English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 4022 - 005 Gullnes
	(Objekt Id: 5437) (Sist oppdatert: 13.06.2025)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1524 - 1537	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Biskop Mogens av Hamar
			Kongelig privilegium til biskop Mogens av Hamar på et "Koperberg som kalles Sunzberg i Sellegaard Præstegield" ble utstedt 14/6 1524 av Kong Frederik I av Danmark-Norge. Kong Christian III forsøkte å selge verket i 1537, men ombestemte seg senere.
	1537 - 1558	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Christian III
			Danskekongen besluttet at driften skule foregå for Statens regning
	1606 - 1619	Regulær drift	Selskap/Institusjon:?
			Kongsgruben raste i 1619, litt usikkert om driften stanset da eller noe seinere
	1634 - 1639	Regulær drift	Selskap/Institusjon:?
	1691 - 1707	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Skiens-kjøpmann
	1759 - 1763	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Adam Ziener, Bergmester Kongsberg
			Usikkert hvor lenge driften varte.
	1780 - 1785	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Chr. Ziener og andre
			usikkert hvor lenge det var drift.
	1863 - 1868	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Bratsberg Mining Co. Ltd.
	1868 - 1873	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Bratsberg Mining Co. Ltd.

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Guldnes kobberverk (også kjent som Gullnes, Golmsberg, Goldnæsberg, Holmsberg, Zoltnesberg og Sundsberg) Hovedmineraliseringen er kobberkis og bornitt. Svovelkis er underordnet eller manlger og jernglans er observert.

Historikk

Driften på Gullnes begynte så tidlig som i 1524 og det var biskop Mogens fra Hamar som sto for driften. Denne første driften opphørte imidlertid i 1537 da biskopen ble fengslet på grunn av reformasjonen. Kongen, Christian III forsøkte å selge verket, men ombestemte seg og ville drive det for statens regning. Han hentet derfor inn tyske bergfolk som fikk en del privilegier, blant annet skulle bøndene gi dem både mat og hus. Dette førte til et bondeopprør som endte med at fem bønder ble halshugget i 1540 og andre måtte betale med pliktarbeid ved gruvene. Driften gikk bra utover i 1540-årene og mer enn 100 tyske bergfolk skal ha ankommet i 1542. Malmen var rik i både sølv og kobber og den såkalte Guldnesdaleren i sølv ble produsert i årene 1543-1546. Driften gikk ned og ble stoppet i 1552. I 1558 fikk 3 bergfolk retten til drift i 20 år, men det vites ikke om det var noen drift i denne tiden. Drift ble gjenopptatt i 1606 og varte fram til 1619. Da skjedde et ras i Kongsgruben som førte til at syv tyske bergfolk ble innesperret i gruva. Disse døde av sult etter at man en periode hadde forsøkt å holde dem i live ved å trille erter inn gjennom åpninger mellom steinene. Det skal deretter ha vært drift i perioden 1634-1639. I 1691 tok en kjøpmann fra Skien opp driften som varte fram til 1707, da han hadde tapt 8000 riksdaler. Han bygde for øvrig en smeltehytte. I 1759 ble ny drift igangsatt av bergmesteren Adam Ziener og betydelige mengder sølv og kobber ble levert til Kongsberg. Driften varte imidlertid bare noen få år. Driften kom deretter i gang igjen ca. 1780 ved marscheider Chr. Ziener og et par andre gruvefolk. Det var drift i Pernille- og Lovisegruben og det ble funnet en god del gedigent sølv og såkalt rødgyldenerts (sølvsulfosaltene pyrargyritt og/eller proustitt). Driften var kortvarig. Det engelske selskapet Bratsberg Mining Co. Ltd. Gjenopptok driften ca.1863 som varte fram til 1868. Noe undersøkelsesdrift var det i de etterfølgende fem år. Etter det har det ikke vært noen drift i gruvene.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Støren, R. , 1943

	Guldnes Kobberverk

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 607;7 sider

Abstrakt:

Rapporten bygger på en befaring av det over 420 år gamle bergverksanlegget Guldnes Kobberverk, og beskriver forekomstens beliggenhet, geologi, mineralogi, samt omtale av anlegg og bygninger og ruiner fra tidligere tiders drift. Verket har hatt flere anleggs- og driftsperioder siden starten først på 1500-tallet. Guldnesforekomstene opptrer langs en bruddlinje (forkastning) i kvartsitt, ledsaget av to eller flere grønnsteinsganger i en breksjesone. Malmineralene er kobberkis, bornitt og små mengder svovelkis. Rapporten vier imidlertid størst plass til en historisk oversikt over epoken 1520-1540, rundt verkets første oppstart.

Carstens, C. W. , 1941

	Das Kupfervorkommen von Guldnes in Telemark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 877;7 sider

Abstrakt:

I rapporten beskrives den sølvrike kobberforekomsten. Ut fra feltbefaring, mikroskopering og bergartsanalyser, omtales geologi, mineralogi, omvandlinger, gehalter og mektigheter. Forf. fraråder videre undersøkelser pga. at: 1. Malmsonene synes å være av meget begrenset størrelse. 2. Forekomstens geologi taler for en lokal utvikling av malmsonene, med begrenset utstrekning mot dypet. 3. Malmen synes forholdsvis kobberfattig, på tross av enkelte lokale anrikninger. 4. Forekomstens beliggenhet er avsides og i transportmessig henseende ubekvem.

Nielsen, N. A. , 1965

	Vedrørende Guldnes kobberverk, Seljord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6473;4 sider

Abstrakt:

Rapporten er formet som et erstatningskrav fra forekomstens rettighetshaver pga. oppdemming av Sundsbarmvannet. Første del av rapporten er sitat fra R. Størens rapport av 1943, Bergarkivet nr. 607, og omtaler forekomstens geologi, mineralogi, samt en oversikt over de viktigste driftsperioder. Guldnesforekomstene opptrer langs en bruddlinje (forkastning) i kvartsitt, ledsaget av to eller flere grønnsteinsganger i en breksjesone. Malmmineralene er kobberkis og bornitt. Forfatter fremsetter i rapporten krav om at utgangspumktet for gruvedrift skal være det samme etter som før oppdemmingen, og at dette har lite eller intet med spørsmålet med drivverdighet å gjøre.

Vogt, J.H.L. , 1887

	Norske ertsforekomster. Forekomsten ved Guldnes.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3923;4 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler geologien rundt forekomstene, mineraliseringenes forhold til sidebergartene og selve forekomstene. Ertsen, kobberkis og broget kobber, sitter i et fint forgrenet nettverk av kvarts-kalkspatårer, som tilsammen danner et langt og temmelig bredt ertsdrag. Det gjennomsetter en kvartsskifer og løper parallelt med et sett grønnsteinsganger. Rapporten konkluderer med at forekomsten har temmelig stor utstrekning, at det er mye erts tilstede, og at brytingen i de store brudd alltid vil komme til å falle billig, men allikevel vil arbeidet neppe kunne lønne seg, da ertsen er så spredt og fint fordelt.

, 1903

	Guldnes kobberverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3919;2 sider

Abstrakt:

Rapporten oppsummerer verkets aktiva: Skogen, gruvene, bygninger og oppredningsverk, samt at den vurderer drivverdighets-spørsmålet. Rapporten konkluderer med at det er umulig å si noe om disse eldgamle gruvers drivverdighet, i den tilstand de nå befinner seg. Kun ved et større opprydningsarbeid i de gjenraste stoller og synker kan dette bedømmes. Malmen synes å forekomme spredt og innsprengt over et større areal.At det foreligger betydelige mengder av vaskemalm som kan brytes billig, er sikkert nok, men den på stedet værende mangel på drivkraft vil vanskeliggjøre et slikt anlegg.

, 1890

	Befaring av kobbergrubene på Guldnes ved Sundbarmvandet i Seljord prestegjeld den 18. okt. 1866.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2786;4 sider

Abstrakt:

Rapporten er delt i fire: Resultater fra tre befaringer i 1866,-68 og -69, samt bergmesterens årsberetning fra 1888 og -89. Fra befaringene rapporteres det som er gjort av drifts- og anleggsarbeider i inneværende år. Forf. konkluderer med at det ved Guldnes er store mengder erts tilstede, men av så fattig gehalt, at nesten all utbrutt malm må underkastes oppredning. Det vil derfor avhenge av denne prosessens pris og fullkommenhet hvorvidt drift vil lønne seg. Bergmesterens årsberetninger tar for seg de påbegynte undersøkelser om hvorvidt drift igjen kan lønne seg. Disse undersøkelser har ikke ledet til avgjørende resultater.

	Guldnes grube. Topografisk oversiktskart, 1:50 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 427

	Guldnes grube. Topografisk oversiktskart, 1:50 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 427

	Guldnes copper mine.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4084;3 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omhandler gruvens historie, geologi, malmkvalitet, produksjonskostnader, antatt profitt, samt beskrivelse av to malmkropper. I rapporten antas mineraliseringene, som er sølvholdig kobberkis-bornittmalm, å være av stor utstrekning. Malm produsert i 1868 og -69 holdt minst 3% Cu og 2 unz/t. Ag.

	Guldnes grube. Oversiktskart over Ø. Telemark, 1:200 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 428

Dons, Johannes A. , 1963

	De prekambriske bergarter i Telemark, I. Gruber og skjerp innen gradeteigkart E36V Kviteseid.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.216;1-80 sider

Abstrakt:

Approximately 115 mines and claims have been examined in the years 1941-1961 during regional geological mapping of the Kviteseid quadrangle. The map area covers a part of the "Thelemark-Sætersdal ore province" established by prof. J.H.L. Vogt in 1886. The oldest mine in the area, opened in the year 1524, was worked for silver bearing chalcopyrite and bornite. Other mines have been worked for gold, native copper and silver, molybdenite, galena, arsenopyrite, bismuthinite. All the mines have long since been abandoned and most of the surface workings are overgrown and difficult to find. The 15 native copper and silver deposits (which also contain vanadium minerals) form a separate group. They are all situated along the contact between a sandstone and an overlying basalt, the ore being confined to the sandstone. Most of the other deposits are of Quartz vein type. In quartzites which cover the greatest part of the map area, most of the quartz veins are barren. The great abundance of ore minerals in quartz veins in basic lavas and basic sills may be due to favourable pH conditions in these rocks. The galena deposits are found within a limited area close to a penetrating granite. The ore mineral paragenese in some of the deposits may have been formed under hypothermal to mesothermal conditions whereas other possibly originated at lower temperatures.

Navn på lokalitet: Pernillegruben

(Objekt Id: 40621 5,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Telemark

Kommune:

Seljord (4022)

Kart 1:50000:

Åmotsdal (1514-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

468947 m.

Nord:

6599438 m.

Lengdegrad:

8.4510010

Breddegrad:

59.5321510

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Ag

Navn på lokalitet: Dagbrudd

(Objekt Id: 40622 5,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Telemark

Kommune:

Seljord (4022)

Kart 1:50000:

Åmotsdal (1514-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

468935 m.

Nord:

6599524 m.

Lengdegrad:

8.4507930

Breddegrad:

59.5329310

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Ag

Navn på lokalitet: Skjæring

(Objekt Id: 40623 5,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Telemark

Kommune:

Seljord (4022)

Kart 1:50000:

Åmotsdal (1514-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

468922 m.

Nord:

6599567 m.

Lengdegrad:

8.4505570

Breddegrad:

59.5333160

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Ag

Navn på lokalitet: Charlestonstollen

(Objekt Id: 40624 5,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Telemark

Kommune:

Seljord (4022)

Kart 1:50000:

Åmotsdal (1514-2)

Kart 1:250000:

Skien

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

469014 m.

Nord:

6599551 m.

Lengdegrad:

8.4521860

Breddegrad:

59.5331710

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis Cu Ag

---

Faktaarket ble generert 05.07.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse