malmlinser med mektigheter fra noen cm til 10 cm. Strosse nr. 7 er 1.5 m bred og 12 m lang. Bare 40 cm av strossebredden var noe rikere malm, resten impregnasjon. En skjæring og stoll (nr. 8) følger etter ytterligere 40 m. Malmen har her svingt litt i øst-vest retning. Malmens mektighet i stolltaket er 1.20 m. Stollen er 10 m lang. Det ble foretatt magnetiske målinger mellom de gamle arbeider, og det viste seg at det bare var svake magnetiske anomalier mellom de forskjellige strosser. Dette tyder på at i beste fall er det sammenheng mellom strossene i form av impregnasjon.
Svartgruben ligger 60 m fra den sistnevnte stoll, men den ligger ikke i samme strøkretning. Det er drevet en skjæring fra øst mot vest ca. 10 m bred og 10 m lang. I forlengelsen mot øst er det drevet ned en liten strosse som er 25 m lang og 10 m bred. I dens fortsettelse mot øst er det en liten strosse som er ca. 10 m lang og 5 m bred. Videre nordøstover finnes det ingen gamle arbeider, og magnetometermålingen ga ingen anomalier i denne retning heller.
Forekomsten ble av Carstens og Smith i sin tid ansett for å være den storste i området Arendal-Kragerø. Carstens sier at gangsonen er fulgt ca. 1000 m lengde, men at lengden av den egentlige malmgang neppe er mer enn ca. 250 m. Som gjennomsnittsmektighet regnet han med 1.50 til 2.50 m, som altså ville tilsi at malmareal på ca. 500 m2. Det dreier seg altså her om en forekomst av sterkt begrenset utstrekning. Det skal til slutt tilfoyes at det opptrer noen drag av ganske ren kvartsitt parallelt med malmsonen. Disse kvartsittdragene vil Rothé avgi nærmere beretning om.
Følgende prøver ble tatt og undersøkt:
St<jern, strosse 1 :
43.54% slig - 200 mesh (påsetning 1:2.30)
Slig : 66.87% Fe, 5.37% TiO2, 0.83 % V.
R&malm : 14.8% TiO 2
Ståltjern, strosse 6 :
36.93% slig - 200 mesh (påsetning 1:2.71)
slig : 67.79% Fe, 4.59% TiO2) 0.81% V.
Råmalm: 14.9% TiO2
Svartgruben :
56.68 % slig - 200 mesh (påsetning 1:1.79)
Slig: 65.19% Fe, 6.69% TiO2, 0.81% V.
Råmalm : 16.3% TiO2
Forekomsten falt i det fri i 1966 og ble så anmeldt av oss.
Konklusjon
Forekomstens størrelse og TiO2-gehalten i sligen gjør at den f. t. ikke lar seg drive. Men da dette er en av de største og rikeste vanadiumforekomster på Sørlandet, mener jeg man bør beholde den.
|
