English version
MALMDATABASEN
Registrering 4022 - 001 Bleka
(Objekt Id: 5433)
(Sist oppdatert: 04.10.2017)

Lokalisering
Fylke: Telemark Kommune: Seljord (4022)
Kart 1:50000: Hjartdal (1614-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 474920 m. Nord: 6606099 m.
Lengdegrad: 8.5558090 Breddegrad: 59.5923730
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Edelmetaller (Au, Ag, PGE) Ressursundertype: Gull
Element(er): Au Bi Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 8 tusen tonn


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Karbonatisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Mesoproterosoikum
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Telemarkovergruppen
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Lifjell Group Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
The Bleka gold mine was worked between 1870 and 1900, and again test mined in the 1930s. The work was carried out in two stopes, which is reported to have grades of 25 g/t Au, 45 g/t Ag, 0.4 % Bi and 1.5 % Cu. Total production is believed to amount to c. 200 kg gold. Gold occurs in ankerite-tourmaline-quartz veins which crosscut the Bleka amphibolite complex, which is a 1-2 km wide and more than 15 km long gabbroic sill. Other deposit related to the same complex are Gjuv, Espelid, Svervelid, Nystul and Blengsdal. The Gjuv vein was mined for its 1-5 % content of bismuthinite, but were also fairly rich in gold.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hake , 1943
Bericht uber die Befahrung der Bleka grube und anschliessende Besprechungen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 904;3 sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder en rammeavtale for overdragelse av gruverettighetene fra A/S Bleka Gruber til Sachsenerz. Rapporten omtaler spesielt planlagte undersøkelsesabeider.

Horvath; Hake , 1943
Betr. wismutvorkommen Bleka.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1071;6 sider
Abstrakt:
Rapporten har to deler: Første del beskriver resultatene av undersøkelsesarbeider og prøvetaking som er gjort for å klarlegge grunnlaget for prøvedrift. Det er i første rekke tekniske og driftsmessige forhold som behandles. Undersøkelsene ga et malmforråd på 60.000 t råmalm med 0,7 % Bi, 0,6 % Cu, 11 g/t Au, 40 g/t Ag. Rapporten konkluderer med at produksjon kan begynne forholdsvis snart. Andre rapportdel avliver derimot, med grunnlag i 37 analyserte malmprøver, forhåpningene om prøvedrift. Det konkluderes med at hverken påvist eller sannsynlig malmforråd, eller gehalter 0,038 % Bi, 0,26 % Cu, 1 g/t Au) er høye nok til å forsvare videre undersøkelser.

Lauer, J. , 1943
Bericht uber die bemusterung des gold-wismut-vorkommens von Bleka bei Svartdal.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1072;5 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet etter en befaring og behandler geologiske forhold og analyseresultater. Formålet er å vurdere forekomsten før et evt. kjøp av rettighetene. Forekomsttypen betegnes pneumatolytisk turmalinførende gullkvartsgang- typen. Geologi, mineralogi og sidesteinsomvandling beskrives. Gruvens gjenstående gangparti blir vurdert med hensyn på drivverdighet. Rapporten konkluderer med at gehalter og malmforråd er langt mindre enn tidligere antatt, og må ansees som ikke drivverdige.

Reusch, H. , 1919
Bleka Grube. Utdrag av Reusch's reisedagbok, Telemarken 1919.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1531;3 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler gruvens beliggenhet, adkomstmuligheter, bestående gruveanlegg, eierforhold og geologiske forhold. Malmgangen er 0,2 - 0,5 m mektig og 900 m lang, og inneholder kobberkis, vismutglans, gull og sølv. Utdrevet malmkvantum anslås til 500 tonn. Tre bergartsprøver er analysert på AU, Ag og Cu.

Wielgolaski, F. H. A. , 1918
Bleka guldgruber. Utdrag av R. Kostke's rapport ved F. H. A. Wielgolaski.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3643;9 sider
Abstrakt:
Rapporten er et sammendrag av en tidligere rapport etter en befaring. Den omhandler gruvens beliggenhet, adkomst, historikk, de mineraliserte gangenes mineralogi og gehalter, malmverdi, samt en fortegnelse over gruveanlegg og teknisk utstyr.

Wielgolaski, F. H. A. , 1918
Rapport over befaring av Bleka gruber, Svartdal i Telemark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 926;14 sider
Abstrakt:
Rapporten er todelt: Første del er rapport fra en befaring, mens andre del er overslag over anleggs- og driftsomkostninger. Rapporten omhandler inngående "forhold ved andre gullverk i drift", for så å sammenligne med Bleka. Malmverdien for Bleka er regnet ut. Krafttilgang, malmens behandling, transport, samt tilstandsrapport over bygninger, gruveanlegg og annet teknisk utstyr, samt en oversikt over forefinnende utstyrslager omtales også. Andre del omhandler anleggs- og driftskalkyler. Forf. konkluderer med at "det synes anbefalelsesverdig å sette gruven i drift".

Kotske, R. , 1902
Bleka gruber.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 927;74 sider
Abstrakt:
Rapporten er en utførlig beskrivelse av forekomstene, gruva og forhold omkring produksjonen. Den omtaler mineralogi og geologi, gruvegeologi med detaljert beskrivelse av gruvegangene, analyseresultater, forsøksresultater fra laboratorium og smelteverk, oversikt over driftsmetoder, samt en oversikt over driftsomkostninger.

C. H.
Bleka kobbergrube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2161;2 sider
Abstrakt:
Rapporten er et kort sammendrag over gruvens beliggenhet, eiendomsforhold, tidligere arbeider, produksjon, geologi og mineralogi. Ertsen (kobberkis, blåkobber, vismutglans, blyglans og gull) forekommer i kvartsårer av vekslende mektighet (0,2 - 0,5 m) i en diorittisk bergart. Flere av gangene er oppskjerpet, men produksjonen har vært ubetydelig.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse