Faktarka for <b>Registrering 4221

					English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 4221 - 009 Gamle gruve
	(Objekt Id: 5366) (Sist oppdatert: 20.03.2024)

Lokalisering

Fylke:

Agder

Kommune:

Valle (4221)

Kart 1:50000:

Grøssæ (1513-3)

Kart 1:250000:

Sauda

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

428139 m.

Nord:

6551920 m.

Lengdegrad:

7.7455180

Breddegrad:

59.1005190

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Au U

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Mineralisering

Genese: Form:

Hovedtekstur: Min. fordeling:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk (fra Neumann 1954): I følge en opptegning fra 1780 av presten Rejerus Gjellebøl skal en kjøpmann fra Kristiansand, Peder Linde ca. 1680 ha startet gruvedrift på "meget rige sølvertser"i nærheten av Mjåvatn. Linde demmet opp vannet for å få vann opp til gården Strømme hvor han anla smelteovn, bygde flere hus og "oppgrov en stor hoben malm". Arbeidet ble imidlertid nedlagt fort, da Linde angivelig fryktet at den oppdemte sjø skulle oversvømme gruva. Nå er det ikke (ifølge Neumann) kjent noen forekomst ved Mjåvatn, men ved sørsiden av Stavsvatn. Presten fikk dette muntlig vel 100 år etterpå, så det er ikke så rart at opplysningene ikke stemmer. I 1750 besøkte oberstløytnant C. von Koss forekomsten, men fant den ikke drivverdig. Fra den gamle driften lå det igjen en del rik kobbermalm og i 1823 bygget Ole Sangesand en smelteovn like ved gruva og utvant en del kobber. I 1825 mutet professor Esmark forekomsten, men det er ikke kjent om det ble foretatt prøvedrift eller produksjon. Th. Scheerer besøkte forekomsten i 1844 og da var det drift i både Gamle gruve og Amalie Gruve, som da var eid av konsul Reinhardt i Kristiansand. I 1845 ble det dannet et nytt selskap - Setesdalens kobberværk, som i juli samme år fikk utmål på følgende skjerp og gruver i Straumsheia: Kong Oscars gruve, Amalie gruve, Gamle gruve, Kvævind gruve og Brattebrok skjerp. Verket bygde en smeltehytte på Åraksbø i Bygland, som ligger 22 km langs vintervei fra gruvene. Verket ble seinere nedlagt like etter 1850. Det berettes at man har hatt vanskeligheter med å smelte malmen. Seinere hadde Evje Nikkelverk muting på gruvene i mange år og utførte omfattende røskinger og andre undersøkelser i både Gamle gruve og Amalie gruve. Resultatet var negativt. Geologi:

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Neumann, Henrich , 1955

Kobberforekomster på Straumsheia.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.191;18-29 sider

Abstrakt:

The deposits have been known for more than 250 years, and have been worked off and on during that period of time with no great success. The total production has probably not been more than one hundred tons of copper. As shown in figs. 1 and 2 they are situated in an area consisting of supracrustal rocks which are probably an extension of the Telemark formation found to the north. The supracrustal rocks, quartzites and amphibolites, contain very numerous irregular lumps and dykes of granite and pegmatite. Pegmatites have been mined for copper in Amalie gruve and Gamle gruve. The following minerals have been found: Plagioclase, quartz, biotite, delessite, garnet, magnetite, apatite, yellow beryl, brookite, epidote, fluorite, chalcocite, bornite, malachite, chrysocolla, uraninite, kasolite, uranotil. The origin of the cyprin (green vesuvianite) from Straumsheia is uncertain, it does not belong to the paragenesis of the cupriferous pegmatites. Brookite and kasolite are new species for Norway.

Falkenberg, Otto , 1910

Strømsheien Kobberforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1829;3 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver undersøkelse av A/S Evje Nikkelerks skjerp i feltet.

Mortenson, P.; A/S Evje Nikkelværk , 1910

Kobberforekomstene på Strømsheia.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1827;3 sider

Abstrakt:

Det er gjort befaring av forekomsten. Forekomstene har vært for dårlig undersøkt og driften som er gjort bærer preg av dårlig ledelse. Rapporten er utskrift av befaringsprotokoll.

Henriksen, G. A. , 1910

Rapport fra Strømsheia.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1828;2 sider

Abstrakt:

Rapporten beskrier feltet på grunnlag av utført befaring. Arbeidene bør flyttes til området omkring Amaliefeltet.

, 1944

Strømsheia Kobberforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1826;5 sider

Abstrakt:

Forekomsten har vært kjent i mere enn 250 år. Feltet består av grunnfjellskifre og er omgitt av granitt. Skiferen gjennomskjæres av pegmatittganger retning (N-S.) Disse fører impregnasjon av tildels grovkorning kobberglans. Rapporten beskriver de forskjellige skjerp og de arbeider som gjort i feltet. Rapporten referer også tidligere befaringsrapporter.

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver undersøkelse av A/S Evje Nikkelerks skjerp i feltet.

	Abstrakt:
	Det er gjort befaring av forekomsten. Forekomstene har vært for dårlig undersøkt og driften som er gjort bærer preg av dårlig ledelse. Rapporten er utskrift av befaringsprotokoll.

	Abstrakt:
	Rapporten beskrier feltet på grunnlag av utført befaring. Arbeidene bør flyttes til området omkring Amaliefeltet.

	Abstrakt:
	Forekomsten har vært kjent i mere enn 250 år. Feltet består av grunnfjellskifre og er omgitt av granitt. Skiferen gjennomskjæres av pegmatittganger retning (N-S.) Disse fører impregnasjon av tildels grovkorning kobberglans. Rapporten beskriver de forskjellige skjerp og de arbeider som gjort i feltet. Rapporten referer også tidligere befaringsrapporter.