English version
MALMDATABASEN
Registrering 4222 - 001 LANGVATN
(Objekt Id: 5380)
(Sist oppdatert: 20.03.2024)

Lokalisering
Fylke: Agder Kommune: Bykle (4222)
Kart 1:50000: Breive (1414-3) Kart 1:250000: Sauda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 398818 m. Nord: 6614341 m.
Lengdegrad: 7.2045050 Breddegrad: 59.6548490
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Molybden
Element(er): Mo
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Meyer, S. S. , 1942
Langevand molybdengrube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1407;3 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver Langvand molybdenforekomster hvor mineraliseringen opptrer som molybdenglans og kobberkis knyttet til kvartsholdige pegmatitter. Malmsonen er avdekket med skjæringer og to synker. Muligheten for å finne regelmessig malmføring er liten og videre undersøkelsesarbeider blir ikke anbefalt.

Bugge, Arne , 1940
Langvann i Bykle.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3340;10 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en utredning om malmforekomstene ved Langvatnet i Bykle. Geologi. Alle forekomstene er knyttet til et stort granitt- og gneisgranitt-felt. Granitten som stedvis er oppfylt av større og mindre kupper av gabbro og amfibolitt, må betegnes som migmatitt. Molybdenmineraliseringen finnes i forbindelse med aplittganger og kan deles i to typer. I Aplittganger i lite skifrig, rød granitt. II Aplittganger i skifrig gneis og amfibolitt. Forekomster av første type er uregelmessige og små, og har ingen økonomisk intresse. Forekomster av type II er rikere og de kjente forekomtene er gruppert her. Det blir gitt en beskrivelse av de enkelte forekomstene: - Undalen. Molybdenglans i kvarts og pegmatitt/aplittganger: - Sirdalsvatnet. Mineralisering i kvartsganger og omliggende bergart. - Rannestad. Mineralisert sone ca 1 km. - Konstadliforekomsten. Smal, men rik malmgang. - Sandsmark. Svak malmføring, lite oppfart. - Øvre ovedal. Rik malm i kvarts og pegmatittganger. - Langvatne. Molybdenglans, kobberkis, kobberglans og magnetitt i kvarts-kalkganger.

Vogt, J.H.L.; Schetelig, J. , 1917
Ang. Langvannets molybdenglansforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3339;2 sider
Abstrakt:
Rapporten er en uttalelse i forbindelse med utvidelse av kapitalen i A/S Kobbernutens Interessentskap og behandler Langvannets molybdenforekomster. Det blir gitt en kort utredning om nye oppredningsmetoder og en vurdering av forekomstens avbyggning. Med de gode priser på molybden kan utvidelse av kapitalen anbefales.

Bryn, E. , 1915
Langevandets molybdenforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4113;2 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en beskrivelse av Langvatn molybdenforekomst og det blir innledningsvis gitt en oversikt over gruvens plassering og utstyr. Malmen opptrer i kvarts- og pegmatittlinser og består av molybdenglans og kobberkis sammen med noe kobberglans og svovelkis. Malmen er avdekket med dagbrudd og stoller. Bl.a. på grunn av den vanskelige beliggenheten blir videre undersøkelser ikke anbefalt.

Vogt, J.H.L. , 1910
Die Langevand molybdenglanzvorkommen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3338;5 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en beskrivelse av en 3-dagers undersøkelse av molybdenforekomstene ved Langvannet. Det blir gitt en geografisk beskrivelse av forekomsten, og det fremgår at den ligger over skoggrensen og avstanden til Kristiansand etter vei er ca 85 km. Malmmineraliseringen opptrer i kvartsganger og består av molybdenglans, kobberkis, bornitt og noe magnetitt. De forskjellige forekomsten blir beskrevet og malmens metallinnhold omtales. Det foreligger ikke materiale for oppstilling av driftskalkyle og som videre undersøkelse blir det foreslått drevet en stoll (jfr Ba nr. 4122)

Klockmann , 1913
Gutachten uber das molybdenvorkommen vom Langevand in Norwegen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 556;7 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en malmgeologisk beskrivelse av Langvannets molybdenforekomst.

Haughom, O. , 1913
Oversigt over driften ved Langevands molybdængrube, Bykle 1913.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3373;1 sider
Abstrakt:
Rapporten er en utskrift av befaringsprotokollen for Vestlanske distrikt og gir en oversikt over Langvannets molybdengruve. Det fremgår at det er drevet to stoller og produsert 380 kg stykkmalm med 50 % molybdenglans.

Smith, H. H. , 1919
Langvandets molybdænforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 542;2 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver en 1-dags befaring av molybdenforekomstene ved Langvatnet. Befaringen ble imidlertid umuliggjordt av snøfall.

Tidemand, W. G. , 1939
Report on Langevand molybdenite deposits.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3337;4 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en malmgeologisk beskrivelse av Langvannets molybdenforekomster. Det fremholdes at molybdenmineraliseringen er primær, muligens samtidig med gabbroene. Forekomstens uregelmessige karakter vanskeligjør driftsoverslag, men den eneste måte å nyttegjøre forekomstene er en total avbygging. Forekomstene blir betraktet lige store som for eks. Knaben gruver. Tilslutt blir det gitt et malmteknisk økonomisk overslag.

Vokes, F.M.; Sindre, A.; Eidsvig, P.; Bølviken, B. , 1975
Geological, geophysical and geochemical investigations of the molybdenum-copper deposit at Langvatn, Setesdalsheiene, south- central Norway.
;Institution of Mining and Metallurgy (IMM);ARTIKKEL;Prospecting in areas of glacial terrain; Prospecting in areas of glacial terrain (1975 : Edinburgh; No.2;32-40 sider
Abstrakt:
An account is given of geological, geochemical and geophysical investigations on a small showing of molybdenum and copper sulphides in the irregular mountain plateau country of Setesdalsheiene in south-central Norway. The area concerned lies at heights between 1000 and 1400 m above sea level in tundra-like terrain showing considerable rock exposure, except in certain depressions. The deposit is located in precambrian supracrustals at the entrance to one of these depressions - an old glacial corrie on the east side of high ground capped by a klippe of parautochthonous Caledonian rocks. Surface mapping and sampling revealed good Mo and Cu values over interesting widths along a strike length of 250 m. Geochemical and geophysical investigations were directed towards the determination of the strike extension under covered ground further into the corrie. The anomalies obtained appeared to confirm geological indications of a continuing strike in this direction up to a total length of 400-500 m, but subsequently drilling failed to intersect continuation of the mineralization in depth or along strike. The nature of the geological, geophysical and geochemical indications of the extension of the mineralization is discussed. Originally, there seemed to be a simple relationship between the geology, geophysics and geochemisty of the area, but the results of diamond drilling and of laboratory geophysical measurements on drill cores, together with a reconsideration of glacial history of the area, have led to a reinterpretation which suggests a more complicated picture than that first envisaged. The case history serves to emphasize the importance of a thorough knowledge of the Pleistocen geology of an area for a complete understanding of the nature of geochemical anomalies in glaciated terrains. it also indicates that geophysical measurements in the field should be backed up by adequate l


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse